Åpent møte om EU og EØS
Troms Nei til EU inviterte torsdag 24. august stortingskandidater til åpent debattmøte om EU og EØS. 24 tilhørere møtte opp, panelet besto av Rikke Håkstad (Senterpartiet), Nikolai Skogan (Kristelig Folkeparti), Jens Ingvald Olsen (Rødt), Ragnhild Berg Nilsen (Høyre), Kristian P Wilsgård (Fremskrittspartiet), Mikal Nerberg (Miljøpartiet De Grønne), Torbjørn Bongo (Arbeiderpartiet) og Bjarne Rohde (Sosialistisk Venstreparti).
Bakgrunnen for møtet blei lagt fram av møtelederen som blant anna påpekte at LO-kongressen har stilt krav som er uforenlige med EU-retten, der ILO-konvensjonen må vike. Han framholdt videre at Norge er i ferd med å bli et løsarbeidersamfunn der velferdsprofittørene har et sugerør i statskassa. I tillegg nevnte han Fremskrittspartiet som har blitt et neiparti og Brexit som kan bety nye muligheter for Norge.
SP, Rødt, SV og FrP hadde et klart standpunkt mot EU-medlemskap. Rødt, SV og Sp mente EØS-avtalen må erstattes av en handelsavtale. Debatten blei dominert av uenigheten om EØS-avtalen. Høyre mente tida ikke er inne for å si opp avtalen og hevda at den er viktig fordi den sikrer markedstilgang og arbeidsplasser. Kandidaten fra KrF var også opptatt av adgangen til EU-markedet og mente en oppsigelse av EØS-avtalen vil være en ulykke for kysten og Nord-Norge. SP ville ha ei regjering som ikke godtar alle lover og forordninger som kommer fra EU. SV mente avtalen ikke er demokratisk og vil si den opp for å sette grenser for markedet og slutte å abonnere på Høyrepolitikk. Rødt hevda at de som ikke vil ut av EØS, er tilhengere av at kapitalen skal få utfolde seg.
Flere av deltakerne i paneldebatten uttrykte likevel bekymring for konsekvenser av avtalen som sosial dumping og kabotasje. FrP mente EØS-avtalen bør reforhandles, de er bekymra for kabotasjeproblemene og ønsker grensekontroll. De betrakter EU som en handelspartner som ikke kan overstyre det norske samfunnet, men mente at det nytter å slåss mot EU-byråkratiet. MdG ønska ikke å fokusere på EØS. AP er for EØS, men innså at avtalen ikke er uproblematisk, de mente de største problemene er arbeidsinnvandring og sosial dumping, men hevda at EØS har et handlingsrom der en kan samarbeide om løsninger på disse problemene. De vil sette i verk tiltak mot sosial dumping og mener fordelene ved EØS-avtalen er større enn ulempene. Rødt framholdt at sosial dumping har store konsekvenser for vanlige arbeidsfolk, og at EØS-avtalen er en husmannskontrakt der Norge ensidig må inkorporere lover og regelverk i norsk lovgiving. SP påpekte at Norge kan ta kontroll over arbeidsinnvandringa dersom EØS-avtalen sies opp. Kandidaten fra SV refererte en uttalelse fra landsmøtet til Handel og Kontor der det sies at det er uakseptabelt at arbeidslivspolitikken styres av organer utafor Norge.
MDG var opptatt av miljøspørsmål og framholdt at Norge har økt utslippene med 4% mens EU har kutta dem med 20%. De mente Norge ikke har klart å omstille seg når det gjelder oljenæringa, og at det er norske politikere som er problemet, ikke EØS. I tillegg hevda de at EU-medlemskap ikke er noe aktuelt tema, og at en må prioritere miljøavtaler. Rødt uttrykte overraskelse over standpunktene til MdG og framholdt at EU ikke er noe miljøeksempel, de tvinger Norge til å anvende atomkraft fra Frankrike og kullkraft fra Tyskland framfor elektrisitet som energikilde. Både Rødt og SV mente Norge kan ha strengere miljøregler også uten EØS-avtalen. AP hevda at klimapolitikken til EU vil medføre kostnader for bedriftene, og at EØS er et organ
som kan tvinge medlemsnasjonene til å følge opp. De frammøtte var også opptatt av EØS-avtalen. Eli Berg stilte spørsmål ved muligheten for å reforhandle avtalen i forhold til grunnleggende prinsipper i EU som fri flyt av varer og tjenester. Arnhild Lindholm framheva at den utenlandske transportbransjen ikke følger norske lover og regler, og påpekte at Norge kan selge fisk til EU uten EØS-avtalen. Arne Overrein uttrykte bekymring for den negative utviklinga på det norske arbeidsmarkedet. Han viste til en NRK-dokumentar om polske arbeidere og de forholdene de levde og arbeida under i Norge, og mente AP burde fokusere mer på denne utviklinga av arbeidslivet i Norge.