4 GODE GRUNNER

for at Norge skal si NEI TIL EU:
4-reasons_01

Utenfor EU kan vi ha et folkestyre hvor folk deltar og politikerne står til ansvar for velgerne.

Ønsket om et levende demokrati var den viktigste grunnen til at folk i Norge stemte nei til EU-medlemskap i 1994.

Siden den gang har EUs demokratiske problemer økt. Myndighet over stadig nye områder overføres fra nasjonalstatene til EU, og innbyggerne i EU har liten oversikt over hva som skjer bak de lukkete dørene i Brussel. I 2014 stemte bare 42,5 prosent av velgerne ved valget til EU-parlamentet. Utenfor EU kan vi ha et folkestyre hvor folk deltar og politikerne står til ansvar for velgerne.


4grunner-solidaritet

I Verdens handelsorganisasjon er EU en pådriver for at de fattige landene skal tillate multinasjonale selskaper å etablere seg.

EU presser også på for at tidligere koloniland skal inngå urimelige frihandelsavtaler. Det betyr i praksis at u-landene hindres i å bygge opp egne velferdssamfunn og egen produksjon. EU har flere ganger kuttet i u-hjelpen. Den internasjonale bistandsorganisasjonen Oxfam har kritisert EU for å prøve å få balanse i egne budsjetter på bekostning av verdens fattigste. Som betingelse for bistanden kreves liberalisering og privatisering. EUs opptreden overfor verdens fattige betyr at Norge fortsatt bør stå utenfor unionen. Utenfor EU kan vi føre en solidarisk handels- og bistandspolitikk.


4grunner-handlefrihet

EU snakker oftere og oftere med bare én stemme i viktige internasjonale fora som FN.

Lisboatraktaten betyr at enda mer av utenrikspolitikken samordnes og unionen har fått en fast utenriksminister.

Sverige har endret stemmegivningen i FN etter at landet ble EU-medlem. Tidligere stemte Sverige like ofte med land fra sør som fra nord. Som EU-medlem stemmer Sverige nesten aldri med sør. At EU ensretter utenrikspolitikken er et viktig argument mot norsk medlemskap. Utenfor EU kan Norge være en selvstendig stemme i verden.


4grunner-miljo

EU løser ikke miljø- og klimaproblemene. EUs ønske om økt økonomisk vekst fører til sentralisering og stordrift.

Det leder til overforbruk av ressurser, økt transport og forurensning. EU er for lite for de store, globale miljøproblemene, og for stort for de lokale.

Miljø er et viktig nei-argument. Utenfor EU kan vi fremme miljø og utvikling i internasjonale organer som FN, der EU tenker fri flyt. Et eksempel på at Norge har tatt rollen som brobygger og initiativtaker er de internasjonale klimaforhandlingene.

RELATERT

Les om andre temaer i Kunnskapsbank

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

EUs klimapolitikk er hvilepute for Norge  

22. sep. 2020

I stedet for å sette konkrete mål for hvor mye Norge skal kutte i egne klimagassutslipp har Norge gått via EU-systemet for å oppfylle Paris-forpliktelsene. Dette har blitt en hvilepute som utsetter vår egen klimaomstilling, mens vi venter på at EU skal kutte utslipp.  

Klima for handling?

18. sep. 2020

Nei til EU utgir innføringshefte om EUs klimapolitikk, og det hendige heftet skal ut i skoler over hele landet.

EUs bioenergisatsning gir økte utslipp

04. sep. 2020

Over 60 % av EUs «fornybare» energiproduksjon, bygger på brenning av biomasse (hovedsakelig pellets) til energiformål. Gjennom fornybardirektivet som ble revidert i 2018 definerer EU denne energikilden som 100 % karbonnøytral. Å regne bioenergi som en nullutslippskilde har imidlertid lite faglig hold.

Grunnlovsvurdering med tvilsom konklusjon

01. sep. 2020

Lovavdelingen støtter seg tungt på Samferdselsdepartementets framstilling av EUs fjerde jernbanepakke, og har levert en grunnlovsvurdering som ikke kan være siste ord i striden om hvor inngripende myndighetsoverføringen til EU er.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

bli-medlem

Bli medlem!

Medlemmene er Nei til EUs største styrke. Med i overkant av 22 000 medlemmer i ryggen har vi tyngde når vi sier nei til norsk EU-medlemskap, og vi blir hørt.

Selv om medlemskapsdebatten ikke er dagsaktuell i dag, trenger derfor Nei til EU alle de medlemmene vi kan få for at våre krav om mindre EU-tilpasning skal bli hørt.