4 GODE GRUNNER

for at Norge skal si NEI TIL EU:
4-reasons_01

Utenfor EU kan vi ha et folkestyre hvor folk deltar og politikerne står til ansvar for velgerne.

Ønsket om et levende demokrati var den viktigste grunnen til at folk i Norge stemte nei til EU-medlemskap i 1994.

Siden den gang har EUs demokratiske problemer økt. Myndighet over stadig nye områder overføres fra nasjonalstatene til EU, og innbyggerne i EU har liten oversikt over hva som skjer bak de lukkete dørene i Brussel. I 2014 stemte bare 42,5 prosent av velgerne ved valget til EU-parlamentet. Utenfor EU kan vi ha et folkestyre hvor folk deltar og politikerne står til ansvar for velgerne.


4grunner-solidaritet

I Verdens handelsorganisasjon er EU en pådriver for at de fattige landene skal tillate multinasjonale selskaper å etablere seg.

EU presser også på for at tidligere koloniland skal inngå urimelige frihandelsavtaler. Det betyr i praksis at u-landene hindres i å bygge opp egne velferdssamfunn og egen produksjon. EU har flere ganger kuttet i u-hjelpen. Den internasjonale bistandsorganisasjonen Oxfam har kritisert EU for å prøve å få balanse i egne budsjetter på bekostning av verdens fattigste. Som betingelse for bistanden kreves liberalisering og privatisering. EUs opptreden overfor verdens fattige betyr at Norge fortsatt bør stå utenfor unionen. Utenfor EU kan vi føre en solidarisk handels- og bistandspolitikk.


4grunner-handlefrihet

EU snakker oftere og oftere med bare én stemme i viktige internasjonale fora som FN.

Lisboatraktaten betyr at enda mer av utenrikspolitikken samordnes og unionen har fått en fast utenriksminister.

Sverige har endret stemmegivningen i FN etter at landet ble EU-medlem. Tidligere stemte Sverige like ofte med land fra sør som fra nord. Som EU-medlem stemmer Sverige nesten aldri med sør. At EU ensretter utenrikspolitikken er et viktig argument mot norsk medlemskap. Utenfor EU kan Norge være en selvstendig stemme i verden.


4grunner-miljo

EU løser ikke miljø- og klimaproblemene. EUs ønske om økt økonomisk vekst fører til sentralisering og stordrift.

Det leder til overforbruk av ressurser, økt transport og forurensning. EU er for lite for de store, globale miljøproblemene, og for stort for de lokale.

Miljø er et viktig nei-argument. Utenfor EU kan vi fremme miljø og utvikling i internasjonale organer som FN, der EU tenker fri flyt. Et eksempel på at Norge har tatt rollen som brobygger og initiativtaker er de internasjonale klimaforhandlingene.

reLATERT

Les om andre temaer i Kunnskapsbank

Klassiske nei-skjorter til superpris

23. aug. 2019

Nå har vi funnet skjulte skatter i kjelleren! T-skjortene, med motiv som «Verda er større enn EU», blir nå solgt i nettbutikken til hundre kroner, inkludert frakt.

Kjempedugnad på Arendalsuka

22. aug. 2019

Med 1258 arrangement, 80 000 besøkende i Arendal i løpet av uka, og med flott vær de fleste av dagene i år også, ble Arendalsuka et gedigent arrangement i demokratiets tegn.

25 år siden «Tokt mot EU»

20. aug. 2019

I dag, 20. august, er det 25 år siden «Tokt mot EU» la til Rådhuskaia i Oslo etter å ha besøkt nær femti steder på veien fra Trondheim.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Ny kamp mot ACER

19. aug. 2019

I vår vedtok ministerrådet EUs fjerde energimarkedspakke. Dette bekrefter ytterligere en gang at energien skal styres enda mer fra EU. ACER som var en del av den tredje energipakke, vil få mer makt. Medlemslandene i EU må implementere den nye energipakka i eget lovverk, og implementeringen vil også komme til behandling i Stortinget p.g.a. vår EØS-avtale.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

bli-medlem

Bli medlem!

Medlemmene er Nei til EUs største styrke. Med i overkant av 22 000 medlemmer i ryggen har vi tyngde når vi sier nei til norsk EU-medlemskap, og vi blir hørt.

Selv om medlemskapsdebatten ikke er dagsaktuell i dag, trenger derfor Nei til EU alle de medlemmene vi kan få for at våre krav om mindre EU-tilpasning skal bli hørt.