Våre viktigste argumenter

for at Norge skal si NEI TIL EU:

Vil du bidra i kampen for folkestyre, solidaritet og miljø? Medlemmene er Nei til EUs største styrke. Med rundt 20 000 medlemmer i ryggen har vi tyngde når vi sier nei til norsk EU-medlemskap, og vi blir hørt. Vi vil ha deg med på laget!

Folkestyre

Folkestyre

Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli medlem av EU, og mot at det norske samfunnet skal tilpasses til den samfunnsformen EU-systemet innebærer.

47 hval.jpg

Grunnlaget for vårt samfunn er vårt folkestyre. Når beslutningene tas av folkevalgte organer – Stortinget, fylkestinget eller kommunestyret – tar vi vare på demokratiet, og vi kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon.

Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon. Det skal være makt der folk bor. Vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet etter de store EU-landenes interesser, i maktsentra uten effektiv folkevalgt kontroll.

Den vestlige verden kan ikke fortsette dagens vekstpolitikk, med et stadig økende ressursforbruk og forurensing. Ved å prøve ut alternativer til dagens økonomi kan en skape bærekraftig utvikling i verdensmålestokk. Norge må ha handlefrihet til å føre en slik politikk. 

Den viktigste tilpasningen til EU-samfunnsformen har til nå skjedd gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen praktiseres slik at den legger bånd på den politiske handlefriheten på et økende antall politikkområder.

Det nasjonale handlingsrommet innenfor EØS-avtalen blir stadig trangere. Handlingsrommet er innbakt i avtalens konstruksjon, også kalt to-pilarsystemet. Dette systemet, der EU-pilaren og EFTA-pilaren formelt er likeverdige, er nå i oppløsning ved at stadig flere beslutninger tas av overnasjonale byråer.

Nei til EU arbeider derfor med å få erstattet EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale.


Solidaritet.png

Solidaritet 

EU er ikke et solidaritetsprosjekt. Det kommer tydelig fram når en ser på EUs flyktningpolitikk, handelspolitikk og politikk på energi og klima. 

19 solidaritet_festning.jpg

Gjennom Schengen-avtalen knyttes Norge til en usolidarisk behandling av flyktninger og asylsøkere som kommer til Europa. Schengen fjerner de indre landegrensene, samtidig som de ytre grensene forsterkes. Frontex, EUs myndighet for grensekontroll, er blitt kritisert av humanitære organisasjoner for å hindre flyktninger fra å kreve vern eller asyl. Hvert år dør over i gjennomsnitt 2400 mennesker på flukt over Middelhavet, og EUs eneste svar er å gjøre det enda vanskeligere å søke trygghet på lovlig vis.

EUs handelspolitikk overfor fattige land er preget av at EU tar del i et ressurskappløp ut fra europeiske storselskapers økonomiske interesser. Land i sør gis ikke mulighet til demokratisk forankret utvikling med sikte på å bygge egen industri og institusjoner.

EUs energi- og klimapolitikk fører til tiltak som skaper økte utslipp eller miljøbelastninger andre steder i verden. EU arbeider også for å hente mye mer energi, mineraler og andre ressurser fra blant annet Nord-Afrika. Ofte vil dette skje på bekostning av økonomisk og bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene. 

Å stå utenfor EU er en forutsetning for at Norge fortsatt kan føre en selvstendig, solidarisk flyktning- og handelspolitikk og tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora.

Nei til EU ønsker samhold og samhørighet mellom folk på tvers av kontinenter og verdensdeler. Internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater er en forutsetning for en solidarisk verden. Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Verden er et større fellesskap enn det EU kan tilby.

 
Miljø.png

Miljø

EU løser ikke miljø- og klimaproblemene. EUs ønske om økt økonomisk vekst fører til sentralisering og stordrift.

39 salmonellakorv.jpg

Det leder til overforbruk av ressurser, økt transport og forurensning. EU er for lite for de store, globale miljøproblemene, og for stort for de lokale.

Nei til EU ønsker en ambisiøs og folkelig forankret klimapolitikk som utvikler lokale løsninger og kutter utslipp hjemme. Norge har valgt å følge EUs klimapolitikk, både som del av EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU om andre sektorer. På grunn av EØS-avtalen måtte Norge senke miljøstandardene for blant annet kjemikalier og tilsetningsstoffer i importerte næringsmidler. Der vi tidligere lå foran EU og hadde en strengere politikk på tilsetningsstoffer, har vi nå en passiv holdning og venter på at EU skal komme med forslag. 

Hvordan skal målet om klimanøytralitet være mulig å nå i et system der fri flyt av varer og tjenester og krav om økonomisk vekst overstyrer alt, og hva vil dette vil si for våre muligheter til å velge gode klimaløsninger i Norge? Ingenting er grønnere og mer ressurssparende enn kortreist mat, kortreist strøm og industrivarer produsert med vannkraft eller andre ikke-fossile kilder. 

Klima- og miljøproblemene er globale, og verden er større enn EU. 

RELATERT

Les om andre temaer i Kunnskapsbank

Union og utopia

28. feb. 2024

Hva kunne vært mulig med et ganske annet politisk flertall i EU?

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Naturen taper på et mineralkappløp

26. jan. 2024

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

bli-medlem

Bli medlem!

Medlemmene er Nei til EUs største styrke. Med i overkant av 22 000 medlemmer i ryggen har vi tyngde når vi sier nei til norsk EU-medlemskap, og vi blir hørt.

Selv om medlemskapsdebatten ikke er dagsaktuell i dag, trenger derfor Nei til EU alle de medlemmene vi kan få for at våre krav om mindre EU-tilpasning skal bli hørt.