4 GODE GRUNNER

for at Norge skal si NEI TIL EU:
4-reasons_01

Utenfor EU kan vi ha et folkestyre hvor folk deltar og politikerne står til ansvar for velgerne.

Ønsket om et levende demokrati var den viktigste grunnen til at folk i Norge stemte nei til EU-medlemskap i 1994.

Siden den gang har EUs demokratiske problemer økt. Myndighet over stadig nye områder overføres fra nasjonalstatene til EU, og innbyggerne i EU har liten oversikt over hva som skjer bak de lukkete dørene i Brussel. I 2014 stemte bare 42,5 prosent av velgerne ved valget til EU-parlamentet. Utenfor EU kan vi ha et folkestyre hvor folk deltar og politikerne står til ansvar for velgerne.


4grunner-solidaritet

I Verdens handelsorganisasjon er EU en pådriver for at de fattige landene skal tillate multinasjonale selskaper å etablere seg.

EU presser også på for at tidligere koloniland skal inngå urimelige frihandelsavtaler. Det betyr i praksis at u-landene hindres i å bygge opp egne velferdssamfunn og egen produksjon. EU har flere ganger kuttet i u-hjelpen. Den internasjonale bistandsorganisasjonen Oxfam har kritisert EU for å prøve å få balanse i egne budsjetter på bekostning av verdens fattigste. Som betingelse for bistanden kreves liberalisering og privatisering. EUs opptreden overfor verdens fattige betyr at Norge fortsatt bør stå utenfor unionen. Utenfor EU kan vi føre en solidarisk handels- og bistandspolitikk.


4grunner-handlefrihet

EU snakker oftere og oftere med bare én stemme i viktige internasjonale fora som FN.

Lisboatraktaten betyr at enda mer av utenrikspolitikken samordnes og unionen har fått en fast utenriksminister.

Sverige har endret stemmegivningen i FN etter at landet ble EU-medlem. Tidligere stemte Sverige like ofte med land fra sør som fra nord. Som EU-medlem stemmer Sverige nesten aldri med sør. At EU ensretter utenrikspolitikken er et viktig argument mot norsk medlemskap. Utenfor EU kan Norge være en selvstendig stemme i verden.


4grunner-miljo

EU løser ikke miljø- og klimaproblemene. EUs ønske om økt økonomisk vekst fører til sentralisering og stordrift.

Det leder til overforbruk av ressurser, økt transport og forurensning. EU er for lite for de store, globale miljøproblemene, og for stort for de lokale.

Miljø er et viktig nei-argument. Utenfor EU kan vi fremme miljø og utvikling i internasjonale organer som FN, der EU tenker fri flyt. Et eksempel på at Norge har tatt rollen som brobygger og initiativtaker er de internasjonale klimaforhandlingene.

RELATERT

Les om andre temaer i Kunnskapsbank

Mer myndighet til ACER

26. nov. 2020

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene, også om landet selv ikke gir samtykke.

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

Trussel mot norsk industri

16. nov. 2020

Energipakke 4 truer industrien og overlater kontroll med arvesølvet til EU.

Ta tilbake styringen av strømmen – nei til Energipakke 4 

11. nov. 2020

Energipakke 3 utløste en kraftig EØS-debatt, og rett etter nyttår skal Høyesterett vurdere Nei til EUs søksmål om at Stortingets ACER-vedtak er i strid med Grunnloven. 

Nei til EU krever nasjonal råderett over klimapolitikken og norsk natur 

11. nov. 2020

EUs arbeid for å redusere klimagassutslipp er ikke tilstrekkelig for å nå unionens egne mål, og innsatsen er langt fra tilstrekkelig i den klimakrisen verden står i.  

Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

11. nov. 2020

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

bli-medlem

Bli medlem!

Medlemmene er Nei til EUs største styrke. Med i overkant av 22 000 medlemmer i ryggen har vi tyngde når vi sier nei til norsk EU-medlemskap, og vi blir hørt.

Selv om medlemskapsdebatten ikke er dagsaktuell i dag, trenger derfor Nei til EU alle de medlemmene vi kan få for at våre krav om mindre EU-tilpasning skal bli hørt.