Våre viktigste argumenter

for at Norge skal si NEI TIL EU:

Vil du bidra i kampen for folkestyre, solidaritet og miljø? Medlemmene er Nei til EUs største styrke. Med rundt 20 000 medlemmer i ryggen har vi tyngde når vi sier nei til norsk EU-medlemskap, og vi blir hørt. Vi vil ha deg med på laget!

Folkestyre

Folkestyre

Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli medlem av EU, og mot at det norske samfunnet skal tilpasses til den samfunnsformen EU-systemet innebærer.

47 hval.jpg

Grunnlaget for vårt samfunn er vårt folkestyre. Når beslutningene tas av folkevalgte organer – Stortinget, fylkestinget eller kommunestyret – tar vi vare på demokratiet, og vi kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon.

Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon. Det skal være makt der folk bor. Vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet etter de store EU-landenes interesser, i maktsentra uten effektiv folkevalgt kontroll.

Den vestlige verden kan ikke fortsette dagens vekstpolitikk, med et stadig økende ressursforbruk og forurensing. Ved å prøve ut alternativer til dagens økonomi kan en skape bærekraftig utvikling i verdensmålestokk. Norge må ha handlefrihet til å føre en slik politikk. 

Den viktigste tilpasningen til EU-samfunnsformen har til nå skjedd gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen praktiseres slik at den legger bånd på den politiske handlefriheten på et økende antall politikkområder.

Det nasjonale handlingsrommet innenfor EØS-avtalen blir stadig trangere. Handlingsrommet er innbakt i avtalens konstruksjon, også kalt to-pilarsystemet. Dette systemet, der EU-pilaren og EFTA-pilaren formelt er likeverdige, er nå i oppløsning ved at stadig flere beslutninger tas av overnasjonale byråer.

Nei til EU arbeider derfor med å få erstattet EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale.


Solidaritet.png

Solidaritet 

EU er ikke et solidaritetsprosjekt. Det kommer tydelig fram når en ser på EUs flyktningpolitikk, handelspolitikk og politikk på energi og klima. 

19 solidaritet_festning.jpg

Gjennom Schengen-avtalen knyttes Norge til en usolidarisk behandling av flyktninger og asylsøkere som kommer til Europa. Schengen fjerner de indre landegrensene, samtidig som de ytre grensene forsterkes. Frontex, EUs myndighet for grensekontroll, er blitt kritisert av humanitære organisasjoner for å hindre flyktninger fra å kreve vern eller asyl. Hvert år dør over i gjennomsnitt 2400 mennesker på flukt over Middelhavet, og EUs eneste svar er å gjøre det enda vanskeligere å søke trygghet på lovlig vis.

EUs handelspolitikk overfor fattige land er preget av at EU tar del i et ressurskappløp ut fra europeiske storselskapers økonomiske interesser. Land i sør gis ikke mulighet til demokratisk forankret utvikling med sikte på å bygge egen industri og institusjoner.

EUs energi- og klimapolitikk fører til tiltak som skaper økte utslipp eller miljøbelastninger andre steder i verden. EU arbeider også for å hente mye mer energi, mineraler og andre ressurser fra blant annet Nord-Afrika. Ofte vil dette skje på bekostning av økonomisk og bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene. 

Å stå utenfor EU er en forutsetning for at Norge fortsatt kan føre en selvstendig, solidarisk flyktning- og handelspolitikk og tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora.

Nei til EU ønsker samhold og samhørighet mellom folk på tvers av kontinenter og verdensdeler. Internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater er en forutsetning for en solidarisk verden. Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Verden er et større fellesskap enn det EU kan tilby.

 
Miljø.png

Miljø

EU løser ikke miljø- og klimaproblemene. EUs ønske om økt økonomisk vekst fører til sentralisering og stordrift.

39 salmonellakorv.jpg

Det leder til overforbruk av ressurser, økt transport og forurensning. EU er for lite for de store, globale miljøproblemene, og for stort for de lokale.

Nei til EU ønsker en ambisiøs og folkelig forankret klimapolitikk som utvikler lokale løsninger og kutter utslipp hjemme. Norge har valgt å følge EUs klimapolitikk, både som del av EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU om andre sektorer. På grunn av EØS-avtalen måtte Norge senke miljøstandardene for blant annet kjemikalier og tilsetningsstoffer i importerte næringsmidler. Der vi tidligere lå foran EU og hadde en strengere politikk på tilsetningsstoffer, har vi nå en passiv holdning og venter på at EU skal komme med forslag. 

Hvordan skal målet om klimanøytralitet være mulig å nå i et system der fri flyt av varer og tjenester og krav om økonomisk vekst overstyrer alt, og hva vil dette vil si for våre muligheter til å velge gode klimaløsninger i Norge? Ingenting er grønnere og mer ressurssparende enn kortreist mat, kortreist strøm og industrivarer produsert med vannkraft eller andre ikke-fossile kilder. 

Klima- og miljøproblemene er globale, og verden er større enn EU. 

RELATERT

Les om andre temaer i Kunnskapsbank

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

Sikkerhetspolitikk på 15 minutter

08. april 2024

På 15 minutter vil Heming Olaussen, medlem av Nei til EUs folkestyreutvalg, forklare hvorfor Norges sikkerhet best ivaretas utenfor EU, og uten tettere tilknytning til EUs militærunion.

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

bli-medlem

Bli medlem!

Medlemmene er Nei til EUs største styrke. Med i overkant av 22 000 medlemmer i ryggen har vi tyngde når vi sier nei til norsk EU-medlemskap, og vi blir hørt.

Selv om medlemskapsdebatten ikke er dagsaktuell i dag, trenger derfor Nei til EU alle de medlemmene vi kan få for at våre krav om mindre EU-tilpasning skal bli hørt.