– Tussete å motarbeide ein god brexit-avtale

Norske EU-tilhengarar åtvarar EU mot å gje britane ein god avtale. – Det er heilt vanvitig. Vi burde heie på britane, seier Sigbjørn Gjelsvik. Ein endeleg brexit-avtale skal vere klar mot slutten av 2018.

I april var Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant for Senterpartiet og tidlegare leiar i Nei til EU, med EFTA- og EØS-delegasjonen i Stortinget i London. Der var også stortingskollega Heidi Nordby Lunde (H) med. Ho er leiar i Europabevegelsen. Den norske delegasjonen møtte brexit-komitéen i Underhuset.

10 Sigbjørn Gjelsvik rådsmøtet 2018
Sigbjørn Gjelsvik

Sigbjørn Gjelsvik er oppteken av at britane skal få ein så god avtale med EU som mogleg, men Heidi Nordby Lunde meiner derimot at britane må anten få ein dårligare eller like god avtale som EØS etter brexit.

– Jeg er opptatt av norske, nasjonale interesser i EFTA og EØS, mens Senterpartiet ukritisk åpner døra for britene, sa Nordby Lunde til ABC Nyheter 9. april.

– Begynner EU å gi konsesjoner til Storbritannia, som andre ikke får, kan det skape splittelse i EU. For det er sikkert andre land som har krav fra egen befolkning om liknende goder, sa ho.

– Og for oss som EØS-land kunne det få samme virkning. Hvis britene får noe som oppfattes som gunstigere vilkår, vil EØS-land kreve det samme. På den annen side er det ikke sikkert at det britene oppfatter som en bedre avtale, fortoner seg som bedre for oss, heldt ho fram til avisa.

– Dersom britane får ein betre avtale med EU enn EØS, vil det vere eit høve for Noreg til å få ei betre løysing. Det er heilt tussete av norske politikarar å motarbeide det.
Sigbjørn Gjelsvik

Sigbjørn Gjelsvik innleidde om brexit på Nei til EUs rådsmøte 7. april.

– Dersom britane får ein betre avtale med EU enn EØS, vil det vere eit høve for Noreg til å få ei betre løysing. Det er heilt tussete av norske politikarar å motarbeide det, sa Gjelsvik.

– Norske EU-tilhengarar åtvarar EU om at britane ikkje må få ein betre avtale med EU enn EØS. Det er det reine vanvit. Vi burde heie på britane. Dei er eit viktig land for oss, ein alliert som vi eksporterer til og som vi deler hav med. Vi burde styrke samarbeidet, men så blir vi i staden oppfatta slik, sa han.

Brexit og EØS

10 helle_hagenau_oktober_2014
Helle Hagenau

Leiar i internasjonalt utval i Nei til EU, Helle Hagenau, innleidde også om brexit på rådsmøtet. Ho er oppteken av at brexit vil vere viktig i den norske EØS-debatten.

– Brexit har gjort det mogleg å diskutere EØS-avtalen på nytt i Noreg. Acer-debatten har flytta EØS-saka vidare, men det var folkerøystinga i Storbritannia som var det første steget, sa ho.

Sigbjørn Gjelsvik meiner dei norske EØS-tilhengarane ser på brexit med stor uro.

– Dersom Noreg skal kome ut av EØS, må det skje noko utanfor landet som gjev moment til debatten. Brexit er ei slik sak.

– Brexit kan vere med på å opne debatten, men det vil verte ein tøffare diskusjon om EØS dei næraste månadane. Statsminister Erna Solberg seier at EØS-tilhengarane må verte tøffare i forsvaret av avtalen. Dei opplevde Acer-kampen som ein kamp om heile EØS-avtalen, sa Gjelsvik.

– EØS-kampen vil hardne til, og då må vi vere enda betre budde på den grunnleggjande argumentasjonen om EØS.

– Noreg er også eit viktig land for Storbritannia. Og vil vere det i framtida, med mindre vi vel å snu ryggen til dei. Nei til EU bør også diskutere korleis vi skal samarbeide med Storbritannia når dei går ut av EU.

– Frå norsk side har ein vore for lite flinke til å bygge kontaktar og utnytte moglegheitene som opnar seg når dei går ut. Det er viktig at vi held fram med å bygge kontaktar i Storbritannia.

Handelsavtale eller EØS

Det er no snart to år sidan folkerøystinga 23. juni 2016, over eitt år sidan artikkel 50 vart utløyst 29. mars 2017 og mindre enn eitt år att til «Brexit Day» 29. mars 2019. Det er framleis svært uklart kva slags avtale Storbritannia vil få med EU.

– Det er heilt klart at brexit kjem til å skje. Dei diskuterer ikkje om brexit skal skje, men korleis det skal skje. Det er ein viktig milepæl i seg sjølv, sa Sigbjørn Gjelsvik.

– Britane går inn i forhandlingane med målet om å vinne tilbake nasjonal råderett. Vi veit ikkje kva avtalen dei kjem fram til vil vere, men det kan opne seg eit rom for å vinne tilbake meir sjølvråderett.

– Ein komite i underhuset har kome til at dersom arbeidet med å få til ein omfattande handelsavtale ikkje fører fram, kan Efta eller EØS vere eit alternativ.

Helle Hagenau meiner det er vanskeleg å sjå kva slags avtale det blir, men ho trur det vert ei form for handelsavtale.

– Endeleg avtale skal kome i oktober-november 2018. Eg har heile tida trudd det blir ein avtale. Begge sider har interesse av at det blir ein avtale.

– Både Labour og det konservative partiet seier at resultatet frå folkerøystinga skal respekterast. Dei er også samde om at det ikkje vert noka ny folkerøysting, og dei er samde om at Storbritannia ikkje skal vere med i EØS.

– I begge parlamentsgruppene er det grupper som er anti-brexit. Anten fordi dei er for EU eller fordi dei er tilhengjarar av britisk deltaking i den indre marknaden. Dette er eit lite mindretal hjå dei konservative og eit noko større mindretal i Labour. Men Jeremy Corbyn har etter kvart god kontroll på sitt parti, heldt ho fram.

– Eg tippar at eit fleirtal av Labour si gruppe vil røyste for avtalen, sidan dei har lovd dei skal respektere folkerøystinga.

– Ein endeleg avtale skal røystast over i parlamentet. Kva skjer om avtalen blir røysta ned? Mitt tips er at regjeringa går av og at det blir skrive ut nyval.

Stort bilete: I påvente av brexit gjer Storbritannia tilnærmingar til andre viktige handelspartnerar. På biletet frå eit møte i London i april talar statsminister Theresa May til regjeringssjefane frå Commonwealth-landa. Foto: Number 10

reLATERT

Se alle arrangementer

Bokomtale: EU sett fra venstre

14. jan. 2019

Den europeiske venstresida må kvitte seg med fantasien om at EU består av nøytrale institusjoner som kan fylles med en alternativ politikk til den rådende nyliberalismen. Det mener økonomen Costas Lapavitsas.

Nytt Vett-hefte: Har EU lært av finanskrisa?

07. jan. 2019

EU har som mål å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Når OECD tar til vettet

18. des. 2018

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet.

Vett 1-2019: EUs finansregler – en tikkende bombe?

17. des. 2018

Bankunion, finanstilsyn og kapitalmarkedsunion. Det er hovedstolpene i EUs finansielle union. Store deler av regelverket kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen.

Standpunkt 1-2019

12. des. 2018

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at debatten om EØS-avtalen har tatt en ny vending etter vedtaket i Fellesforbundets største avdeling, og kravet om ny EØS-utredning fra SV.

Informasjonskrigen trappes opp

11. des. 2018

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

Japansk storavis på besøk hos Nei til EU

05. des. 2018

Visst er Kathrine Kleveland en populær leder av Nei til EU, men det er ikke hver dag hun blir intervjuet av en av verdens aller største aviser.

Et solidarisk nei

27. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Kampen mot EU er en kamp for et mer solidarisk Europa.

Storbritannias skilsmisseavtale

21. nov. 2018

Nødvendig overgangsordning på veien ut av EU, eller mekanismer som holder Storbritannia under EUs myndighet? Det er spørsmålet i den uttredelsesavtalen som nå ligger på bordet.

Videoer fra "hvem styrer landene når markedet tar over"

20. nov. 2018

«Svaret er mer union. Hva var spørsmålet?»

20. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: EUs historie, hele veien fra Roma til Lisboa, er en historie om en stadig tettere union.