– Vi vil styre krafta vår sjølv!

Ei ny meiningsmåling viser at det norske folket seier eit klart nei til å underlegge norsk kraft under EU.

Meiningsmålinga, utført av Sentio for Nei til EU i november, viser at 44 prosent av dei spurte ikkje støttar at overvakingsorganet ESA på vegne av EUs energibyrå skal treffe vedtak om norsk straum og kraft. Berre 18 prosent av dei spurte støttar denne overføringa av suverenitet. Ein stor del av dei spurte, 38 prosent, veit ikkje om dei støttar ei slik suverenitetsoverføring.

Spørsmålet: «Overvåkingsorganet ESA i Brussel skal på vegne av EUs energibyrå treffe bindende vedtak om norsk strøm og kraft. Støtter du at Norge knytter seg til dette?»
Spørsmålet: «Overvåkingsorganet ESA i Brussel skal på vegne av EUs energibyrå treffe bindende vedtak om norsk strøm og kraft. Støtter du at Norge knytter seg til dette?»
(Kilde: Sentiomåling, november 2017)

Stor motstand i Frp

Det er fleirtal mot maktoverføring til EUs energibyrå i alle parti, men sterkast er motstanden i Frp, Raudt og Senterpartiet.

– Berre 12 prosent av Frp sine veljarar støttar tilslutting til EUs energibyrå, noko som må vere ei tankevekkjar for olje- og energiminister Terje Søviknes, som har sendt forslaget til Stortinget, seier Kathrine Kleveland, leiar i Nei til EU.

Meiningsmålinga viser at det også er fleirtal mot tilslutting til EUs energibyrå blant dei som svarer at dei støttar EØS-avtalen. Den einaste gruppa som er for å avgje suverenitet er EU-tilhengarane.

Kontroll over arvesølvet

Nei til EU tek framlegget om overføring av kontrollen over kraftsektoren svært alvorleg og mobiliserer til kampanje mot suverenitetsavståinga.

– Vi snakkar om å avgje kontrollen over vår viktigaste evigvarande ressurs, fossefalla. Vi snakkar om ein føresetnad for norsk industri. Vi snakkar om straumpris og forsyning i eit kaldt langstrakt land. Vi snakkar rett og slett om arvesølvet vårt, seier Kathrine Kleveland.

– Nei til EU er uroa for at ei tilknyting til Acer er første steg til å skli inn i EUs energiunion.

– Nei til EU krev at Stortinget respekterer Grunnlova og handsamar regjeringa sitt forslag etter paragraf 115 om suverenitetsavståing, som føreset tre fjerdedels fleirtal for vedtak.

Regjeringa vil innføre EUs tredje energimarknadspakke i EØS og legge Noreg under EUs energibyrå Acer via overvakningsorganet ESA. Forslaget vart sendt til Stortinget i november og skal handsamast i februar og mars.

EU har gjeve energibyrået Acer i Slovenia makt til å handheve og gjere vedtak som grip inn i nasjonal styring og kontroll i medlemslanda. Acer skal overvake både nasjonale reguleringsstyremakter og systemoperatørar i EU-landene, tilsvarende Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett.

Regjeringa sitt framlegg går ut på å dele NVE og skilje ut eit reguleringsorgan (RME) uavhengig av norsk politisk styring. På den måten kan EU regulere og bestemme over energipolitikken vår gjennom overvåkingsorganet ESA.

RME skal vere heilt uavhengig frå nasjonale styresmakter. Regjeringa legg opp til å bruke same systemet som dei brukte då dei ga frå seg suverenitet til EUs finanstilsyn. Acer eller EU-kommisjonen gjer sine vedtak og sender dei over til overvakingsorganet ESA. ESA gjer same vedtak og sender dette til RME, som også gjer same vedtak. Slik vert RME Acer sitt verktøy i Noreg, heilt fritt for nasjonal politisk styring.

reLATERT

Se alle arrangementer

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Hvis vi ikke lenger kan stole på Nato, bør vi samarbeide med likesinnede

29. jan. 2026

I stedet for å legge alle eggene i en kurv, slik vi har gjort med Nato, og slik ja-sida vil at vi skal gjøre med EU, bør vi tenke strategisk og fleksibelt, skriver Heming Olaussen.

Vårt nei står seg godt

27. jan. 2026

EU-tilhenger ser ut til å ignorere de negative konsekvensene et medlemskap ville hatt for Norge, skriver Einar Frogner.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.