Meiningsmålinga, utført av Sentio for Nei til EU i november, viser at 44 prosent av dei spurte ikkje støttar at overvakingsorganet ESA på vegne av EUs energibyrå skal treffe vedtak om norsk straum og kraft. Berre 18 prosent av dei spurte støttar denne overføringa av suverenitet. Ein stor del av dei spurte, 38 prosent, veit ikkje om dei støttar ei slik suverenitetsoverføring.
Spørsmålet: «Overvåkingsorganet ESA i Brussel skal på vegne av EUs energibyrå treffe bindende vedtak om norsk strøm og kraft. Støtter du at Norge knytter seg til dette?»(Kilde: Sentiomåling, november 2017)
Stor motstand i Frp
Det er fleirtal mot maktoverføring til EUs energibyrå i alle parti, men sterkast er motstanden i Frp, Raudt og Senterpartiet.
– Berre 12 prosent av Frp sine veljarar støttar tilslutting til EUs energibyrå, noko som må vere ei tankevekkjar for olje- og energiminister Terje Søviknes, som har sendt forslaget til Stortinget, seier Kathrine Kleveland, leiar i Nei til EU.
Meiningsmålinga viser at det også er fleirtal mot tilslutting til EUs energibyrå blant dei som svarer at dei støttar EØS-avtalen. Den einaste gruppa som er for å avgje suverenitet er EU-tilhengarane.
Kontroll over arvesølvet
Nei til EU tek framlegget om overføring av kontrollen over kraftsektoren svært alvorleg og mobiliserer til kampanje mot suverenitetsavståinga.
– Vi snakkar om å avgje kontrollen over vår viktigaste evigvarande ressurs, fossefalla. Vi snakkar om ein føresetnad for norsk industri. Vi snakkar om straumpris og forsyning i eit kaldt langstrakt land. Vi snakkar rett og slett om arvesølvet vårt, seier Kathrine Kleveland.
– Nei til EU er uroa for at ei tilknyting til Acer er første steg til å skli inn i EUs energiunion.
– Nei til EU krev at Stortinget respekterer Grunnlova og handsamar regjeringa sitt forslag etter paragraf 115 om suverenitetsavståing, som føreset tre fjerdedels fleirtal for vedtak.
Regjeringa vil innføre EUs tredje energimarknadspakke i EØS og legge Noreg under EUs energibyrå Acer via overvakningsorganet ESA. Forslaget vart sendt til Stortinget i november og skal handsamast i februar og mars.
EU har gjeve energibyrået Acer i Slovenia makt til å handheve og gjere vedtak som grip inn i nasjonal styring og kontroll i medlemslanda. Acer skal overvake både nasjonale reguleringsstyremakter og systemoperatørar i EU-landene, tilsvarende Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett.
Regjeringa sitt framlegg går ut på å dele NVE og skilje ut eit reguleringsorgan (RME) uavhengig av norsk politisk styring. På den måten kan EU regulere og bestemme over energipolitikken vår gjennom overvåkingsorganet ESA.
RME skal vere heilt uavhengig frå nasjonale styresmakter. Regjeringa legg opp til å bruke same systemet som dei brukte då dei ga frå seg suverenitet til EUs finanstilsyn. Acer eller EU-kommisjonen gjer sine vedtak og sender dei over til overvakingsorganet ESA. ESA gjer same vedtak og sender dette til RME, som også gjer same vedtak. Slik vert RME Acer sitt verktøy i Noreg, heilt fritt for nasjonal politisk styring.
