– Vi vil styre krafta vår sjølv!

Ei ny meiningsmåling viser at det norske folket seier eit klart nei til å underlegge norsk kraft under EU.

Meiningsmålinga, utført av Sentio for Nei til EU i november, viser at 44 prosent av dei spurte ikkje støttar at overvakingsorganet ESA på vegne av EUs energibyrå skal treffe vedtak om norsk straum og kraft. Berre 18 prosent av dei spurte støttar denne overføringa av suverenitet. Ein stor del av dei spurte, 38 prosent, veit ikkje om dei støttar ei slik suverenitetsoverføring.

Spørsmålet: «Overvåkingsorganet ESA i Brussel skal på vegne av EUs energibyrå treffe bindende vedtak om norsk strøm og kraft. Støtter du at Norge knytter seg til dette?»
Spørsmålet: «Overvåkingsorganet ESA i Brussel skal på vegne av EUs energibyrå treffe bindende vedtak om norsk strøm og kraft. Støtter du at Norge knytter seg til dette?»
(Kilde: Sentiomåling, november 2017)

Stor motstand i Frp

Det er fleirtal mot maktoverføring til EUs energibyrå i alle parti, men sterkast er motstanden i Frp, Raudt og Senterpartiet.

– Berre 12 prosent av Frp sine veljarar støttar tilslutting til EUs energibyrå, noko som må vere ei tankevekkjar for olje- og energiminister Terje Søviknes, som har sendt forslaget til Stortinget, seier Kathrine Kleveland, leiar i Nei til EU.

Meiningsmålinga viser at det også er fleirtal mot tilslutting til EUs energibyrå blant dei som svarer at dei støttar EØS-avtalen. Den einaste gruppa som er for å avgje suverenitet er EU-tilhengarane.

Kontroll over arvesølvet

Nei til EU tek framlegget om overføring av kontrollen over kraftsektoren svært alvorleg og mobiliserer til kampanje mot suverenitetsavståinga.

– Vi snakkar om å avgje kontrollen over vår viktigaste evigvarande ressurs, fossefalla. Vi snakkar om ein føresetnad for norsk industri. Vi snakkar om straumpris og forsyning i eit kaldt langstrakt land. Vi snakkar rett og slett om arvesølvet vårt, seier Kathrine Kleveland.

– Nei til EU er uroa for at ei tilknyting til Acer er første steg til å skli inn i EUs energiunion.

– Nei til EU krev at Stortinget respekterer Grunnlova og handsamar regjeringa sitt forslag etter paragraf 115 om suverenitetsavståing, som føreset tre fjerdedels fleirtal for vedtak.

Regjeringa vil innføre EUs tredje energimarknadspakke i EØS og legge Noreg under EUs energibyrå Acer via overvakningsorganet ESA. Forslaget vart sendt til Stortinget i november og skal handsamast i februar og mars.

EU har gjeve energibyrået Acer i Slovenia makt til å handheve og gjere vedtak som grip inn i nasjonal styring og kontroll i medlemslanda. Acer skal overvake både nasjonale reguleringsstyremakter og systemoperatørar i EU-landene, tilsvarende Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett.

Regjeringa sitt framlegg går ut på å dele NVE og skilje ut eit reguleringsorgan (RME) uavhengig av norsk politisk styring. På den måten kan EU regulere og bestemme over energipolitikken vår gjennom overvåkingsorganet ESA.

RME skal vere heilt uavhengig frå nasjonale styresmakter. Regjeringa legg opp til å bruke same systemet som dei brukte då dei ga frå seg suverenitet til EUs finanstilsyn. Acer eller EU-kommisjonen gjer sine vedtak og sender dei over til overvakingsorganet ESA. ESA gjer same vedtak og sender dette til RME, som også gjer same vedtak. Slik vert RME Acer sitt verktøy i Noreg, heilt fritt for nasjonal politisk styring.

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Regjeringens plan for Norge må følges opp med mottiltak mot EUs toll

18. des. 2025

Regjeringen vil være en garantist for EØS-avtalen, men det er viktigere å sikre norsk næringsliv mot handelshindringer

EU-tollen knekker hovedargumentet for EØS

17. des. 2025

EUs toll på norske ferrolegeringer må føre til en bred diskusjon om alternativer til EØS som sikrer suverenitet, sysselsetting, miljø og næringsliv.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

31 år siden EU-neiet i folkeavstemninga – Gratulerer! 

28. nov. 2025

Motstanden mot EU og EØS øker, viser to nye meningsmålinger som kom rett før 31-årsdagen for folkeavstemningen i 1994.