Del 8 Sikkerhetspolitikk, Norge og EU/EØS

Vi mener det har betydelig informasjonsverdi å få fram og framstille det sikkerhetspolitiske aspektet ved Norges forhold til EU. Ikke minst fordi det finnes krefter i Norge som ivrer for en tettest mulig forbindelse mellom Norge og EU, også på dette feltet.

Fra ja-sida bruker man begrepet «Europa» bevisst synonymt med EU. Det på tross av at det er en rekke land i Europa som ikke er med i EU, herunder Norge og Storbritannia. På den måten utviskes skillet mellom hva som er i EUs interesse, og hva som er i Europas interesse. Som absolutt ikke behøver å være det samme. Kampen om ideologien er minst like viktig som den sikkerhetspolitiske rivaliseringen. Denne delen beskriver utviklingen i EU i retning av stadig økende fokus på forsvars- og sikkerhetspolitikk som et overnasjonalt anliggende, og hvordan dette berører Norge og norske interesser.

8.1 Sikkerhetspolitikken i spill mellom USA og EU

Flere av EUs medlemsstater har i lang tid ønsket å utvikle unionen i retning av å etablere «Europas Forente Stater», en statsdannelse på linje med USA eller Tyskland, slik EU-motstanderne i Norge har forutsett ville måtte skje. Det forutsetter at EU etablerer en felles militærmakt. Det har vært kontroversielt på grunn av Europas historie med mer eller mindre sammenhengende kriger tilbake til middelalderen. Det har også vært kontroversielt fordi USA ikke har ønsket en slik utvikling, og EUs medlemsland er uenige seg imellom om graden av sikkerhetspolitisk «autonomi» vis a vis USA.

USA har ønsket å kontrollere Europas sikkerhet gjennom NATO. Men utviklingen av USAs interesse for å engasjere Vesten i en stadig mer tilspisset strid med Kina, har reist spørsmål om troverdigheten til USAs europapolitikk. Helt nylig har to forhold bidratt til å forsere dette: Utviklingen i Ukraina-krigen og utsiktene til at Donald Trump igjen kan bli valgt som USAs president. Vi fikk et forvarsel om dette 2. oktober 2023, da EUs utenriksministre samlet seg i Kyiv med forsikringer om at Ukraina-støtten ville fortsette. Bakgrunnen var at den amerikanske støtten til Ukraina få dager tidligere ble blokkert i kongressen. Bistanden til Ukraina er ikke uten kontroverser heller i EU. Ungarn har holdt igjen, men 1. februar 2024 ble en ny støttepakke omsider vedtatt på et ekstraordinært toppmøte i EU. I USA er det pågående strid i kongressen om hvorvidt eller hvor lenge den amerikanske bistanden til Ukraina skal fortsette.

Spørsmålet om ukrainsk EU-medlemskap kan komme på dagsorden på ganske kort sikt av økonomiske og militære grunner, selv om utvidelse med nye medlemsland er omstridt i EU. Russisk framgang i Ukraina vil kunne framskynde planer om å utvikle EUs militære muskler til en militær union. Også situasjonen i Afrika, og særlig i det mineralrike Vest-Afrika, vekker bekymring i Brussel og Paris, ettersom franske og europeiske interesser er på defensiven. EU ønsker derfor å oppskalere sin militære rolle i Afrika.

I Israels pågående invasjon av Gaza har ikke EU maktet å spille noen særskilt rolle på grunn av enorm sprik i oppfatninger mellom medlemslandene. De toneangivende landene, Tyskland og Frankrike, har tydelig tatt Israels parti. Norge har derimot kunnet bruke vår utenrikspolitiske frihet fra EU til å innta en ganske annen rolle, delvis som megler og forhandler, delvis med tydeligere støtte til palestinerne, for eksempel når Norge nekter å blokkere hjelp til FN-organisasjonen UNWRA. Det er vinteren 2024 en diskusjon om Norge likevel gjør for lite. I denne sammenhengen er det vesentlig å få fram at et EU-medlemskap ville bety (selv-)pålagte restriksjoner i denne typen utenrikspolitiske stridsspørsmål. Det har verdi å kunne opptre med en uavhengig stemme.

8.2 EUs militære utvikling

Per i dag finnes det ennå ingen omforent sikkerhetspolitisk EU-strategi, enn si noe makt å stille bak ambisjoner om europeisk uavhengighet av USA. Men her er det i ferd med å skje endringer. Det er store indre motsetninger innad i EU basert på ulike interesser og ulik historie for Øst-Europa, Middelhavsområdet og Nord-Europa. I tillegg kommer at både atomvåpenlandet Storbritannia, som en svært viktig militær aktør, og Norge, med vår strategiske beliggenhet, står utenfor EU. Det er også verdt å merke seg at de to EU-landene Sverige og Finland umiddelbart etter den russiske invasjonen søkte om medlemskap i NATO. EU ga ikke den trygghet de mente at de måtte ha.

Likevel er det toneangivende krefter innad i EU som har sjøsatt en del initiativ som peker i retning av en sterkere europeisk satsing på en egen sikkerhetspolitikk. I Norge står de største partiene Ap og H med et bein i hver leir. Full støtte til NATO, og en skritt-for-skritt-tilnærming til EU, også på dette området. Forsvarskommisjonens innstilling tegner helt tydelig opp en slik kurs. Flertallet går så langt som å si at «det er i Norges interesse å være en del av et fremtidig utvidet forsvarssamarbeid i EU»[161], uten nevneverdig problematisering av hva dette innebærer – også for EØS-avtalen. En slags to-delt strategi, «for sikkerhets skyld» om man tror USA vil kunne komme til å svikte.  

EU har per i dag ingen felles kommandomyndighet eller operativt militærapparat, selv om det er opprettet en kommandostab for utenlandsoperasjoner (MPCC). Ingen felles hær, flyvåpen eller marine. Men til sammen har de 27 EU-landene omfattende militære styrker, og et samlet potensiale til å bli verdens nest mektigste militærmakt. Skal man bygge en stat – Europas forente stater – må man ha militær makt å bygge på. Strategene som tenker lengst om dette, spesielt franske og tyske, har for lengst pekt ut en slik kurs. EU-parlamentets utenrikskomite ønsker å revidere EU-traktatenes krav om enstemmighet på forsvars- og sikkerhetspolitikk, slik at medlemslandene mister vetorett.[162]

8.2.1 Militære forvaltningsorgan og prosjekter

EU er langt på vei til å bygge opp militære forvaltningsorgan og militære prosjekter. Norge har sluttet seg til noen av disse. Her er noen nøkkelpunkter:

• Unionstraktaten artikkel 42.3 pålegger medlemslandene i EU å ruste opp militært.
• EUs globale strategi for militær og operasjonell handlekraft ble lansert i 2016.
• Daværende leder av EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker slo i 2017 fast at EU har et mål om å etablere en militærunion i 2025.

Det er etablert et forsvarsfond (EDF) som ifølge Juncker skulle styrke Europas rolle som en global aktør. Fondet skal både styrke forskning og utvikling innen europeisk forsvarsindustri og samtidig være et militært redskap. Initiativet er svært omdiskutert, og kommisjonen er anklaget for å omgå reglene for den felles forsvars- og sikkerhetspolitikken (CSDP) med sikte på å innføre overnasjonalitet på områder som traktaten bevisst ikke gjør overnasjonale.

EDF-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i 2021. Dermed brøt Norge med forutsetningen om at forsvarspolitikk er EØS-avtalen uvedkommende. Argumentet man viste til var at dette er forskning og innovasjon (protokoll 31.1 i EØS-avtalen), på tross av at EUs forsvars- og sikkerhetsinteresser kan bestemme fondets prioriteringer (forordningens art. 3). Island og Liechtenstein sikret seg unntak fra alle EDF-forpliktelsene.

Den europeiske fredsfasiliteten (European Peace Facility) med et budsjett på 12 milliarder euro brukes hovedsakelig til å finansiere en rekke militære operasjoner i Afrika[163], men er også tatt i bruk for å finansiere våpen til den ukrainske hæren.

1. mars 2022 vedtok EU et «strategisk kompass» som tydeliggjør at EU skal sikre sine interesser «over alt i verden», for eksempel i forhold til mineraler og metaller.[164] EUs utenrikssjef Joseph Borell uttalte i den forbindelse at også EU må sikre sine vitale strategiske interesser utenfor eget område, og at «EU må lære seg å bruke maktspråk».

8.2.2 Strid om landenes vetorett

En av hindringene for at EU kan reagere «raskt og effektivt» overfor definerte trusler, er beslutningsprosessen i EU, som krever enstemmighet i slike spørsmål. Det vil både EU-kommisjonen og Tyskland gjerne gjøre noe med. Man ønsker såkalt kreativ tilbakeholdenhet (ikke legge kjelker i veien), og man ønsker en omlegging av systemet slik at det skal klare seg med flertallsbeslutninger. Ikke minst EU-kommisjonens president, Ursula Van der Leyen, har ivret for dette.[165]

 På tross av skepsis fra noen land har man fått på plass en europeisk forsvarspakt (PESCO), som er EUs fordypede forsvarssamarbeid. Norge, USA og Canada bidrar som tredjeland til et prosjekt om militær mobilitet. Altså at NATO-allierte skal kunne flytte militære styrker over landegrenser i krise eller krig. Her ser man direkte koblinger mellom EU og NATO. Gjennom en nordisk innsatsstyrke har Norge også vært en del av beredskapen til EUs kampstyrker (EU battle groups), som har vært lite i bruk i direkte kamp.

Norge deltar også i flere av EUs andre programmer, som romprogrammene Galileo (satellittnavigasjon) og Copernicus (jordobservasjon). Dette er i utgangspunktet sivile programmer. Spørsmålet er om og når de vil kunne bli inkorporert i sikkerhetspolitiske strategier for dominans i verdensrommet. Slik vi har sett på Andøya, som er blitt omgjort fra en virksomhet primært for sivil romforskning til (også) en del av den militære etterretningen, med koblinger til det amerikanske Space Force-programmet, altså militær styrke i verdensrommet.

Romfartsbyrået European Space Agency er blitt militarisert gjennom tett samarbeid med forsvarsbyrået EDA. EUs organer er langt mer åpne enn norske myndigheter på at romfartsprogrammet også har en klart militær side. Forsvarspakten PESCO og Det europeiske forsvarsfondet (EDF) er allerede satt i sving for å finansiere og utvikle kapasitet i rommet for EUs sikkerhet og forsvar. Utforminga av EUs strategiske kompass for sikkerhet og forsvar gir anledning til å styrke båndene mellom romfart og forsvar, påpeker EU-instituttet for strategiske studier (EUISS).[166]

8.3 Norske interesser i møte med EUs militære ambisjoner

Det finnes ingen overordnet avtale om sikkerhetspolitikk eller militærpolitisk samarbeid mellom Norge og EU, selv om det finnes de som nå anbefaler dette.[167] Taktikken har derfor hittil gått ut på en «skritt for skritt»-tilnærming. Imidlertid fremmet Venstre et forslag i Stortinget i september 2023 om at Norge skal inngå en slik avtale med EU.[168] Selv om forslaget ikke fikk flertall ved behandlingen høsten 2023, spørs det hva som skjer når regjeringa skal komme tilbake til Stortinget med sine forslag, basert på Forsvarskommisjonens rapport, ventelig i løpet av 2024.

 Ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret i 2017 fikk Ap og Frp flertall for et forslag om å delta i EDF fra oppstarten i 2021. Høyre, Krf, Venstre og MDG støttet forslaget. Bare SV, Sp og Rødt stemte mot. Forsvarsdepartementet var mot forslaget. EDF har et budsjett på om lag 80 milliarder kroner. Norge skal ifølge tall fra regjeringa Solberg betale 2 milliarder for perioden 2021-27. 

Folkestyreutvalget mener Norge ikke er tjent med å bli trukket inn i EUs offensive strategi for bruk av hard makt for å sikre sine interesser, også utenfor Europa. Dette er en prosess som begynte lenge før Russlands overfall på Ukraina vinteren 2022. Det har vist seg vanskelig å få svar på hva Norges tilpasninger til EUs sikkerhetsambisjoner kan komme til å koste, og ikke minst hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for framtida.

Verden trenger ikke enda flere militære maktblokker. Norge bør ikke trekkes inn i EUs militærunion, hva enten den er i konflikt med eller i tillegg til NATO. EU kan ikke defineres som en «ufarlig og solidarisk union» basert på demokrati og menneskerettigheter, slik enkelte prøver å idyllisere et EU med stadig større maktambisjoner, også militært.

Noter 

[161] NOU 2023:14, s. 270.

[162] REPORT on the implementation of the common security and defence policy – annual report 2022, https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/A-9-2022-0296_EN.html

[163] European Peace Facility, https://fpi.ec.europa.eu/what-we-do/european-peace-facility_en

[164] A Strategic Compass for Security and Defence, https://www.eeas.europa.eu/eeas/strategic-compass-security-and-defence-1_en

[165] Aftenposten 01.10.2020.

[166] Securing the Heavens. How can space support the EU’s Strategic Compass?, 15.04.2021, https://www.iss.europa.eu/content/securing-heavens

[167] Se om Forsvarskommisjonens anbefalinger i «Sikkerhet og beredskap», Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023, https://neitileu.no/aktuelt/sikkerhet-og-beredskap

[168] Representantforslag om å inngå rammeavtale om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk med EU, Dokument 8:233 S (2022–2023), https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/publikasjonar/Representantframlegg/2022-2023/dok8-202223-233s/