Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.
Abonner på Nei til EUs nyhetsbrev. Meld deg på her.
Kravet i underskriftskampanjen er at Norge må bruke vetoretten mot energipakke 4 og fornybardirektivet. Telemark Nei til EU lagde underskriftskampanjen i forbindelse med standen de hadde på Dyrsku’n i Seljord 13. til 15. september. Ole Roger Dyrkorn, leder i Telemark Nei til EU, mener det er viktig å løfte fram folks synspunkter.
– Vi syntes det var viktig å gi folk mulighet til å aktivt gi uttrykk for meninga si om denne viktige saka.
Fylkeslaget har valgt å gjøre handling av uttalelsen Nei til EUs råd kom med i april. Der står det blant annet at Nei til EU skal få med «flest mulig organisasjoner og enkeltpersoner i arbeidet for å stanse direktivet.» På bare 24 effektive standstimer samlet de inn flere hundre underskrifter.
– I løpet av de tre dagene vi hadde standen på Dyrsku’n klarte vi å få 560 personer til å signere underskriftkampanjen. Dette syntes vi er et klart signal om støtte til kravet om bruk av vetoretten i EØS-avtalen, sier Ole Roger.
Fornybardirektivet er del av EUs fjerne energipakke som allerede har trådt i kraft i EU. Direktivet kan gjelde for Norge om det blir innlemmet i EØS-avtalen, og innebærer blant annet hurtigere utbygging av fornybar energi. Nei til EU mener denne utbyggingen kan ikke gå på bekostning av lokalt folkestyret. Derfor må Norge bruke sin vetorett for å få det stoppet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Folk vil ha vetorett mot fornybardirektivet
I løpet av en helg snakket Telemark Nei til EU med 800 personer og over 70 prosent av de skrev under på oppropet. Det var tydelig at folk var positive til underskriftskampanjen.
– Det var mest positive reaksjoner på at vi hadde denne markeringa og mange kom bort til standen bare fordi de såg at vi hadde denne underskriftaksjonen. Gjennom aksjonen fekk vi meir direkte kontakt med dei som passerte standen, sier Ole Roger.
– Mange opplever fortsatt ei strømpriskrise og uttrykker at strøm ikke burde være ei vare som blir solgt på en børs. Utfordringer knytt til vindkraftutbygging og faren for at kommunestyrer kan bli overkjørt av tilslutning til EU-fornybar direktiv ble også fremheva av mange, fortsatte han.
Ønske om bruk av vetoretten var ikke bare isolert til spørsmålet om Fornybardirektivet. Mange av de Telemark Nei til EU snakket med mente også at Norge må bli flinkere på å bruke vetoretten vi har på mer generell basis.
– Det var flere som kommenterte at det var på tide at Norge brukte vetoretten i EØS-avtalen. Vi merka også at det var noen som hadde en følelse av at det ikke lenger nytter å protestere. De hevda at vi blir overkjørt uansett, men vi skriver likevel på oppropet.
Norges største handels- og landbruksmesse
Dyrsku’n i Seljord varer fra fredag til søndag i begynnelsen av september kvart år og er Norges største handels- og landbruksmesse. I år varte messen fra 13. til 15. september og hadde 89 600 besøkende.
Messen har fått navn fra en lang tradisjon med husdyrutstillinger som strekker seg tilbake til 1866.
Les oppropet her:
Vi støtter Nei til EU sitt arbeide for å få samlet flest mulig organisasjoner og enkeltpersoner for å få stanset EUs energipakke 4 og Fornybardirektivet.
Vi krever at vetoretten må brukes.
Norge har nylig innført at søknader om vindkraft på land skal behandles etter plan og bygningsloven. Det kan ikke gis konsesjon uten en kommunal områdeplan. Slik har kommunene fått en reell vetorett. Men EU-retten har forrang framfor nasjonal rett. Kommunal saksbehandling er ikke forenlig med direktivets tidsfrister. Akselerasjonsområdene er ferdighandlet og skal ikke gjennom ytterligere behandling. Slik settes plan og bygningsloven ut av kraft og kommunene står igjen uten innflytelse på bruk av deres natur. Også direktivets åpning for statlig plan dersom utbygging er samfunnsmessig nødvendig, vil overstyre kommunene.
Direktivet har mange flere kontroversielle bestemmelser som vil få stor betydning både for samfunn, natur og klima. Når EUs fornybarandel skal opp til 42,5% vet vi ikke hvor mye EU vil kreve av Norge. Det kreves at Norge inngår avtale om minst tre havvindprosjekt med andre land. Prosjekt som skal følge EUs planer. Den omstridde ordningen med salg av opphavssertifikat for fornybar energi opprettholdes og utvides. Det stilles krav om at minst 60% av energien i industrien skal være fornybar, også når den brukes som reduksjonsmiddel i prosessen.
Nei til EU mener alle disse endringene krever grundige konsekvensvurderinger fulgt av en bred offentlig debatt.
Men vi trenger ingen konsekvensvurdering for å avvise direktivets endring av dagens konsesjonssystem for vindkraft. Det er et angrep på vårt demokrati. Den brede offentlige debatten og dermed muligheten for å stanse eller endre prosjekt blir amputert. Vi får utbygginger som ingen kjenner konsekvensene av, verken for befolkning, natur, klima og urfolks rettigheter.
Stort bilde i toppen: Det var strålende sol og god stemning under Dyrsku'n 2024, hvor Telemark Nei til EU hadde underskriftskampanje mot Fornybardirektivet. (Foto: Ole Roger Dyrkorn)
