Nytt brexit-parti større enn konservative og Labour

Brexit Party leder i EU-parlamentsmålingene: – Brexit-partiet har som mål at resultatet av folkeavstemningen 23. juni 2016 skal respekteres, sier Helle Hagenau.

Det nye partiet ble lansert i januar 2019 og er allerede det største partiet på flere meningsmålinger.

– Partiet vil altså sikre at Storbritannia forlater EU, og de hevder at de taler på vegne av de 17,4 millioner (we are the 17.4 million) som stemte for brexit i folkeavstemningen, sier Helle Hagenau, leder av Nei til EUs internasjonale utvalg.

12 Brexit Party

– Partiet ledes av Nigel Farage, tidligere leder av UKIP. Han meldte seg ut av UKIP i protest da de ansatte Tommy Robinson, tidligere leder av English Defence League. Brexit-partiet har i dag 14 medlemmer av EU-parlamentet. Alle 14 ble opprinnelig valgt for UKIP, men har nå meldt overgang til Brexit-partiet.

Velgerflukt fra Tory og Labour

Det britiske lokalvalget 2. mai var en kalddusj for både Theresa Mays konservative parti og for Labour. De konservative tapte over 1300 lokale seter, mens Labour tapte 77 seter. Misnøye med håndteringen av brexit pekes ut som hovedårsak til velgeropprøret.

– Dette er en vanskelig tid for partiet vårt, og dette valgresultatet er et symptom på det, sa statsminister Theresa May, ifølge NTB 3. mai.

Hun tolker resultatet som et klart signal fra velgerne om at tida nå er inne for å komme i mål med brexit.

– Partiet vil sikre at Storbritannia forlater EU og de hevder at de taler på vegne av de 17,4 millioner som stemte for brexit i folkeavstemningen | Helle Hagenau, leder av internasjonalt utvalg i Nei til EU.

Britisk EU-valg

Det skal kun avholdes valg til EU-parlamentet i Storbritannia hvis de ikke har vedtatt en avtale i Underhuset, men de fleste anser det som lite sannsynlig at de skal klare å bli enige. De nye britiske medlemmene av EU-parlamentet vil sitte så lenge Storbritannia er medlem av EU. Det kan med andre ord bli en kort funksjonsperiode.

– Partiet stiller i valget til EU-parlamentet 23. mai. De ligger veldig godt an på målingene. I en stor måling utført av YouGov i slutten av april hadde Brexit-partiet en seks prosent ledelse på Labour, 28 mot 22 prosent. De konservative var på 12 prosent og mindre anti-Brexit partier på 10 prosent, sier Hagenau.

Partiet stiller med kandidater fra hele det politiske spektrum. De har for eksempel en tidligere konservativ minister, tidligere medlemmer av det revolusjonære kommunistiske partiet, flere næringslivsfolk og journalister samt en lang rekke helt vanlige briter og en enkelt danske.

– Ved å stille til valg og med et forventet godt resultat, ønsker Brexit-partiet å sende et kraftig signal til politikerne i Underhuset. Velgerne stemte for å gå ut av EU, og det resultatet må respekteres, sier Hagenau.

– Det er mange kommentatorer som mener at EU-parlamentsvalget kan ses på som en folkeavstemning over ​Theresa May og skilsmisseavtalen. Gjør Brexit-partiet det godt og de konservative det dårlig, vil det legge press på Theresa May og kanskje tvinge henne til å gå av til fordel for en brexitvennlig statsminister.

Endrer balansen i EU-parlamentet

Utredningsleder Morten Harper mener balansen i EU-parlamentet kan bli endret dersom britene likevel skal delta i valget 23. mai.

– Hvis Storbritannia deltar i EU-parlamentsvalget, innebærer det hasteendringer i sammensetningen av parlamentet, og det kan bety at balansen endres mellom de to største maktblokkene, høyrepartiene og sosialdemokratene, sier Harper.

– Det er forventet at EU-parlamentsvalget mot slutten av mai vil gi stor framgang i mange land for EU-kritiske partier. Selv om høyrepartiene EPP og sosialdemokratene S&D liker å fremstå som rivaler, er det vanlig at partiene utgjør en storkoalisjon som banker gjennom store deler av EUs regelverk. I det kommende valget tyder mye på at disse etablerte partigruppenes størrelse vil bli redusert og at flertallskonstellasjonene i parlamentet blir mer uvisse.

Storbritannia er naturlig nok et av landene med flest representanter i parlamentet, med 73 EU-parlamentsmedlemmer. Som forberedelse til brexit er det bestemt at antallet EU-parlamentarikere skal reduseres fra 751 til 705. Det vil si at noen land har fått økt representasjon i forhold til i dag, som Frankrike og Spania.

Hvis britene likevel skal delta i valget, må denne endringen utsettes. Representanter ut fra den nye modellen vil bli valgt, men de må settes i pausemodus til britene forlater EU.

– For de britiske representantene blir det trolig og forhåpentligvis en meget kort parlamentsperiode før britene forlater EU i tråd med folkeavstemningen, sier Harper.

– Meningsmålingene tyder på at EPP blir største partigruppe med S&D et stykke etter. Ettersom de britiske konservative ikke tilhører EPP, men den EU-kritiske gruppen ECR, betyr det britiske valget at S&D spiser opp en del av EPPs forsprang. EPP ligger fortsatt an til å bli største partigruppe, som har betydning for hvem som både blir president for EU-kommisjonen og i EU-parlamentet, men det blir litt mer åpent.

EU-kritiske parlamentsmedlemmer

Britene vil også bety mange flere EU-kritiske representanter i Brussel.

– Brexit-partiet ligger an til omtrent 20 representanter, og det vil også være mindre grupper – i tillegg til de konservatives representanter. Dermed blir britenes representanter en x-faktor i EU-parlamentet som for eksempel kan blokkere enkelte av EU-kommisjonens direktiver og forordninger for videre unionsbygging.

Stort bilde: Det framstormende Brexit Party stilte ikke i lokalvalget, men statsminister Theresa Mays konservative parti tapte likevel 1300 lokale seter i valget 2. mai. Håndteringen av brexit var trolig en viktig grunn. Her er May på EU-rådsmøtet i Brussel i mars. Foto: Number 10

reLATERT

Se alle arrangementer

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

Fra eurokrise til koronakrise

28. mai 2020

Felles gjeld eller ikke felles gjeld? Det er EUs eksistensielle spørsmål. Djevelen ligger i detaljene.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

Staten tar tilbake kontrollen over hele det britiske jernbanenettet

31. mars 2020

Storbritannia setter til side anbudskontrakter og lar staten ta kontroll over all persontogtrafikk i minst seks måneder.

Vil ha hastevedtak om meldeplikt

27. mars 2020

Varsko her! Kommisjonen reiser forslaget om varslingsplikt på ny.

Nei til EU om EUs koronarespons i Dagsnytt 18

19. mars 2020

– Vi synes det er et paradoks at Italia ser ut til å ha fått mer hjelp fra Kina enn fra Brussel, sa Kathrine Kleveland i sendingen.

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.

Kan EU nå klimamålene?

09. mars 2020

I det europeiske klimaordskiftet hersker det alvorlig tvil om løftene i unionens storstilte ‘Green Deal’ virkelig kan oppfylles innenfor det EU som eksisterer per i dag, skriver Idar Helle.

Likestilling lønner seg

06. mars 2020

At kvinner og menn er likestilte på arbeidsmarkedet gjør ikke bare utslag i kvinners grad av frihet. Dette er også god samfunnsøkonomi. Derfor er det bekymringsverdig at sysselsettingsgapet mellom menn og kvinner i Europa øker.

Flere hjemløse i EUs indre marked

25. feb. 2020

Europeiske hjelpeorganisasjoner advarer om en økende krise for hjemløse, og mener EUs frie flyt forsterker problemene.