Nytt brexit-parti større enn konservative og Labour

Brexit Party leder i EU-parlamentsmålingene: – Brexit-partiet har som mål at resultatet av folkeavstemningen 23. juni 2016 skal respekteres, sier Helle Hagenau.

Det nye partiet ble lansert i januar 2019 og er allerede det største partiet på flere meningsmålinger.

– Partiet vil altså sikre at Storbritannia forlater EU, og de hevder at de taler på vegne av de 17,4 millioner (we are the 17.4 million) som stemte for brexit i folkeavstemningen, sier Helle Hagenau, leder av Nei til EUs internasjonale utvalg.

12 Brexit Party

– Partiet ledes av Nigel Farage, tidligere leder av UKIP. Han meldte seg ut av UKIP i protest da de ansatte Tommy Robinson, tidligere leder av English Defence League. Brexit-partiet har i dag 14 medlemmer av EU-parlamentet. Alle 14 ble opprinnelig valgt for UKIP, men har nå meldt overgang til Brexit-partiet.

Velgerflukt fra Tory og Labour

Det britiske lokalvalget 2. mai var en kalddusj for både Theresa Mays konservative parti og for Labour. De konservative tapte over 1300 lokale seter, mens Labour tapte 77 seter. Misnøye med håndteringen av brexit pekes ut som hovedårsak til velgeropprøret.

– Dette er en vanskelig tid for partiet vårt, og dette valgresultatet er et symptom på det, sa statsminister Theresa May, ifølge NTB 3. mai.

Hun tolker resultatet som et klart signal fra velgerne om at tida nå er inne for å komme i mål med brexit.

– Partiet vil sikre at Storbritannia forlater EU og de hevder at de taler på vegne av de 17,4 millioner som stemte for brexit i folkeavstemningen | Helle Hagenau, leder av internasjonalt utvalg i Nei til EU.

Britisk EU-valg

Det skal kun avholdes valg til EU-parlamentet i Storbritannia hvis de ikke har vedtatt en avtale i Underhuset, men de fleste anser det som lite sannsynlig at de skal klare å bli enige. De nye britiske medlemmene av EU-parlamentet vil sitte så lenge Storbritannia er medlem av EU. Det kan med andre ord bli en kort funksjonsperiode.

– Partiet stiller i valget til EU-parlamentet 23. mai. De ligger veldig godt an på målingene. I en stor måling utført av YouGov i slutten av april hadde Brexit-partiet en seks prosent ledelse på Labour, 28 mot 22 prosent. De konservative var på 12 prosent og mindre anti-Brexit partier på 10 prosent, sier Hagenau.

Partiet stiller med kandidater fra hele det politiske spektrum. De har for eksempel en tidligere konservativ minister, tidligere medlemmer av det revolusjonære kommunistiske partiet, flere næringslivsfolk og journalister samt en lang rekke helt vanlige briter og en enkelt danske.

– Ved å stille til valg og med et forventet godt resultat, ønsker Brexit-partiet å sende et kraftig signal til politikerne i Underhuset. Velgerne stemte for å gå ut av EU, og det resultatet må respekteres, sier Hagenau.

– Det er mange kommentatorer som mener at EU-parlamentsvalget kan ses på som en folkeavstemning over ​Theresa May og skilsmisseavtalen. Gjør Brexit-partiet det godt og de konservative det dårlig, vil det legge press på Theresa May og kanskje tvinge henne til å gå av til fordel for en brexitvennlig statsminister.

Endrer balansen i EU-parlamentet

Utredningsleder Morten Harper mener balansen i EU-parlamentet kan bli endret dersom britene likevel skal delta i valget 23. mai.

– Hvis Storbritannia deltar i EU-parlamentsvalget, innebærer det hasteendringer i sammensetningen av parlamentet, og det kan bety at balansen endres mellom de to største maktblokkene, høyrepartiene og sosialdemokratene, sier Harper.

– Det er forventet at EU-parlamentsvalget mot slutten av mai vil gi stor framgang i mange land for EU-kritiske partier. Selv om høyrepartiene EPP og sosialdemokratene S&D liker å fremstå som rivaler, er det vanlig at partiene utgjør en storkoalisjon som banker gjennom store deler av EUs regelverk. I det kommende valget tyder mye på at disse etablerte partigruppenes størrelse vil bli redusert og at flertallskonstellasjonene i parlamentet blir mer uvisse.

Storbritannia er naturlig nok et av landene med flest representanter i parlamentet, med 73 EU-parlamentsmedlemmer. Som forberedelse til brexit er det bestemt at antallet EU-parlamentarikere skal reduseres fra 751 til 705. Det vil si at noen land har fått økt representasjon i forhold til i dag, som Frankrike og Spania.

Hvis britene likevel skal delta i valget, må denne endringen utsettes. Representanter ut fra den nye modellen vil bli valgt, men de må settes i pausemodus til britene forlater EU.

– For de britiske representantene blir det trolig og forhåpentligvis en meget kort parlamentsperiode før britene forlater EU i tråd med folkeavstemningen, sier Harper.

– Meningsmålingene tyder på at EPP blir største partigruppe med S&D et stykke etter. Ettersom de britiske konservative ikke tilhører EPP, men den EU-kritiske gruppen ECR, betyr det britiske valget at S&D spiser opp en del av EPPs forsprang. EPP ligger fortsatt an til å bli største partigruppe, som har betydning for hvem som både blir president for EU-kommisjonen og i EU-parlamentet, men det blir litt mer åpent.

EU-kritiske parlamentsmedlemmer

Britene vil også bety mange flere EU-kritiske representanter i Brussel.

– Brexit-partiet ligger an til omtrent 20 representanter, og det vil også være mindre grupper – i tillegg til de konservatives representanter. Dermed blir britenes representanter en x-faktor i EU-parlamentet som for eksempel kan blokkere enkelte av EU-kommisjonens direktiver og forordninger for videre unionsbygging.

Stort bilde: Det framstormende Brexit Party stilte ikke i lokalvalget, men statsminister Theresa Mays konservative parti tapte likevel 1300 lokale seter i valget 2. mai. Håndteringen av brexit var trolig en viktig grunn. Her er May på EU-rådsmøtet i Brussel i mars. Foto: Number 10

reLATERT

Se alle arrangementer

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

EU-valg i Norge og EU

31. mai 2019

EU-valget sist helg ga et EU-parlament med sterkere polarisering og fragmentering, men først og fremst en større usikkerhet om veien videre for EU.

Strasbourg stempelstasjon

29. mai 2019

Det nye EU-parlamentet vil ikke bremse integrasjonen. Det bærer bud om mer konflikt i unionen.

Det markedsliberale overtaket i EU og EØS

29. mai 2019

Da europeiske sosialdemokrater gjorde EU-traktater til de herskende tankene.

Svenskene vil heller ha nordisk forbund enn EU

29. mai 2019

Et flertall av svenskene foretrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse.

Etter valget: Et sterkt splittet EU-parlament

27. mai 2019

– The Brexit Party er det største enkeltpartiet i det nyvalgte EU-parlamentet.

EU-parlament uten innflytelse?

24. mai 2019

Er EU-parlamentet en åpen arena for politisk interessekamp? EU-traktatene setter markante rammer for politikken.