Nytt flertall. Partilederrunden på Stortinget under valgnatta 2021.

Annerledeslandet?

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

Nei til EU tar ikke standpunkt til hvilken regjering vi skal ha eller hvem som skal sitte der. Men i det daglige framstår vi i hovedsak som en sentrum/venstre-allianse. Våre vedtatte bærebjelker peker i samme retning og er en avgrensning mot høyreradikalisme og ekstremisme.  

Blant de nye folkevalgte er det et klart flertall mot norsk EU-medlemskap, til ergrelse for Høyre, NHO og den ivrige ja-sida i AP og LO. Flere på Stortinget enn før sier de vil bruke vetoretten mot EU-direktiv og ikke automatisk føye seg for EØS-politiet ESA. Og antallet som vil erstatte EØS med en handelsavtale har økt.

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

Det er likevel ingen partier som kan dominere regjeringer som tidligere. Både EU og EØS svekker folkestyre og pålegger markedstvang. Dette bidrar til at mangeårige styringspartier reduseres, og er med på å forklare Aps tilbakegang.  

Stadig nye EU-direktiv og ESA-pålegg angriper den norske modellen fra toppen og bidrar til at den forvitrer i bånn. Ingen blir lenger overrasket over at sjåfører fra Filippinene lønnes med 25 kroner timen, en taxinæring som kjører på felgen eller at ei jernbanepakke pålegger oss konkurranseutsetting helt uavhengig av hvilken regjering vi velger. Men vi blir fortsatt forbanna! 

Politikk og arbeidsliv endres som følge av pålagt nyliberalisme fra Brussel, noe arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidsgivere støttet opp om. Dermed endres også fagorganisertes holdninger. EL og IT Forbundet, Norsk Lokomotivmannsforbund og Fellesorganisasjonen har alle fattet vedtak mot EØS. Fellesforbundets landsmøte vedtok ut av ACER etter et benkeforslag. Forbundet sier ikke ja til EU og krever en offisiell utredning av alternativer til EØS. LO-kongressen vedtar at norsk lover og tariffavtaler må ha forrang framfor EUs regler. Dette går på tvers av EØS-avtalen. Både Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund fortsetter kampen mot EUs fjerde jernbanepakke.

Forskjells-Norge er størst i arbeidslivet. Dette peker i retning av regjeringsveto mot framtidige EU-direktiv.

Bondeopprøret krever tiltak. Tilslutningen øker for et styrket importvern mot EU-landbruket. Det er en utbredt forståelse for at sjølbergingsgraden må opp. Vi vil redusere EUs kvoter for landbruksvarer i lys av brexit. Uten norsk landbruk forsvinner arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. 

EU tar seg nå til rette og bestemmer selv egne kvoter for fiske etter torsk og snøkrabbe rundt Svalbard. Dette er i strid med Svalbardtraktaten og slettes ikke bærekraftig. Bruk av kystvakta for å forsvare norsk suverenitet vil få tverrpolitisk støtte. Fisk i havet tilhører fellesskapet, men på båtdekket er den også en vare som blir underlagt EØS-avtalens krav om fri flyt av varer. Skal fisken sikres ilandført til arbeidsplasser langs kysten, må et rødgrønt flertall våge en nærkamp med EU. Både fisk og landbruk krever en utvikling i retning samholds-Norge framfor markeds-Norge.

Og ingen kommer utenom det grønne skiftet. Men EU setter konkurransehensyn foran klimahensyn. Unionen blander seg inn i hvor mye havvind og vindkraft på land som skal produseres. Kullkraft hvitvaskes og vannkraft svartmales via kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. Google kan dermed få kvittering på at de drives av rein kraft sjøl om strømmen blir levert fra et kullkraftverk. Ekstremt høye strømpriser setter kampen for nasjonal kontroll med strøm, utvikling av strømnett og kabler på dagsorden. ACER og et nei til EUs fjerde energimarkedspakke kommer til behandling både for regjering og storting. 

Vi registrerer at det blir ulike syn på EØS i den nye regjeringen. Men skal alliansen opprettholdes og velgerstøtten sikres, er den politiske virkeligheten sånn at man ikke kommer utenom nærkamper med EU. Handlingsrommet må være mer enn et bøttekott og vetoretten kan ikke kun være en papirbestemmelse. 

Bygningsarbeidere i Oslo streiket nylig med krav om at handlingsrommet i EØS må brukes til et forbud mot bemanningsbransjen. Mobilisering og aktivisering er nødvendig skal vi få til en forandring.

Stort bilde i toppen: Nytt flertall. Partilederrunden på Stortinget under valgnatta 2021. (Foto: Benjamin A. Ward / Stortinget)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.

RME-pålegg: Strømselskaper må bytte navn og logo for millioner

10. mars 2023

På grunnlag av regelverk i EUs tredje energimarkedspakke krever ACERs forlengede arm, reguleringsmyndigheten RME, at en rekke nettselskaper må endre navn eller logo, selv om de nettopp har gjort akkurat det.

Energiduell på Grünerløkka

01. mars 2023

I overkant av 20 interesserte hadde møtt opp for å følge debatten om EUs energiunion –  dyrere strøm eller grønnere Europa. 

Omstridte boligkrav

22. feb. 2023

EU har kommet med nok et endringsforslag til bygningsenergidirektivet. Nå kommer det advarsler om dramatisk økte bokostnader. Vil direktivet redusere energiforbruket og kutte klimautslipp – og hvor godt passer reglene for norske hjem?

Strøm og samfunnsbygging

16. feb. 2023

For over 100 år sia ble det fattet kloke beslutninger i det som den gangen var en ung nasjon. En nasjon som på mange områder lå langt etter sine naboland.

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.

Hva sier ACER-dommen fra lagmannsretten?

08. des. 2022

Borgarting lagmannsrett har forkastet ACER-anken, men dommen gir Nei til EU langt på vei medhold på noen viktige punkter.