Nytt flertall. Partilederrunden på Stortinget under valgnatta 2021.

Annerledeslandet?

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

Nei til EU tar ikke standpunkt til hvilken regjering vi skal ha eller hvem som skal sitte der. Men i det daglige framstår vi i hovedsak som en sentrum/venstre-allianse. Våre vedtatte bærebjelker peker i samme retning og er en avgrensning mot høyreradikalisme og ekstremisme.  

Blant de nye folkevalgte er det et klart flertall mot norsk EU-medlemskap, til ergrelse for Høyre, NHO og den ivrige ja-sida i AP og LO. Flere på Stortinget enn før sier de vil bruke vetoretten mot EU-direktiv og ikke automatisk føye seg for EØS-politiet ESA. Og antallet som vil erstatte EØS med en handelsavtale har økt.

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

Det er likevel ingen partier som kan dominere regjeringer som tidligere. Både EU og EØS svekker folkestyre og pålegger markedstvang. Dette bidrar til at mangeårige styringspartier reduseres, og er med på å forklare Aps tilbakegang.  

Stadig nye EU-direktiv og ESA-pålegg angriper den norske modellen fra toppen og bidrar til at den forvitrer i bånn. Ingen blir lenger overrasket over at sjåfører fra Filippinene lønnes med 25 kroner timen, en taxinæring som kjører på felgen eller at ei jernbanepakke pålegger oss konkurranseutsetting helt uavhengig av hvilken regjering vi velger. Men vi blir fortsatt forbanna! 

Politikk og arbeidsliv endres som følge av pålagt nyliberalisme fra Brussel, noe arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidsgivere støttet opp om. Dermed endres også fagorganisertes holdninger. EL og IT Forbundet, Norsk Lokomotivmannsforbund og Fellesorganisasjonen har alle fattet vedtak mot EØS. Fellesforbundets landsmøte vedtok ut av ACER etter et benkeforslag. Forbundet sier ikke ja til EU og krever en offisiell utredning av alternativer til EØS. LO-kongressen vedtar at norsk lover og tariffavtaler må ha forrang framfor EUs regler. Dette går på tvers av EØS-avtalen. Både Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund fortsetter kampen mot EUs fjerde jernbanepakke.

Forskjells-Norge er størst i arbeidslivet. Dette peker i retning av regjeringsveto mot framtidige EU-direktiv.

Bondeopprøret krever tiltak. Tilslutningen øker for et styrket importvern mot EU-landbruket. Det er en utbredt forståelse for at sjølbergingsgraden må opp. Vi vil redusere EUs kvoter for landbruksvarer i lys av brexit. Uten norsk landbruk forsvinner arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. 

EU tar seg nå til rette og bestemmer selv egne kvoter for fiske etter torsk og snøkrabbe rundt Svalbard. Dette er i strid med Svalbardtraktaten og slettes ikke bærekraftig. Bruk av kystvakta for å forsvare norsk suverenitet vil få tverrpolitisk støtte. Fisk i havet tilhører fellesskapet, men på båtdekket er den også en vare som blir underlagt EØS-avtalens krav om fri flyt av varer. Skal fisken sikres ilandført til arbeidsplasser langs kysten, må et rødgrønt flertall våge en nærkamp med EU. Både fisk og landbruk krever en utvikling i retning samholds-Norge framfor markeds-Norge.

Og ingen kommer utenom det grønne skiftet. Men EU setter konkurransehensyn foran klimahensyn. Unionen blander seg inn i hvor mye havvind og vindkraft på land som skal produseres. Kullkraft hvitvaskes og vannkraft svartmales via kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. Google kan dermed få kvittering på at de drives av rein kraft sjøl om strømmen blir levert fra et kullkraftverk. Ekstremt høye strømpriser setter kampen for nasjonal kontroll med strøm, utvikling av strømnett og kabler på dagsorden. ACER og et nei til EUs fjerde energimarkedspakke kommer til behandling både for regjering og storting. 

Vi registrerer at det blir ulike syn på EØS i den nye regjeringen. Men skal alliansen opprettholdes og velgerstøtten sikres, er den politiske virkeligheten sånn at man ikke kommer utenom nærkamper med EU. Handlingsrommet må være mer enn et bøttekott og vetoretten kan ikke kun være en papirbestemmelse. 

Bygningsarbeidere i Oslo streiket nylig med krav om at handlingsrommet i EØS må brukes til et forbud mot bemanningsbransjen. Mobilisering og aktivisering er nødvendig skal vi få til en forandring.

Stort bilde i toppen: Nytt flertall. Partilederrunden på Stortinget under valgnatta 2021. (Foto: Benjamin A. Ward / Stortinget)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.