Nytt flertall. Partilederrunden på Stortinget under valgnatta 2021.

Annerledeslandet?

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

Nei til EU tar ikke standpunkt til hvilken regjering vi skal ha eller hvem som skal sitte der. Men i det daglige framstår vi i hovedsak som en sentrum/venstre-allianse. Våre vedtatte bærebjelker peker i samme retning og er en avgrensning mot høyreradikalisme og ekstremisme.  

Blant de nye folkevalgte er det et klart flertall mot norsk EU-medlemskap, til ergrelse for Høyre, NHO og den ivrige ja-sida i AP og LO. Flere på Stortinget enn før sier de vil bruke vetoretten mot EU-direktiv og ikke automatisk føye seg for EØS-politiet ESA. Og antallet som vil erstatte EØS med en handelsavtale har økt.

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

Det er likevel ingen partier som kan dominere regjeringer som tidligere. Både EU og EØS svekker folkestyre og pålegger markedstvang. Dette bidrar til at mangeårige styringspartier reduseres, og er med på å forklare Aps tilbakegang.  

Stadig nye EU-direktiv og ESA-pålegg angriper den norske modellen fra toppen og bidrar til at den forvitrer i bånn. Ingen blir lenger overrasket over at sjåfører fra Filippinene lønnes med 25 kroner timen, en taxinæring som kjører på felgen eller at ei jernbanepakke pålegger oss konkurranseutsetting helt uavhengig av hvilken regjering vi velger. Men vi blir fortsatt forbanna! 

Politikk og arbeidsliv endres som følge av pålagt nyliberalisme fra Brussel, noe arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidsgivere støttet opp om. Dermed endres også fagorganisertes holdninger. EL og IT Forbundet, Norsk Lokomotivmannsforbund og Fellesorganisasjonen har alle fattet vedtak mot EØS. Fellesforbundets landsmøte vedtok ut av ACER etter et benkeforslag. Forbundet sier ikke ja til EU og krever en offisiell utredning av alternativer til EØS. LO-kongressen vedtar at norsk lover og tariffavtaler må ha forrang framfor EUs regler. Dette går på tvers av EØS-avtalen. Både Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund fortsetter kampen mot EUs fjerde jernbanepakke.

Forskjells-Norge er størst i arbeidslivet. Dette peker i retning av regjeringsveto mot framtidige EU-direktiv.

Bondeopprøret krever tiltak. Tilslutningen øker for et styrket importvern mot EU-landbruket. Det er en utbredt forståelse for at sjølbergingsgraden må opp. Vi vil redusere EUs kvoter for landbruksvarer i lys av brexit. Uten norsk landbruk forsvinner arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. 

EU tar seg nå til rette og bestemmer selv egne kvoter for fiske etter torsk og snøkrabbe rundt Svalbard. Dette er i strid med Svalbardtraktaten og slettes ikke bærekraftig. Bruk av kystvakta for å forsvare norsk suverenitet vil få tverrpolitisk støtte. Fisk i havet tilhører fellesskapet, men på båtdekket er den også en vare som blir underlagt EØS-avtalens krav om fri flyt av varer. Skal fisken sikres ilandført til arbeidsplasser langs kysten, må et rødgrønt flertall våge en nærkamp med EU. Både fisk og landbruk krever en utvikling i retning samholds-Norge framfor markeds-Norge.

Og ingen kommer utenom det grønne skiftet. Men EU setter konkurransehensyn foran klimahensyn. Unionen blander seg inn i hvor mye havvind og vindkraft på land som skal produseres. Kullkraft hvitvaskes og vannkraft svartmales via kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. Google kan dermed få kvittering på at de drives av rein kraft sjøl om strømmen blir levert fra et kullkraftverk. Ekstremt høye strømpriser setter kampen for nasjonal kontroll med strøm, utvikling av strømnett og kabler på dagsorden. ACER og et nei til EUs fjerde energimarkedspakke kommer til behandling både for regjering og storting. 

Vi registrerer at det blir ulike syn på EØS i den nye regjeringen. Men skal alliansen opprettholdes og velgerstøtten sikres, er den politiske virkeligheten sånn at man ikke kommer utenom nærkamper med EU. Handlingsrommet må være mer enn et bøttekott og vetoretten kan ikke kun være en papirbestemmelse. 

Bygningsarbeidere i Oslo streiket nylig med krav om at handlingsrommet i EØS må brukes til et forbud mot bemanningsbransjen. Mobilisering og aktivisering er nødvendig skal vi få til en forandring.

Stort bilde i toppen: Nytt flertall. Partilederrunden på Stortinget under valgnatta 2021. (Foto: Benjamin A. Ward / Stortinget)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Striden om EU-medlemskap kan både vinnes og tapes

02. okt. 2024

Hvordan bør vi tenke og hvordan bør vi handle? Innledning av Ole Langeland på medlemsmøte i Vest-Agder Nei til EU 17. september 2024.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Norske EU-penger til Israel?

20. sep. 2024

Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.

Handelsavtale er svaret

18. sep. 2024

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.