Nytt flertall. Partilederrunden på Stortinget under valgnatta 2021.

Annerledeslandet?

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

Nei til EU tar ikke standpunkt til hvilken regjering vi skal ha eller hvem som skal sitte der. Men i det daglige framstår vi i hovedsak som en sentrum/venstre-allianse. Våre vedtatte bærebjelker peker i samme retning og er en avgrensning mot høyreradikalisme og ekstremisme.  

Blant de nye folkevalgte er det et klart flertall mot norsk EU-medlemskap, til ergrelse for Høyre, NHO og den ivrige ja-sida i AP og LO. Flere på Stortinget enn før sier de vil bruke vetoretten mot EU-direktiv og ikke automatisk føye seg for EØS-politiet ESA. Og antallet som vil erstatte EØS med en handelsavtale har økt.

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

Det er likevel ingen partier som kan dominere regjeringer som tidligere. Både EU og EØS svekker folkestyre og pålegger markedstvang. Dette bidrar til at mangeårige styringspartier reduseres, og er med på å forklare Aps tilbakegang.  

Stadig nye EU-direktiv og ESA-pålegg angriper den norske modellen fra toppen og bidrar til at den forvitrer i bånn. Ingen blir lenger overrasket over at sjåfører fra Filippinene lønnes med 25 kroner timen, en taxinæring som kjører på felgen eller at ei jernbanepakke pålegger oss konkurranseutsetting helt uavhengig av hvilken regjering vi velger. Men vi blir fortsatt forbanna! 

Politikk og arbeidsliv endres som følge av pålagt nyliberalisme fra Brussel, noe arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidsgivere støttet opp om. Dermed endres også fagorganisertes holdninger. EL og IT Forbundet, Norsk Lokomotivmannsforbund og Fellesorganisasjonen har alle fattet vedtak mot EØS. Fellesforbundets landsmøte vedtok ut av ACER etter et benkeforslag. Forbundet sier ikke ja til EU og krever en offisiell utredning av alternativer til EØS. LO-kongressen vedtar at norsk lover og tariffavtaler må ha forrang framfor EUs regler. Dette går på tvers av EØS-avtalen. Både Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund fortsetter kampen mot EUs fjerde jernbanepakke.

Forskjells-Norge er størst i arbeidslivet. Dette peker i retning av regjeringsveto mot framtidige EU-direktiv.

Bondeopprøret krever tiltak. Tilslutningen øker for et styrket importvern mot EU-landbruket. Det er en utbredt forståelse for at sjølbergingsgraden må opp. Vi vil redusere EUs kvoter for landbruksvarer i lys av brexit. Uten norsk landbruk forsvinner arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. 

EU tar seg nå til rette og bestemmer selv egne kvoter for fiske etter torsk og snøkrabbe rundt Svalbard. Dette er i strid med Svalbardtraktaten og slettes ikke bærekraftig. Bruk av kystvakta for å forsvare norsk suverenitet vil få tverrpolitisk støtte. Fisk i havet tilhører fellesskapet, men på båtdekket er den også en vare som blir underlagt EØS-avtalens krav om fri flyt av varer. Skal fisken sikres ilandført til arbeidsplasser langs kysten, må et rødgrønt flertall våge en nærkamp med EU. Både fisk og landbruk krever en utvikling i retning samholds-Norge framfor markeds-Norge.

Og ingen kommer utenom det grønne skiftet. Men EU setter konkurransehensyn foran klimahensyn. Unionen blander seg inn i hvor mye havvind og vindkraft på land som skal produseres. Kullkraft hvitvaskes og vannkraft svartmales via kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. Google kan dermed få kvittering på at de drives av rein kraft sjøl om strømmen blir levert fra et kullkraftverk. Ekstremt høye strømpriser setter kampen for nasjonal kontroll med strøm, utvikling av strømnett og kabler på dagsorden. ACER og et nei til EUs fjerde energimarkedspakke kommer til behandling både for regjering og storting. 

Vi registrerer at det blir ulike syn på EØS i den nye regjeringen. Men skal alliansen opprettholdes og velgerstøtten sikres, er den politiske virkeligheten sånn at man ikke kommer utenom nærkamper med EU. Handlingsrommet må være mer enn et bøttekott og vetoretten kan ikke kun være en papirbestemmelse. 

Bygningsarbeidere i Oslo streiket nylig med krav om at handlingsrommet i EØS må brukes til et forbud mot bemanningsbransjen. Mobilisering og aktivisering er nødvendig skal vi få til en forandring.

Stort bilde i toppen: Nytt flertall. Partilederrunden på Stortinget under valgnatta 2021. (Foto: Benjamin A. Ward / Stortinget)

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.