Arbeidsnotat 2-2016: TiSA-avtalens konsekvenser for helse- og omsorgstjenester i Norge

Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke helse- og omsorgstjenestene våre?

Velferdstjenester er ikke som andre varer og tjenester. Kombinasjonen av at tjenestene er komplekse, dekker grunnleggende behov og at brukerne ofte er i en sårbar posisjon, gjør at slike tjenester ikke egner seg for marked og konkurranse. Siden innføringen av EØS-avtalens Lov om offentlige anskaffelser i 1994 er helse-, sosial- og omsorgs-tjenester som ikke drives av det offentlige selv langt på vei blitt sidestilt med en hvilken som helst annen vare eller tjeneste på markedet. 175

TiSA-avtalen kan ikke tvinge Norge til å privatisere helsetjenester. Men dersom skattekutt fører til dårligere kvalitet på den offentlige velferden, og flere innbyggere med høy inntekt velger private løsninger eller tegner private helseforsikringer, så vil TiSA-avtalen i aller høyeste grad påvirke norske myndigheters mulighet til å regulere private helsekonsern. I den grad det allerede finnes private aktører inne på det norske markedet, så må internasjonale helsekonsern få nøyaktig de samme vilkårene som andre aktører på det norske markedet.

Rammeverket til TiSA-avtalen handler grunnleggende om å låse land til eksisterende nivå for liberalisering, samt å hindre myndigheter fra å innføre reguleringer som i praksis er handelshindrende. Målet er å presse land til å åpne opp for norske selskaper som Telenor og Statoil. Et slikt rammeverk setter kommersielle interesser over demokratiske rettigheter. Dersom det viser seg at omreguleringen til fordel for kommersielle selskaper har skadelige effekter, er det avgjørende at folkevalgte politikere har mulighet til å reversere denne politikken.

Regjeringen har levert et tilbud der de ber om at «offentlige tjenester» skal være unntatt fra kravet om likebehandling. Det er likevel grunn til å være bekymret for at dette unntaket ikke er formulert på en måte som vil stå seg i en eventuell tvisteløsnings-domstol. Det er også grunn til å stille spørsmål vedhva regjeringen kan blir presset til å forhandle bort i bytte mot markedstilgang for norske selskaper, nå eller i fremtiden. Rammeverket til TiSA innebærer at det er enkelt for fremtidige regjeringer å forplikte nye sektorer, men det er umulig å trekke dem tilbake.

Det sivile samfunn bør ikke slå seg til ro med å stole på regjeringens forsikringer. Den internasjonale handelsavtalen for handel med tjenester – TiSA – vil etter all sannsynlighet få konsekvenser for velferdstjenestene våre. Både de offentlige, ideelle og kommersielle. Erfaringer fra tidligere forhandlinger om handelsavtaler viser at det er mulig å stanse planene ved hjelp av sterk folkelig motstand. 176 Høsten 2016 står kampen om muligheten til å endre kurs, og regulere kommersielle helse- og omsorgskonsern i fremtiden.

Skrevet av Ebba Boye

Rapporten kan lastes ned eller bestilles fra Nei til EU for 100 kroner per stykk. Send bestilling på e-post eller ring  22 17 90 20. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Wiedswang på vidvanke

01. juli 2019

EØS-tilhengerne spekulerer i skremsler om toll på norsk eksport.

– EU er et antisosialt maskineri, sier fransk kvinneorganisasjon

25. juni 2019

Mens EU-traktatene snakker om likestilling, blir arbeidstakerne i «det virkelige Europa» stadig fattigere. Kvinnene er de store taperne.

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Utbredt EØS-myte om toll

19. juni 2019

Svært mange tror det blir toll på norske industrivarer til EU uten EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Bare 13 prosent fastslår fakta: det blir ikke toll.

Velferd og tjenester på Steinkjer

31. mai 2019

«Hvem skal styre tjenestene – og til hvilken pris?» Det var tema da Steinkjer Nei til EU inviterte til åpent møte denne uken.

Velferd og tjenester på Steinkjer

31. mai 2019

«Hvem skal styre tjenestene – og til hvilken pris?» Det var tema da Steinkjer Nei til EU inviterte til åpent møte denne uken.

EU-guiden kjem i sjette utgåve

23. mai 2019

Vett-abonnentar får no sjette utgåve av EU-guiden som vedlegg til Standpunkt. Dei førre utgåvene har vorte distribuert i tusenvis av eksemplar til skular over heile landet.

Vett nr 2 2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

– EØS gjer SFO dyrare. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU og EØS får styre i norske kommuner. Difor er eg medlem i Nei til EU, seier Eva Marie Mathisen.

Presentasjoner fra rådsmøtet

09. april 2019

Her kan du laste ned presentasjonene fra Nei til EUs rådsmøte 6.–7. april 2019

En solidarisk handelspolitikk

08. april 2019

Det er stor enighet om at den beste måten å dra utviklingsland ut av fattigdom er å handle med dem. Samtidig er det ikke slik at all form for handel mellom Europa og utviklingsland har vært et gode for utviklingslandene.

– EU vil ha varene våre

06. april 2019

– Farene med EØS-avtalen overstiger langt fordelene. Derfor krever vi at den blir sagt opp, sa Steffen Høiland i debatt om markedsmuligheter utenfor EØS på Nei til EUs rådsmøte.