Nevrografisk undersøkelse, illustrasjonsfoto.

Arbeidsnotat 2-2016: TiSA-avtalens konsekvenser for helse- og omsorgstjenester i Norge

Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke helse- og omsorgstjenestene våre?

Velferdstjenester er ikke som andre varer og tjenester. Kombinasjonen av at tjenestene er komplekse, dekker grunnleggende behov og at brukerne ofte er i en sårbar posisjon, gjør at slike tjenester ikke egner seg for marked og konkurranse. Siden innføringen av EØS-avtalens Lov om offentlige anskaffelser i 1994 er helse-, sosial- og omsorgs-tjenester som ikke drives av det offentlige selv langt på vei blitt sidestilt med en hvilken som helst annen vare eller tjeneste på markedet. 175

TiSA-avtalen kan ikke tvinge Norge til å privatisere helsetjenester. Men dersom skattekutt fører til dårligere kvalitet på den offentlige velferden, og flere innbyggere med høy inntekt velger private løsninger eller tegner private helseforsikringer, så vil TiSA-avtalen i aller høyeste grad påvirke norske myndigheters mulighet til å regulere private helsekonsern. I den grad det allerede finnes private aktører inne på det norske markedet, så må internasjonale helsekonsern få nøyaktig de samme vilkårene som andre aktører på det norske markedet.

Rammeverket til TiSA-avtalen handler grunnleggende om å låse land til eksisterende nivå for liberalisering, samt å hindre myndigheter fra å innføre reguleringer som i praksis er handelshindrende. Målet er å presse land til å åpne opp for norske selskaper som Telenor og Statoil. Et slikt rammeverk setter kommersielle interesser over demokratiske rettigheter. Dersom det viser seg at omreguleringen til fordel for kommersielle selskaper har skadelige effekter, er det avgjørende at folkevalgte politikere har mulighet til å reversere denne politikken.

Regjeringen har levert et tilbud der de ber om at «offentlige tjenester» skal være unntatt fra kravet om likebehandling. Det er likevel grunn til å være bekymret for at dette unntaket ikke er formulert på en måte som vil stå seg i en eventuell tvisteløsnings-domstol. Det er også grunn til å stille spørsmål vedhva regjeringen kan blir presset til å forhandle bort i bytte mot markedstilgang for norske selskaper, nå eller i fremtiden. Rammeverket til TiSA innebærer at det er enkelt for fremtidige regjeringer å forplikte nye sektorer, men det er umulig å trekke dem tilbake.

Det sivile samfunn bør ikke slå seg til ro med å stole på regjeringens forsikringer. Den internasjonale handelsavtalen for handel med tjenester – TiSA – vil etter all sannsynlighet få konsekvenser for velferdstjenestene våre. Både de offentlige, ideelle og kommersielle. Erfaringer fra tidligere forhandlinger om handelsavtaler viser at det er mulig å stanse planene ved hjelp av sterk folkelig motstand. 176 Høsten 2016 står kampen om muligheten til å endre kurs, og regulere kommersielle helse- og omsorgskonsern i fremtiden.

Skrevet av Ebba Boye

Rapporten kan lastes ned eller bestilles fra Nei til EU for 100 kroner per stykk. Send bestilling på e-post eller ring  22 17 90 20. 

Stort bilde i toppen: Nevrografisk undersøkelse, illustrasjonsfoto. (Jan Fredrik Frantzen, Kommunikasjonssenteret på UNN)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Eline Ødegård Prestbakk holdt appell på 8. mars i Sandnes

14. mars 2024

Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars, ble feiret i Sandnes på Hotell Residence, og Rogaland Nei til EUs Eline Ødegård Prestbakk holdt appell.

En stille pandemi

21. feb. 2024

Passer prioriteringene i EUs helseunion med utfordringene for norsk beredskap?

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.

Del 9 Noen alternativer: andre lands handelsavtaler med EU

12. feb. 2024

Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen.

Ja til vaksiner og selvråderett på helseområdet

03. jan. 2024

Helse bør styres av norske politikere, men det utelukker ikke samarbeid med andre land.

Kvinnekonferanse om helse og fattigdom

19. des. 2023

Nei til EUs kvinnekonferanse 2023 ble arrangert 11. november på Røde kors konferansesenter i Oslo. Det var 42 påmeldte og hovedtema var «Pusher EU dårlig helse og fattigdom?»