Arbeidsnotat 2-2016: TiSA-avtalens konsekvenser for helse- og omsorgstjenester i Norge

Velferdstjenester er ikke som andre varer og tjenester. Kombinasjonen av at tjenestene er komplekse, dekker grunnleggende behov og at brukerne ofte er i en sårbar posisjon, gjør at slike tjenester ikke egner seg for marked og konkurranse. Siden innføringen av EØS-avtalens Lov om offentlige anskaffelser i 1994 er helse-, sosial- og omsorgs-tjenester som ikke drives av det offentlige selv langt på vei blitt sidestilt med en hvilken som helst annen vare eller tjeneste på markedet. 175

TiSA-avtalen kan ikke tvinge Norge til å privatisere helsetjenester. Men dersom skattekutt fører til dårligere kvalitet på den offentlige velferden, og flere innbyggere med høy inntekt velger private løsninger eller tegner private helseforsikringer, så vil TiSA-avtalen i aller høyeste grad påvirke norske myndigheters mulighet til å regulere private helsekonsern. I den grad det allerede finnes private aktører inne på det norske markedet, så må internasjonale helsekonsern få nøyaktig de samme vilkårene som andre aktører på det norske markedet.

Rammeverket til TiSA-avtalen handler grunnleggende om å låse land til eksisterende nivå for liberalisering, samt å hindre myndigheter fra å innføre reguleringer som i praksis er handelshindrende. Målet er å presse land til å åpne opp for norske selskaper som Telenor og Statoil. Et slikt rammeverk setter kommersielle interesser over demokratiske rettigheter. Dersom det viser seg at omreguleringen til fordel for kommersielle selskaper har skadelige effekter, er det avgjørende at folkevalgte politikere har mulighet til å reversere denne politikken.

Regjeringen har levert et tilbud der de ber om at «offentlige tjenester» skal være unntatt fra kravet om likebehandling. Det er likevel grunn til å være bekymret for at dette unntaket ikke er formulert på en måte som vil stå seg i en eventuell tvisteløsnings-domstol. Det er også grunn til å stille spørsmål vedhva regjeringen kan blir presset til å forhandle bort i bytte mot markedstilgang for norske selskaper, nå eller i fremtiden. Rammeverket til TiSA innebærer at det er enkelt for fremtidige regjeringer å forplikte nye sektorer, men det er umulig å trekke dem tilbake.

Det sivile samfunn bør ikke slå seg til ro med å stole på regjeringens forsikringer. Den internasjonale handelsavtalen for handel med tjenester – TiSA – vil etter all sannsynlighet få konsekvenser for velferdstjenestene våre. Både de offentlige, ideelle og kommersielle. Erfaringer fra tidligere forhandlinger om handelsavtaler viser at det er mulig å stanse planene ved hjelp av sterk folkelig motstand. 176 Høsten 2016 står kampen om muligheten til å endre kurs, og regulere kommersielle helse- og omsorgskonsern i fremtiden.

Skrevet av Ebba Boye

Rapporten kan lastes ned eller bestilles fra Nei til EU for 100 kroner per stykk. Send bestilling på e-post eller ring  22 17 90 20. 

• Last ned Nei til EUs arbeidsnotat 2-2016

Stort bilde i toppen: Nevrografisk undersøkelse, illustrasjonsfoto. (Jan Fredrik Frantzen, Kommunikasjonssenteret på UNN)