Behold norsk energimakt – avvis EUs energiunion ACER

Regjeringen vil innføre EUs tredje energimarkedspakke i EØS og legge Norge under ACER via overvåkningsorganet ESA. Forslaget ble 3. november sendt til Stortinget for behandling. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2017.

Energibyrået ACER har håndhevings- og vedtaksmyndighet som griper inn i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.

Regjeringen vil etablere en ny Reguleringsmyndighet for energi (RME), som skilles ut fra NVE. RME skal være helt uavhengig fra nasjonale myndigheter. Det brukes samme system som ved avgivelse av suverenitet til EUs finanstilsyn: ACER eller EU-kommisjonen fatter sine vedtak og oversender dem til overvåkningsorganet ESA. ESA fatter samme vedtak og sender dette til RME, som også fatter samme vedtak. Slik blir RME ACERs verktøy i Norge, helt fritt for nasjonal politisk styring.

ACER har som formål å lage et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal tas. Det er all mulig grunn til å frykte at Norge vil importere en europeisk strømpris og en av konsekvensene vil være at vi mister vår viktigste konkurransefordel. ACER skal bestemme reglene for når strømmen skal flyte den ene eller andre veien gjennom eksportkablene. EU-byrået vil også bestemme hvem som skal betale ved uenighet og det er tvilsomt om Norge kan stanse eksportkabler ut fra nasjonale hensyn.

Energiunionen er høyt på agendaen i EU og vil bety økt overnasjonalitet. EU-kommisjonens mål er å sentralisere beslutningsprosessen og overføre mer makt til ACER. I en slik situasjon er det ekstra uheldig å forplikte Norge til et EU-byrå for energi. Er regjeringen villig til å drive sjansespill med forvaltningen av landets energiressurser?

Mange er med god grunn bekymret for konsekvensene av å underlegge seg ACER. Et enstemmig fylkesting i Nordland sier: «Ingen suverenitetsavståelse til EUs energibyrå ACER». I uttalelsen heter det videre: «Nordland Fylkesting mener krafta skal brukes til å utvikle landet, ikke selges til høystbydende som en hvilken som helst annen vare.»

Nei til EU forventer at stortingsrepresentantene står ved løftene gitt velgerne i Nei til EUs kandidatundersøkelse. SP, SV, Rødt og KrFs partigrupper svarte at de er mot å avgi suverenitet til ACER. Det gjorde også flere av Frps stortingsrepresentanter samt enkelte representanter i Ap.

Nei til EU krever at Stortinget respekterer Grunnloven og behandler regjeringens forslag etter § 115 om suverenitetsavståelse, som forutsetter tre fjerdedels flertall for vedtak. Vi forventer at Stortingsrepresentantene følger sin egen overbevisning og sier nei til ACER.

Stort bilde: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.