Jean-Luc Mélenchon, kandidat for partiet La France insoumise.

Bokomtale: Hjelp, vi er i EU

Kunne denne boka like gjerne hatt tittelen: Hjelp, vi er i Frankrike? Dette spørsmålet dukka opp i tankane mine fleire gonger under lesinga av boka til Ingrid Grønli Åm.

20 Hjelp vi er i EU
«Hjelp, vi er i EU!» av Ingrid Grønli Åm

Eller kanskje: Hjelp, vi er i kva som helst EU-land? Uansett, Grønli Åm har levert ei informativ og nøktern bok om fransk politikk, og ikkje minst om franske presidentar, presidentkandidatar og ministrar dei siste 30–40 åra, med vekt på det som har skjedd etter 2005.

Tidleg i boka lanserer forfattaren uttrykket sosialistane, eller meir presist sosialdemokratane, sin spagat. For nettopp det å stå i spagat, er det som har kjenneteikna tilværet til mange franske topp-politikarar dei seinare åra. På den eine sida lovnader om betre tider for eigne borgarar, på den andre sida krava frå EU om innstraming, mindre rettar til arbeidsfolk, nedskjeringar i offentleg sektor og velferdsgode og så vidare. 

Sosialistane i Frankrike har vore for EU, men ikkje det EU me no ser. Håpet om ein union med felles arbeidslivspolitikk, velferdspolitikk, solidaritet er avløyst av å innsjå at EU meir og meir utviklar seg i marknadsliberal retning.

Brot av lovnadar

Grønli Åm tek føre seg ulike valkampar – og valkampanjar ikkje minst – og syner oss eit politisk landskap der lovnader sit laust, og der brot av lovnader sit endå lausare.

Attende til 80-talet viser ho korleis Mitterand, som den første presidenten i det nye sosialistpartiet, ikkje maktar å verkeleggjera politikken som han hadde lova det franske folket. To år etter at han vart vald, uttalte han følgjande: «Jeg er delt mellom to ambisjoner: å bygge Europa og sosial rettferdighet».

Då det franske folket i 2005 sa nei til EU si grunnlov, skapte dette sjokkbølgjer i fransk politikk. Sjølv om motstanden mot EU sin politikk var stor i mange politiske miljø, var det få som snakka om utmelding. Tanken om ein plan A og ein plan B vart lansert på ytste venstreside i politikken. Plan A var å reformera EU frå innsida, og om det ikkje skulle lukkast, ville plan B vera utmelding. Forfattaren viser at plan B aldri har vore ein realitet.

Hjelp, vi er i EU

  • Utgjeven på Manifest forlag i 2018.
  • Ingrid Grønli Åm er journalist i Morgenbladet, på samfunnsavdelinga. Ho har tidlegare jobba i Klassekampen og i Le Monde Diplomatique. Grønli Åm har ein mastergrad i filosofi frå Bergen og Frankrike.

Jean-Luc Mélenchon, kandidat for partiet La France insoumise (dei ukuelege) ved presidentvalet i 2017, si rolle kjem tidleg til syne i boka. Han ville visa at det var mogeleg å stå imot EU sine krav og å samstundes gjera Frankrike meir rettvist, solidarisk, klasselaust og sosialistisk. Han løfta venstresida fram og fekk store mengder av folket med seg. Mélenchon snakka mykje om både plan A og plan B. Tanken om å heller få til interne endringar i EU, var tydelegare.

Overnasjonal EU-styring

Og samstundes som alle desse politikarane presenterer sin alternative politikk, opplever Frankrike innstramingar og overnasjonal styring frå EU som gjer det umogeleg å føra eigen politikk på desse viktige områda. Eller – kunne dei ulike presidentane ha stått imot? Kunne dei ha vore sterkare i krava sine for å ta vare på eigne borgarar? Den noverande presidenten Emmanuel Macron er svært oppteken av å få tettare integrasjon i EU, og han ønskjer meir overnasjonal politisk styring. I dette politiske landskapet er Mélenchon framleis ei motvekt, sjølv om oppslutnaden er redusert. Vil han kunna gjera noko om han kjem til makta i 2022? Eller vil han berre, som forgjengarane sine, raskt innretta seg etter EU og leggja eigne valløfte til side?

Forfattaren gjev lesaren lyst til både å reflektera og å stilla spørsmål om Frankrike sitt politiske liv, og det er bra! Men ikkje berre i høve til Frankrike, det er absolutt mogeleg å sjå til eige land, og utfordringane med EØS-avtala. Slik skal ei god bok fungera.

Stort bilde i toppen: Jean-Luc Mélenchon, kandidat for partiet La France insoumise. (Foto: Mathieumd)

reLATERT

Se alle arrangementer

Utsett brexitfrist kan koste 380 milliardar pund

12. juni 2020

Brexit-motstandarane vil bruke koronakrisa for å forlenge overgangsperioden før Storbritannia er heilt ute av EU. Ein ny rapport viser at forlenga overgang blir svært dyrt for britane. 

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Mer eller mindre union?

10. juni 2020

Koronakrisen er ikke som andre kriser for EU. Det har betydning for unionens utvikling.

EU i stormens øye 

08. juni 2020

I essaysamlingen ‘New Old World’ fra 2007 leverte historikeren Perry Anderson en glimrende studie av Europas gamle stormakter og EU i spennet mellom øst og vest. Nå et dusin år seinere ser vi ‘den nye verden’ (USA) nærmest gå i oppløsning foran øynene på oss.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

Fra eurokrise til koronakrise

28. mai 2020

Felles gjeld eller ikke felles gjeld? Det er EUs eksistensielle spørsmål. Djevelen ligger i detaljene.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Ny bok om tidligere Nei til EU-leder Stein Ørnhøi

28. april 2020

Forfatter og politisk kommentator Stein Aabø har skrevet boken «Sosialisten. Et portrett av Stein Ørnhøi», med mye godt stoff for alle med interesse for EU-kampen i 1994.

Vil ha hastevedtak om meldeplikt

27. mars 2020

Varsko her! Kommisjonen reiser forslaget om varslingsplikt på ny.

Nei til EU om EUs koronarespons i Dagsnytt 18

19. mars 2020

– Vi synes det er et paradoks at Italia ser ut til å ha fått mer hjelp fra Kina enn fra Brussel, sa Kathrine Kleveland i sendingen.

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.