Jean-Luc Mélenchon, kandidat for partiet La France insoumise.

Bokomtale: Hjelp, vi er i EU

Kunne denne boka like gjerne hatt tittelen: Hjelp, vi er i Frankrike? Dette spørsmålet dukka opp i tankane mine fleire gonger under lesinga av boka til Ingrid Grønli Åm.

20 Hjelp vi er i EU
«Hjelp, vi er i EU!» av Ingrid Grønli Åm

Eller kanskje: Hjelp, vi er i kva som helst EU-land? Uansett, Grønli Åm har levert ei informativ og nøktern bok om fransk politikk, og ikkje minst om franske presidentar, presidentkandidatar og ministrar dei siste 30–40 åra, med vekt på det som har skjedd etter 2005.

Tidleg i boka lanserer forfattaren uttrykket sosialistane, eller meir presist sosialdemokratane, sin spagat. For nettopp det å stå i spagat, er det som har kjenneteikna tilværet til mange franske topp-politikarar dei seinare åra. På den eine sida lovnader om betre tider for eigne borgarar, på den andre sida krava frå EU om innstraming, mindre rettar til arbeidsfolk, nedskjeringar i offentleg sektor og velferdsgode og så vidare. 

Sosialistane i Frankrike har vore for EU, men ikkje det EU me no ser. Håpet om ein union med felles arbeidslivspolitikk, velferdspolitikk, solidaritet er avløyst av å innsjå at EU meir og meir utviklar seg i marknadsliberal retning.

Brot av lovnadar

Grønli Åm tek føre seg ulike valkampar – og valkampanjar ikkje minst – og syner oss eit politisk landskap der lovnader sit laust, og der brot av lovnader sit endå lausare.

Attende til 80-talet viser ho korleis Mitterand, som den første presidenten i det nye sosialistpartiet, ikkje maktar å verkeleggjera politikken som han hadde lova det franske folket. To år etter at han vart vald, uttalte han følgjande: «Jeg er delt mellom to ambisjoner: å bygge Europa og sosial rettferdighet».

Då det franske folket i 2005 sa nei til EU si grunnlov, skapte dette sjokkbølgjer i fransk politikk. Sjølv om motstanden mot EU sin politikk var stor i mange politiske miljø, var det få som snakka om utmelding. Tanken om ein plan A og ein plan B vart lansert på ytste venstreside i politikken. Plan A var å reformera EU frå innsida, og om det ikkje skulle lukkast, ville plan B vera utmelding. Forfattaren viser at plan B aldri har vore ein realitet.

Hjelp, vi er i EU

  • Utgjeven på Manifest forlag i 2018.
  • Ingrid Grønli Åm er journalist i Morgenbladet, på samfunnsavdelinga. Ho har tidlegare jobba i Klassekampen og i Le Monde Diplomatique. Grønli Åm har ein mastergrad i filosofi frå Bergen og Frankrike.

Jean-Luc Mélenchon, kandidat for partiet La France insoumise (dei ukuelege) ved presidentvalet i 2017, si rolle kjem tidleg til syne i boka. Han ville visa at det var mogeleg å stå imot EU sine krav og å samstundes gjera Frankrike meir rettvist, solidarisk, klasselaust og sosialistisk. Han løfta venstresida fram og fekk store mengder av folket med seg. Mélenchon snakka mykje om både plan A og plan B. Tanken om å heller få til interne endringar i EU, var tydelegare.

Overnasjonal EU-styring

Og samstundes som alle desse politikarane presenterer sin alternative politikk, opplever Frankrike innstramingar og overnasjonal styring frå EU som gjer det umogeleg å føra eigen politikk på desse viktige områda. Eller – kunne dei ulike presidentane ha stått imot? Kunne dei ha vore sterkare i krava sine for å ta vare på eigne borgarar? Den noverande presidenten Emmanuel Macron er svært oppteken av å få tettare integrasjon i EU, og han ønskjer meir overnasjonal politisk styring. I dette politiske landskapet er Mélenchon framleis ei motvekt, sjølv om oppslutnaden er redusert. Vil han kunna gjera noko om han kjem til makta i 2022? Eller vil han berre, som forgjengarane sine, raskt innretta seg etter EU og leggja eigne valløfte til side?

Forfattaren gjev lesaren lyst til både å reflektera og å stilla spørsmål om Frankrike sitt politiske liv, og det er bra! Men ikkje berre i høve til Frankrike, det er absolutt mogeleg å sjå til eige land, og utfordringane med EØS-avtala. Slik skal ei god bok fungera.

Stort bilde i toppen: Jean-Luc Mélenchon, kandidat for partiet La France insoumise. (Foto: Mathieumd)

reLATERT

Se alle arrangementer

Byrået for demokrati

21. mai 2024

Tanken om å styrke folkestyret i Europa gjennom enda et byråkratisk organ har mange motsetninger.

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt

03. mai 2024

I en tid med menneskerettighetsbrudd, krig og klimakrise. Er dette virkelig tidspunktet hvor EU skal gjøre det enda vanskeligere å søke asyl?

Kan EU erstatte Nato?

03. april 2024

En europeisk forsvarsgaranti er lite annet enn en ønskedrøm på ja-sida.

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

EU-politikere vil ha tilgang til folkets sparepenger

28. feb. 2024

Pengebingen tømmes fort i EU. Sentrale franske og tyske politikere vil derfor ha lettere tilgang til pensjonsmidler og sparepenger som tilhører vanlige europeere.

Union og utopia

28. feb. 2024

Hva kunne vært mulig med et ganske annet politisk flertall i EU?

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Brussel skviser hardere

18. des. 2023

Hvem vil høste politisk gevinst om EU finner fram igjen skjemaene sine for økonomisk innstramming?

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.

Krone eller euro?

07. des. 2023

Webinar med Christian Anton Smedshaug og Morten Harper 7.12.2023

Euro skaper uro

09. nov. 2023

Dyrtida slår kraftig inn i europeiske husstander. Dette merkes også i Norge. I tillegg til høye priser på energi og mat kommer hyppige renteøkninger. Mye av prisveksten er importert. Ville det hjelpe å bytte ut krona med euroen?