Innhøsting rundballer.

Bollestad må bruke brexit til å styrke norsk landbruk

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema.

Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet. Importen av matvarer fra Europa er allerede så stor at den svekker vår nasjonale matproduksjon, stikk i strid med målsetninger om mer lokal og kortreist mat.

Nei til EU mener regjeringen skal ha som mål økt matvareberedskap og matsuverenitet, slik at den norske bonden kan få produsere mest mulig mat på norske ressurser. Å ha rett og plikt til å produsere mat for befolkningen er en viktig verdi. Spesielt i verdenssammenheng. Frihandelsavtaler gjør ofte skade for et lands egen matproduksjon, et land sin matsuverenitet og matsikkerhet. Et lands egen matproduksjon og hele infrastrukturen som hører til, blir ødelagt når et annet land får rett til å eksportere produkter til en lavere pris.

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.

Nei til EU mener Norge bør rette en henvendelse til Storbritannia om at britene selv bør forhandle med EU om å ta med sin andel av de tollfrie kvotene som EU har til Norge.

Nei til EU har tidligere etterlyst en gjennomgang av norsk holdning og praksis til artikkel 19-forhandlingene av ulike regjeringer, som har ført til at landbruket i Norge unødvendig har blitt fratatt vesentlige produksjonsmuligheter. Dette har ført til stor skade og undergraver det norske landbruket. Da EØS-avtalen ble inngått, var det en forutsetning at landbruket skulle holdes utenfor og ikke skulle bli skadelidende. Artikkel 19-forhandlingene, med stadig økte tollfrie kvoter for EU, har ført til et grovt inngrep som undergraver landbruket.

Etter ordlyden i EØS-avtalens artikkel 19 er målet en gradvis liberalisering, der handelen skal være til gjensidig fordel. Utviklingen har blitt ensidig til EUs fordel. I 2020 hadde Norge et handelsunderskudd overfor EU på 44 milliarder kroner for landbruksvarer. Den stadig økende ubalansen i handelen med EU er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet.

Nei til EU krever at regjeringen nå står opp for norsk matproduksjon og arbeidsplasser. Brexit har redusert EUs størrelse på alle måter, og endret forutsetningene for de betydelige tollfrie kvotene som EU har fått for landbruksvarer.

Statsråd Bollestad bør nå iverksette et departementsarbeid som dokumenterer hvordan forutsetningene i artikkel 19 har blitt brutt gjennom den ensidige handelsutviklingen til fordel for EU. Nei til EU mener at dette sammen med den nye situasjonen etter brexit vil gjøre det legitimt for Norge å kreve reduksjon i EUs kvoter.

Stort bilde i toppen: Innhøsting rundballer. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.

Del 9 Noen alternativer: andre lands handelsavtaler med EU

12. feb. 2024

Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen.

Brexit fra Baskerville

08. jan. 2024

Skremslene sprekker når Det internasjonale pengefondet forventer sterkere vekst i Storbritannia enn i de store EU-landene.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

– Utenfor EU har Norge en større grad av kontroll over matproduksjonen

27. okt. 2023

Utfordringer for landbruket i EU, matforsyning og genredigering var tema for årets landbrukspolitiske konferanse. Nå kan du se hele konferansen i opptak.

En rettferdig handelspolitikk

09. okt. 2023

Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU.

Beredskapen som forsvant med EØS

24. aug. 2023

Svekker eller styrker EØS-avtalen vår nasjonale beredskap? Det meste tilsier at den har blitt en sovepute for mangelfull beredskap og forsyningssikkerhet.