Innhøsting rundballer.

Bollestad må bruke brexit til å styrke norsk landbruk

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema.

Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet. Importen av matvarer fra Europa er allerede så stor at den svekker vår nasjonale matproduksjon, stikk i strid med målsetninger om mer lokal og kortreist mat.

Nei til EU mener regjeringen skal ha som mål økt matvareberedskap og matsuverenitet, slik at den norske bonden kan få produsere mest mulig mat på norske ressurser. Å ha rett og plikt til å produsere mat for befolkningen er en viktig verdi. Spesielt i verdenssammenheng. Frihandelsavtaler gjør ofte skade for et lands egen matproduksjon, et land sin matsuverenitet og matsikkerhet. Et lands egen matproduksjon og hele infrastrukturen som hører til, blir ødelagt når et annet land får rett til å eksportere produkter til en lavere pris.

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.

Nei til EU mener Norge bør rette en henvendelse til Storbritannia om at britene selv bør forhandle med EU om å ta med sin andel av de tollfrie kvotene som EU har til Norge.

Nei til EU har tidligere etterlyst en gjennomgang av norsk holdning og praksis til artikkel 19-forhandlingene av ulike regjeringer, som har ført til at landbruket i Norge unødvendig har blitt fratatt vesentlige produksjonsmuligheter. Dette har ført til stor skade og undergraver det norske landbruket. Da EØS-avtalen ble inngått, var det en forutsetning at landbruket skulle holdes utenfor og ikke skulle bli skadelidende. Artikkel 19-forhandlingene, med stadig økte tollfrie kvoter for EU, har ført til et grovt inngrep som undergraver landbruket.

Etter ordlyden i EØS-avtalens artikkel 19 er målet en gradvis liberalisering, der handelen skal være til gjensidig fordel. Utviklingen har blitt ensidig til EUs fordel. I 2020 hadde Norge et handelsunderskudd overfor EU på 44 milliarder kroner for landbruksvarer. Den stadig økende ubalansen i handelen med EU er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet.

Nei til EU krever at regjeringen nå står opp for norsk matproduksjon og arbeidsplasser. Brexit har redusert EUs størrelse på alle måter, og endret forutsetningene for de betydelige tollfrie kvotene som EU har fått for landbruksvarer.

Statsråd Bollestad bør nå iverksette et departementsarbeid som dokumenterer hvordan forutsetningene i artikkel 19 har blitt brutt gjennom den ensidige handelsutviklingen til fordel for EU. Nei til EU mener at dette sammen med den nye situasjonen etter brexit vil gjøre det legitimt for Norge å kreve reduksjon i EUs kvoter.

Stort bilde i toppen: Innhøsting rundballer. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Tåken har klarnet i kanalen

29. mars 2021

Tre lærdommer fra britenes tre måneder utenfor EUs indre marked.

Skotsk jernbanedrift tilbake i offentlig regi

29. mars 2021

Det EU-vennlige uavhengighetspartiet SNP nasjonaliserer jernbanen i Skottland. Paradokset er at det ville ha vært umulig dersom Storbritannia fremdeles var bundet av EU-regelverket.

Brexit viser at en frihandelsavtale er mulig 

24. feb. 2021

Brexit aktualiserer kravet om en offentlig utredning av en frihandelsavtale mellom Norge og EU, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

Trange kår for kabotasje etter brexit

29. jan. 2021

De liberale kabotasjereglene i EØS skaper trøbbel i Norge, særlig innen godstrafikken og i luftfarten. Storbritannia strammer derimot kraftig inn på alle transportsektorer, slik avtalen med EU gir rom for.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

Bedre for fisken med Brexit enn EØS

19. jan. 2021

Storbritannia får med Brexit bedre markedsadgang til EU på fisk enn Norge har med EØS-avtalen.

Handelsavtale mellom EU og Storbritannia

25. des. 2020

Nei til EU ønsker avtalen mellom Storbritannia og EU velkommen. – Det er flott at partene har blitt enige om en handelsavtale, sier Roy Pedersen, leder i Nei til EU.

«Kvotebytte» er ikke noe «bytte» men ran av nord-norsk torsk  

01. des. 2020

Mens den nord-norske sjarkflåte er sulteforet med små torskekvoter planlegger minister Odd Emil Ingebrigtsen å gi bort opp mot 29.000 tonn fisk til EU, skriver Peter Ørebech.

Nei til EUs nye ledelse møtte Bondelaget

23. nov. 2020

Forrige uka hadde nyvalgt leder Roy Pedersen, nestleder Einar Frogner og generalsekretær Thomas Haug møte med Bondelagets leder og generalsekretær.

Fiskeriforhandlinger og posisjonspapirene  

12. nov. 2020

Om forhandlingene mellom Storbritannia og EU, og hva som er Norges stilling i den pågående «tautrekkingen» etter Brexit.