Brussel kan få mer makt over arbeidslivet

Regjeringa avviser at den nye arbeidsmyndigheten ELA vil få overnasjonal myndighet. Men hva skal man med et svært EU-byrå som ikke har myndighet?

Roar Eilertsen fra kunnskapssenteret De Facto presenterte den ferske rapporten «Mer makt til Brussel» på den godt besøkte faglige høstkonferansen til Nei til EU og LO i Oslo 8. november. 

ELA-rapport endelig-1
De Factos rapport om arbeidsmyndigheten ELA.

Rapporten handler om mulige konsekvenser av norsk tilslutning til forslaget om en Europeisk arbeidsmyndighet (også kalt arbeidslivsbyrå), ELA. Et EU-vedtak om ELA (European Labour Authority) kan bli fattet allerede våren 2019, men det er indre uenighet i EU om den endelige utforminga. Tusen endringsforslag er kommet inn.

Solidaritet på vrangen

Bakteppet for ELA-forslaget er de mange sosiale problemene som den frie arbeidsmobiliteten har ført med seg. 25 millioner østeuropeere har forlatt hjemlandet. Organisasjonsgraden i Europa er halvert. Det betyr kraftig endra maktforhold i europeisk arbeidsliv, minnet Eilertsen om.

– Er åpne grenser egentlig et uttrykk for solidaritet – når vi vet at det fører med seg sosial dumping, mafiatilstander og svekka fagbevegelse? spurte han retorisk.

EU snakker om å møte all den negative utviklinga som arbeidskraftmobiliteten fører med seg, med omfattende reguleringer. Utgangspunktet for EU er at mobilitet skal skje mest mulig friksjonsfritt og i størst mulig omfang. Men det skal skje på det de kaller sosialt rettferdig vis. Derfor vil man ha arbeidsmyndigheten ELA. ELA skal overvåke at arbeidsmobilitet og tariffavtaler er i tråd med EU-lovgivning.

Nei til allmenngjøring av reisedekning

Det koker ned til fem direktiver, med utsendingsdirektivet som det viktigste, ifølge Eilertsen. Det reviderte utsendingsdirektivet skulle rette opp svakheter. Men revisjonen innebærer i virkeligheten ingen endring i hva som faktisk kan allmenngjøres. Dette ser vi når overvåkingsorganet ESA viser til det nye direktivet for å fastholde sitt standpunkt om at allmenngjøring av godtgjørelse av reise til og fra hjemlandet ikke kan allmenngjøres.

Fellesforbundet mener kost og losji er reddet, selv om reise er tapt etter vedtak i Tariffnemnda. Så enkelt er det dessverre ikke, mente både Eilertsen og flere i salen.

Alle arbeidsgivere skal etter forslaget legge informasjon om arbeidsvilkårene ut på en åpen nettportal. Men det blir for upresist. Så lenge satser osv. ikke er presisert i tall og prosenter, er det tvilsomt hvor forpliktende dette blir for arbeidsgivere fra østeuropeiske og andre selskaper.

Byråvelde

ELA kommer i tillegg til et førtitalls andre byråer som har grodd fram i EU de siste åra. Tendensen er at myndighet blir delegert til byråene som får gradvis mer overnasjonale oppgaver.

For Norge som EØS-land medfører dette særlige problemer. Gjennom byråene får EU-vedtak virkning i EØS uten politisk tilslutning i Stortinget.

ELA skal kunne ta initiativ til inspeksjoner og skal mekle hvis land er uenige om hvordan EU-lovgivningen skal forstås. Samtidig er det uklarheter  som åpner for at land kan ha mulighet til å si nei. Dette brukes av norske myndigheter som argument for at ELA ikke innebærer myndighetsoverføring.

– Men hva skal man med store byråer hvis de ikke skal ha myndighet? Eilertsen lot spørsmålet henge i lufta.

Det står ikke direkte i noen av artiklene i forordningene om forholdet til tariffavtaler. Men en myndighet som skal se til at lover etterleves vil også se til at tariffavtaler og allmenngjøring er i tråd med EU-lovgivning.

Stortingets egen utredning om ELA er kritisk. Den legger blant annet vekt på rapporteringsplikten om at Norge må rapportere inn til ELA. Hva skal all denne rapporteringa brukes til?

Det nye Opplysningsdirektivet for gjennomsiktige arbeidsvilkår vil presisere hva som skal stå i arbeidsavtaler og definere hvem som er arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette vil det være ELA som overvåker.

EFTA og ESA sjaltes ut

Hva skjer i siste omgang når det er uenighet? Da vil det bli EU-domstolen som bestemmer til slutt. Det er nytt at Norge blir underlagt EU-domstolen og ikke EFTA-domstolen.

– EFTA og ESA sjaltes ut i disse forslagene, påpekte Heming Olaussen, tidligere leder i Nei til EU. Da undergraver man også legitimiteten til EØS-avtalen, som er basert på at de to pilarene skal være selvstendige. 

Den norske modellen på oppsigelse

–     Den norske modellen er på oppsigelse, sa Roy Pedersen fra LO i Oslo. Kampen mot EØS handler egentlig om vi skal bevare tariffavtalene i norsk arbeidsliv. 

Da må forbund og fagforeninger også skjerpe kritikken mot LO-sekretariatet, som av en eller annen grunn ser ut til å være langt mer mer positive til ELA enn både svensk og dansk LO.

Eldar Myhre fra Fellesforbundet og Faglig utvalg i Nei til EU, minnet om at vi tidlig på 1990-tallet ble forsikret om at EØS ikke skulle påvirke tariffavtaler eller sosiale rettigheter. – Det var løgn, sa Myhre, og viste til et krav fra Odda om at tariffavtaler skulle gjelde ved alle kontrakter, frontkolliderte med EØS og ESA allerede i 1995.

  • De Facto Rapport 4: 2018 «Mer makt til Brussel. Forslaget om Den europeiske arbeidsmyndigheten – ELA» Av Roar Eilertsen. Last ned rapporten her.

Stort bilde: Roar Eilertsen fra De Facto og Kathrine Kleveland, leder av Nei til EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU og Ungdom mot EU på skolebesøk på Jessheim

23. jan. 2019

Onsdag tok Nei til EU, sammen med Ungdom mot EU, turen ut til Jessheim videregående skole for å snakke om EU og EØS med elevene på skolens splitter nye Europa-linje.

EU vil ha torsken vår uansett

22. jan. 2019

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.

NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

21. jan. 2019

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

25 år med EØS og 25 år med nei til EU

18. jan. 2019

Ved inngangen av dette året for 25 år siden, trådte EØS-avtalen i kraft. Mot slutten av året vil vi kunne markere at det er 25 år siden folket sa nei i folkeavstemningen om EU-medlemskapet 28. november 1994.

Eksisterer det alternativer til dagens EØS avtale?

16. jan. 2019

I år er det 25 år siden Norge sa nei til EU medlemskap for andre gang. I stedet for medlemskap i EU kom EØS avtalen. En avtale som ble utarbeidet i 1992 og trådte i kraft fra 1 januar 1994, og var ment å være inngangsporten for Norge med mål om fullt medlemskap i EU. Dette til tross for folkets nei ved folkeavstemninger.

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Nei til EU sender åpent brev til KrF

09. jan. 2019

– Nei til EU har sendt et åpent brev om Grunnloven og EØS til Kristelig Folkeparti som nå sitter i regjeringsforhandlinger, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Åpent brev til KrF-forhandlerne på Hadeland

09. jan. 2019

På vegne av Nei til EU tillater jeg meg å gi forhandlingsdelegasjonen noen god råd med på veien, siden grunnfjellet i KrF er solide EU-motstandere, skriver Kathrine Kleveland i dette åpne brevet.

ESA-krav om taxifrislipp er feil medisin

04. jan. 2019

ESA mener at reguleringa av drosjenæringa er i strid med etableringsretten i EØS-avtalen. Regjeringa følger opp ved å forskrive enda mer av en medisin som allerede gir negative virkninger.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.

Stans forskrifter om EUs energipakke

03. jan. 2019

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.

Lav lønn som fortrinn

02. jan. 2019

Veipakka som øker konkurransen mellom lastebileiere, busselskap og sjåfører