Brussel kan få mer makt over arbeidslivet

Regjeringa avviser at den nye arbeidsmyndigheten ELA vil få overnasjonal myndighet. Men hva skal man med et svært EU-byrå som ikke har myndighet?

Roar Eilertsen fra kunnskapssenteret De Facto presenterte den ferske rapporten «Mer makt til Brussel» på den godt besøkte faglige høstkonferansen til Nei til EU og LO i Oslo 8. november. 

ELA-rapport endelig-1
De Factos rapport om arbeidsmyndigheten ELA.

Rapporten handler om mulige konsekvenser av norsk tilslutning til forslaget om en Europeisk arbeidsmyndighet (også kalt arbeidslivsbyrå), ELA. Et EU-vedtak om ELA (European Labour Authority) kan bli fattet allerede våren 2019, men det er indre uenighet i EU om den endelige utforminga. Tusen endringsforslag er kommet inn.

Solidaritet på vrangen

Bakteppet for ELA-forslaget er de mange sosiale problemene som den frie arbeidsmobiliteten har ført med seg. 25 millioner østeuropeere har forlatt hjemlandet. Organisasjonsgraden i Europa er halvert. Det betyr kraftig endra maktforhold i europeisk arbeidsliv, minnet Eilertsen om.

– Er åpne grenser egentlig et uttrykk for solidaritet – når vi vet at det fører med seg sosial dumping, mafiatilstander og svekka fagbevegelse? spurte han retorisk.

EU snakker om å møte all den negative utviklinga som arbeidskraftmobiliteten fører med seg, med omfattende reguleringer. Utgangspunktet for EU er at mobilitet skal skje mest mulig friksjonsfritt og i størst mulig omfang. Men det skal skje på det de kaller sosialt rettferdig vis. Derfor vil man ha arbeidsmyndigheten ELA. ELA skal overvåke at arbeidsmobilitet og tariffavtaler er i tråd med EU-lovgivning.

Nei til allmenngjøring av reisedekning

Det koker ned til fem direktiver, med utsendingsdirektivet som det viktigste, ifølge Eilertsen. Det reviderte utsendingsdirektivet skulle rette opp svakheter. Men revisjonen innebærer i virkeligheten ingen endring i hva som faktisk kan allmenngjøres. Dette ser vi når overvåkingsorganet ESA viser til det nye direktivet for å fastholde sitt standpunkt om at allmenngjøring av godtgjørelse av reise til og fra hjemlandet ikke kan allmenngjøres.

Fellesforbundet mener kost og losji er reddet, selv om reise er tapt etter vedtak i Tariffnemnda. Så enkelt er det dessverre ikke, mente både Eilertsen og flere i salen.

Alle arbeidsgivere skal etter forslaget legge informasjon om arbeidsvilkårene ut på en åpen nettportal. Men det blir for upresist. Så lenge satser osv. ikke er presisert i tall og prosenter, er det tvilsomt hvor forpliktende dette blir for arbeidsgivere fra østeuropeiske og andre selskaper.

Byråvelde

ELA kommer i tillegg til et førtitalls andre byråer som har grodd fram i EU de siste åra. Tendensen er at myndighet blir delegert til byråene som får gradvis mer overnasjonale oppgaver.

For Norge som EØS-land medfører dette særlige problemer. Gjennom byråene får EU-vedtak virkning i EØS uten politisk tilslutning i Stortinget.

ELA skal kunne ta initiativ til inspeksjoner og skal mekle hvis land er uenige om hvordan EU-lovgivningen skal forstås. Samtidig er det uklarheter  som åpner for at land kan ha mulighet til å si nei. Dette brukes av norske myndigheter som argument for at ELA ikke innebærer myndighetsoverføring.

– Men hva skal man med store byråer hvis de ikke skal ha myndighet? Eilertsen lot spørsmålet henge i lufta.

Det står ikke direkte i noen av artiklene i forordningene om forholdet til tariffavtaler. Men en myndighet som skal se til at lover etterleves vil også se til at tariffavtaler og allmenngjøring er i tråd med EU-lovgivning.

Stortingets egen utredning om ELA er kritisk. Den legger blant annet vekt på rapporteringsplikten om at Norge må rapportere inn til ELA. Hva skal all denne rapporteringa brukes til?

Det nye Opplysningsdirektivet for gjennomsiktige arbeidsvilkår vil presisere hva som skal stå i arbeidsavtaler og definere hvem som er arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette vil det være ELA som overvåker.

EFTA og ESA sjaltes ut

Hva skjer i siste omgang når det er uenighet? Da vil det bli EU-domstolen som bestemmer til slutt. Det er nytt at Norge blir underlagt EU-domstolen og ikke EFTA-domstolen.

– EFTA og ESA sjaltes ut i disse forslagene, påpekte Heming Olaussen, tidligere leder i Nei til EU. Da undergraver man også legitimiteten til EØS-avtalen, som er basert på at de to pilarene skal være selvstendige. 

Den norske modellen på oppsigelse

–     Den norske modellen er på oppsigelse, sa Roy Pedersen fra LO i Oslo. Kampen mot EØS handler egentlig om vi skal bevare tariffavtalene i norsk arbeidsliv. 

Da må forbund og fagforeninger også skjerpe kritikken mot LO-sekretariatet, som av en eller annen grunn ser ut til å være langt mer mer positive til ELA enn både svensk og dansk LO.

Eldar Myhre fra Fellesforbundet og Faglig utvalg i Nei til EU, minnet om at vi tidlig på 1990-tallet ble forsikret om at EØS ikke skulle påvirke tariffavtaler eller sosiale rettigheter. – Det var løgn, sa Myhre, og viste til et krav fra Odda om at tariffavtaler skulle gjelde ved alle kontrakter, frontkolliderte med EØS og ESA allerede i 1995.

  • De Facto Rapport 4: 2018 «Mer makt til Brussel. Forslaget om Den europeiske arbeidsmyndigheten – ELA» Av Roar Eilertsen. Last ned rapporten her.

Stort bilde: Roar Eilertsen fra De Facto og Kathrine Kleveland, leder av Nei til EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Transfer of authority to EU agencies violates the Constitution and the EEA Agreement

15. nov. 2018

Statement from the No to EU Congress 2018: The EU is expanding based on expert leverage and complex procedures in order to circumvent the rule of law and national control mechanisms.

Er bankinnskuddene dine trygge?

14. nov. 2018

Fjorårets mottager av Dag Seierstad-stipendet, Thomas Bæk Jahreie, skriver om sin masteroppgave om EUs innskuddsgaranti og hva en norsk tilpasning betyr. Nå kan du søke på årets stipend!

Myndighetsoverføring til EU-byråer bryter med Grunnloven og EØS-avtalen

14. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: EU bygges på en grunnmur av ekspertmakt og innfløkte prosedyreregler for å omgå folkestyret og nasjonalstatenes alminnelige kontrollmekanismer.

Stortinget må bruke vetoretten mot Jernbanepakke IV

12. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Uansett om man støtter jernbanereformen eller ikke, burde man kunne enes om at jernbanepolitikk er noe vi trenger demokratisk og nasjonal kontroll over.

Nei til EUs landsmøte: – Grunnlaget for EØS-avtalen er i ferd med å briste

11. nov. 2018

Nyheten om at Fellesforbundets største avdeling nå går mot EØS-avtalen vil skape en helt ny bevegelse i EØS-debatten og landsmøtet gav en tydelig marsjordre om å styrke og videreutvikle samarbeidet med fagbevegelsen i Norge og Europa.

– Regjeringa må ikkje skubbe EØS-avtalen framfor seg!

10. nov. 2018

– Fagforbundet arbeider for å ivareta og styrke eit godt arbeidsliv. Vi arbeider mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sa Ingrid Buset frå Fagforbundet i si helsing til Nei til EU sitt landsmøte.

Kraftsamling for nei-alliansen

09. nov. 2018

På Nei til EUs landsmøte møtes to hundre delegater, ansatte, gjester og representanter fra våre gode samarbeidsorganisasjoner. Audun Lysbakken, Per Olav Lundteigen og Bjørnar Moxnes hilset landsmøtet.

Kathrine Kleveland: – Nå har KrF muligheten til å sikre norsk suverenitet

09. nov. 2018

Nei til EUs landsmøte 2018 er nå i gang og leder Kathrine Kleveland stiller krav til KrF i regjeringsforhandlingene.

Kathrine Klevelands ledertale

09. nov. 2018

Nei til EU-leder Kathrine Klevelands tale ved åpningen av landsmøtet i Sarpsborg 9. november 2018.

- EØS har gitt uventede virkninger

09. nov. 2018

- Det er helt opplagt at SFO kan bli skattelagt. Det finnes nærliggende private tilbud, SFO er ikke obligatorisk og det er høy egenbetaling. ESA har sagt at dette skal gå fri, men det tror jeg er fordi de sitter der nede i Brussel og ikke aner hvordan SFO drives, sier LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård.

– Opplagt inngripende myndighetsoverføring

08. nov. 2018

– Det er nokså opplagt at vi ikke står overfor en lite inngripende overføring av myndighet, sier jussprofessor Hans Petter Graver.

Nei til EU saksøker Erna Solberg

07. nov. 2018

Nei til EU går nå til søksmål mot statsminister Erna Solberg om å ikke gjennomføre EUs energipakke 3 fordi stortingsvedtaket om norsk tilslutning til ACER er ugyldig.