EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har hatt «konferansen om Europas fremtid» som en hovedsak. Den toårige prosessen om EUs utvikling skulle starte i mai, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: EU-kommisjonen.)

Byrået for demokrati

Tanken om å styrke folkestyret i Europa gjennom enda et byråkratisk organ har mange motsetninger.

Før vi på fredag kunne feire Grunnloven og folkestyret, har det vært en hard uke for demokratiet i Europa. På tirsdag vedtok parlamentet i Georgia loven der organisasjoner som mottar over 20 prosent av inntektene fra givere utenlands må registrere at de «tjener interessene til en fremmed makt». De største demonstrasjonene i Tbilisi siden Roserevolusjonen i 2003 var ikke nok til å stanse loven, som ligner Russlands stempling av folkelige organisasjoner som fremmede agenter.

På onsdag ble Slovakias statsminister Robert Fico skutt på åpen gate. Ficos parti ble det største i parlamentsvalget i fjor høst, og i april vant Ficos partifelle Peter Pellegrini presidentvalget. Fico har fått mye kritikk for å ville erstatte allmennkringkasteren RTVS med en myndighetsstyrt kanal. Uansett gjerningsmannens motiv, er attentatforsøket et grotesk angrep på en folkevalgt statsleder.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen lovte denne uken at hun vil ta initiativ til et EU-byrå som skal forsvare demokratiet, dersom hun blir utnevnt for en ny periode. Det var på topptunge Copenhagen Democracy Summit, med Anders Fogh Rasmussen i spissen, at kommisjonspresidenten lanserte det hun beskrev som et «europeisk demokratiskjold».

 

Det er en stor uro i EU for manipulering av politiske debatter og spredning av desinformasjon fra blant annet Russland og Kina, ikke minst foran EU-parlamentsvalget i juni. Uroen er ikke uten grunn. Korrupsjonsskandalen Qatargate, der Qatar og Marokko betalte store summer for å påvirke beslutninger, involverer flere sentralt plasserte EU-parlamentarikere.

Tanken om å styrke folkestyret ovenfra og ned, gjennom et sentralisert byråkratisk organ, har mange innebygde motsetninger. Flere reguleringer og initiativ fra EU viser dessuten at det er sterke grunner til å være kritisk til tanken om et EU-byrå for demokrati.

I 2015 ble tyske Katharina von Schnurbein utnevnt til EU-kommisjonens koordinator for å bekjempe antisemittisme, og i 2021 vedtok EU en egen strategi for dette arbeidet. Hun har den senere tiden markert seg med å stemple kritikk av Israel for folkemord i Gaza som en «antisemittisk fordom» (EU Observer 10. mai), og har kommet med lignende kommentarer mot BDS-bevegelsen for boikott av Israel. 

European Legal Support Center dokumenterte i en rapport fra juni i fjor at definisjonen av antisemittisme som ligger til grunn for EU-strategien, kraftig begrenser ytringsfriheten til pro-palestinske grupper.

 

Mens EUs personvernforordning (GDPR) har styrket personvernet, er forordningene om digitale markeder og om digitale tjenester problematiske både med tanke på overvåkning og sensur.

Paradoksalt nok innebærer rettsaktene som skal skjerme nettbrukerne at selskaper som Meta, Google og Apple må overvåke lagret innhold og all kommunikasjon som foregår via sosiale medier, meldingstjenester og så videre. Sammen med skylagringstjenester og internettleverandører er de pålagt å renske vekk såkalt uønsket innhold. Det dreier seg om innhold som kan ha «reell eller forventet negativ innvirkning på samfunnsdebatten». Mange lands myndigheter vil nok mene at kritikk og avsløringer av makthaverne har en slik negativ innvirkning.

For å være på den sikre siden og ikke risikere store bøter, vil selskapene trolig heller sile vekk for mye informasjon enn for lite. Resultatet er ensretting og nedkjøling av samfunnsdebatten. Et EU-land kan også kreve at nettinnhold som formidles av online-tjenester i et annet medlemsland skal fjernes.

 

Et annet grovt eksempel på at midlene ikke tjener formålet er forordningen mot seksuelle overgrep mot barn på nettet (CSAM-forordningen), som fortsatt er til behandling i EU. Hvis forordningen faktisk beskyttet barn mot overgrep, ville det ikke være så mye å diskutere. Men fra datatilsynsmyndigheter, akademia og sivilsamfunnet har det kommet skarpe advarsler om at regelverket ikke bare er ineffektivt, men direkte skadelig i arbeidet for å bekjempe overgrep mot barn.

EU-kommisjonen vil pålegge tjenesteleverandørene å granske alt av innhold i sosiale medier og direktemeldinger. Denne masseovervåkningen gjør at regelverket har fått kallenavnet Chat Control 2.0. Kritikerne påpeker at overvåkningen vil være i strid med FNs barnekonvensjons artikler om ytringsfrihet og privatliv.

EUs nye lovgivning om mediefrihet er mer oppløftende. Medier må gi innsyn i hvem som er eiere, og det innføres begrensninger i hvordan internettplattformene kan slette innhold fra uavhengige medier. Overvåking av journalister med spionvare skal som hovedregel være forbudt, med unntak for etterforskning av alvorlige straffbare forhold. Her kan det ligge en fallgruve, men organisasjonen Reporters Without Borders mener det nylig vedtatte regelverket er et fremskritt for frie medier.

 

Mindre overbevisende er EUs nye etikk-tilsyn, som skal være et svar på korrupsjonsskandalen Qatargate. Oppsiktsvekkende nok har kommisjonspresidenten Ursula von der Leyens eget konservative parti EPP motarbeidet at et slikt tilsyn overhodet etableres, men det fikk likevel flertall i parlamentet i april. Tilsynet omfatter ikke EUs råd eller formannskapet, men skal undersøke for eksempel EU-kommisjonens møter med lobbyister.

Med et foreslått budsjett på under ti millioner kroner (800 000 euro) og ingen fullmakter til etterforskning eller sanksjoner, tyder det meste på at tilsynet blir et skuebrød. EU har allerede mange såkalte vaktbikkjer, deriblant Kontoret for bedrageribekjempelse (OLAF) og Ombudsmannen. Derimot skorter det på midlene og evnen til å rydde opp og sikre innsyn, ikke minst når det gjelder påvirkning på beslutningene fra ulike aktører.

Hvis kommisjonspresidenten virkelig ville styrke folkestyret i Europa, burde hun heller ta initiativ til åpenhet og innsyn om all lobbyismen i Brussel, fremfor å foreslå nok et sentraliserende EU-byrå.

Teksten er opprinnelig trykt i Klassekampen 18. mai 2024.

Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har hatt «konferansen om Europas fremtid» som en hovedsak. Den toårige prosessen om EUs utvikling skulle starte i mai, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: EU-kommisjonen.)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-borgerne vendte ryggen til EU-valget 

10. juni 2024

Deltagelsen i valget til EU-parlamentet ble igjen svært lavt. Nesten halvparten av velgerne unnlot å bruke stemmeretten. 

Venter framgang for ytre høyre-partier

05. juni 2024

Den danske Folkebevægelsen mod EU venter at ytre høyre vil gå kraftig fram i EU-parlamentsvalget 6.–9. juni, i en valgkamp som har handlet mest om forsvars- og sikkerhetspolitikk.  

Foran valget til EU-parlamentet

31. mai 2024

Hvilken rolle spiller EU-parlamentet, og hva er forventningene til valget sett fra Danmark? Se webinaret onsdag 5. juni klokka 11.00 her!

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt

03. mai 2024

I en tid med menneskerettighetsbrudd, krig og klimakrise. Er dette virkelig tidspunktet hvor EU skal gjøre det enda vanskeligere å søke asyl?

Kan EU erstatte Nato?

03. april 2024

En europeisk forsvarsgaranti er lite annet enn en ønskedrøm på ja-sida.

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

EU-politikere vil ha tilgang til folkets sparepenger

28. feb. 2024

Pengebingen tømmes fort i EU. Sentrale franske og tyske politikere vil derfor ha lettere tilgang til pensjonsmidler og sparepenger som tilhører vanlige europeere.

Union og utopia

28. feb. 2024

Hva kunne vært mulig med et ganske annet politisk flertall i EU?

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Brussel skviser hardere

18. des. 2023

Hvem vil høste politisk gevinst om EU finner fram igjen skjemaene sine for økonomisk innstramming?

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.