Deltidsfelle i Europa

Bruken av deltid aukar i Europa, og det er svært langt fram til likeløn, fortalde forskar Agnieszka Piasna på Nei til EU si kvinnekonferane.

Agnieszka Piasna​ er seniorforskar ved det europeiske fagforeiningsinstituttet ETUI i Brussel. Ho innleidde på kvinnekonferansen om situasjonen for kvinner og mødre i EU ti år etter kriseutbrotet. 

I Europa er det timeløna for kvinner 84 prosent av timeløna for menn. For årsløna er skilnaden enda større, med berre 60 prosent. Lønsskilnadane mellom kvinner og menn har gått litt ned etter den økonomiske krisa slo til for ti år sidan. Det skuldast i hovudsak at mange menn har mista jobben eller gått ned i stilling, medan fleire kvinner har kome ut i arbeidslivet.

– Den gjennomsnittlege arbeidstida i EU-landa har gått ned med to og ein halv time per veke på 20 år. Dette skuldast hovudsakleg at bruken av deltidsarbeid har auka. Auken i deltidsbruk er driven av arbeidsgjevarane, ikkje av dei tilsette for å balansere arbeid og fritid. Nulltimarskontrakter aukar kraftig, seier ho.

Artikkelen held fram under biletet. 

20181027 kvinnekonferansen lunsj
God stemning og gode debattar på kvinnekonferansen til Nei til EU.

– Kortare arbeidstid er ofte berre ei orsaking for å kun betale for intensive arbeidsperioder. Når ein ikkje har oppgåver er ein ikkje på jobb og tener ikkje pengar.

– Hovudgrunnen for å arbeide deltid er at ein ikkje får heiltidsjobb. Den ideelle arbeidstida for å kombinere arbeid og fritid er lang deltid eller kort fulltid, altså 30-35 timar. Lange dagar, kveldsarbeid og helgearbeid går ut over denne balansen.

– Fleksibilitet er bra, dersom det er på dei tilsette sine vilkår. Deltidsarbeid er ikkje noko løysing. Reduksjonar i arbeidstid, basert på forhandla løysingar, er det beste for få meir likestilt arbeidsliv. Kortare arbeidstid for alle gjer det mogleg for menn å bidra meir heime.

Forskaren viser til at kvinner har kome langt når gjeld å ta utdanning utdanning innanfor realfag, teknologi, ingeniørfag, IT, men i dei best lønte jobbane i næringslivet er det i stor grad framleis mest menn.

– Kvinner har ofte problem med ein mannleg arbeidskultur med svært lang arbeidstid. Med hovudansvar for barn og familie er det vanskeleg å leve med veldig lange arbeidsdagar.

– I forsking og utvikling er det gjerne ikkje fast arbeidstid. Barnepass er vanskeleg å organisere utan å vite når ein sluttar for dagen.

EU-kommisjonen sine likestilingstiltak

Vil EU-kommisjonen sine tiltak for å takle kjønnsbestemte lønsskilnadar hjelpe? Agnieszka Piasna meiner EU-kommisjonen har mange fine ord og elles er det veldig generelt.

– Kommisjonen sine utspel er i hovudsak fin tekst. Den sosiale pilaren er ikkje bindande. Dei kan ikkje pålegge likelønstiltak.

– Eit framlegg var at Kommisjonen skulle pålegge openheit om lønsnivå. Dersom lønsskilnadane er kjende kan fagrørsla kreve endring. Diskriminering er ulovleg, så ein kan også gå til retten.

– Kravet om openheit har vorte avvist på grunn av at det er for stor byrde for selskapa.

Stort bilete: Agnieszka Piasna og Kathrine Kleveland på Nei til EU si kvinnekonferanse. 


reLATERT

Se alle arrangementer

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Wizz Air-boikott og fagbevegelsen

07. jan. 2021

Nærmere 400 tillitsvalgte skrevet under et opprop for at Wizz Air skal kastes ut av Norge. Boye Ullmann forklarer hvorfor.

EUs frie flyt trumfer det meste

21. des. 2020

Fri flyt trumfer kanskje ikke alt, men for land som vil regulere arbeidslivet bedre mot sosial dumping, ser vi at EU-prinsippene trumfer langt det meste.

Nei til kabotasje i norsk luftfart!

07. des. 2020

Det må være et unisont krav fra opposisjonen på Stortinget, fra fagbevegelsen og et samlet folk at Wizz Air kun får operere mellom destinasjoner i Norge og utlandet.

EUs minstelønn passer ikke i Norge 

11. nov. 2020

EU-kommisjonen har sendt ut et forslag om å innføre en lovbestemt minstelønn der landene selv bestemmer lønnssatsen. Innføres dette i Norge vil det svekke fagbevegelsen og dermed den norske arbeidslivsmodellen. 

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

Grønt kvinnewebinar: Kvinner, klima og EU

20. okt. 2020

Årets konferanse ble annerledes på flere måter: For første gang har det aktuelle klimaspørsmålet stått i fokus. Og for første gang ble konferansen gjennomført som et webinar.

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.