Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Dette notatet sammenstiller svarene i Nei til EUs kandidatundersøkelse med valgresultatet, og viser hva de 169 representantene valgt inn på Stortinget mener om EU- og EØS-saker. 

Nei til EU inviterte partienes øverste listekandidater til å svare på seks sentrale spørsmål angående Norges forhold til EU. Undersøkelsen omfatter alle stortingspartiene, og ble gjennomført i perioden april-juni. 

Hovedfunn

Tydelig flertall mot EU-medlemskap og en betydelig økning i antallet EØS-motstandere. Et stort flertall ønsker å benytte vetoretten i EØS mer aktivt. Det ligger an til dragkamp om å utrede alternativer til EØS, og Stortinget er delt ganske på midten i spørsmålet om veto mot EUs energipakke 4.

Det er et tydelig flertall mot norsk EU-medlemskap på det nye Stortinget. 88 kandidater svarer «nei» og 46 «ja». (35 er usikre eller har ikke svart.)

Om det blir en offentlig utredning av alternativer til EØS synes fortsatt å være et åpent spørsmål. En tredjedel av representantene støtter en utredning, under halvparten sier «nei». Spørsmålet vil bli en het potet i regjeringsforhandlingene. Sp og SV er entydig for. I Ap sier det store flertallet «nei», men det er også ett «ja»-svar og to usikre (av de som har svart).

EØS-motstanden er styrket fra 39 til 46 representanter. Siden 2013 er andelen EØS-motstandere fordoblet. Det er likevel et klart flertall for EØS-avtalen, med 85 mot 46 representanter. Antallet EØS-tilhengere er omtrent som i 2017, men er kraftig redusert siden 2013.

Undersøkelsen viser en historisk stor vilje til å bruke vetoretten i det neste Stortinget. Et flertall på 95 representanter (56,2 %) mener den bør benyttes mer aktivt. Det er en betydelig økning siden 2017, og nesten en fordobling siden 2013.

Det neste Stortinget er delt nesten på midten i spørsmålet om EØS-veto mot myndighetsoverføringen i EUs energipakke 4. 54 representanter er for veto, mens 60 sier de er mot. 55 representanter er usikre («vet ikke» eller har ikke svart). Usikkerheten er særlig stor i Ap, der over en tredjedel av representantene svarer «vet ikke» (og nok en tredjedel ikke har svart). 

Det neste Stortinget vil ikke vedta EUs foreslåtte direktiv om lovbestemt minstelønn. Et flertall på hele 104 (61,5 %) representanter sier «nei». Det er flertall mot både på venstre- og høyresiden.

reLATERT

Se alle arrangementer

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

Arbeidsliv i forandring

26. mai 2024

Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for kampen mot sosial dumping og løsarbeid?