Høyspentmast.

Du må betale mer for strømmen du aldri fikk 

Nettselskapene plusser på nettleia med femøringen de fikk i avslag fra Statnett. 

Mange har kanskje glemt jubelmeldinga fra Statnett i februar om at de «kutter nettleien til norske forbrukere med fire milliarder kroner». Det tilsvarer omtrent fem øre pr. kilowattime. Påstanden var at de ekstraordinære flaskehalsinntektene gjorde dette mulig. Nei til EU har påvist at dette er kreativ historiefortelling fra Statnett sin side.  

Flaskehalsinntektene er det Statnett tjener på utenlandsforbindelsene. De har økt formidabelt med de nye kablene til Tyskland og Storbritannia.  

Statnett har aldri fått godkjenning fra Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) til å gi nettleierabatt. Derimot godkjente RME et «skyggeregnskap» hvor flaskehalsinntektene brukes «til å betale for kostnader knyttet til nettanlegg i Norge, som de [Statnett] mener er relevante for utvekslingskapasiteten mot våre naboland. Disse kostnadene ville ellers blitt betalt for gjennom nettleien». 

https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/regelverk-og-horinger/horinger/horinger-reguleringsmyndigheten-for-energi-rme/rme-har-verifisert-statnetts-bruk-av-flaskehalsinntekter-for-2020/ 

Dette er en omskrivning av at du må være med og spleise for å bygge ut kapasiteten i nettet slik at det er i stand til å levere nok strøm til utenlandskablene. En rabatt (prisreduksjon) du faktisk får og et prispåslag som er litt mindre enn det ellers kunne ha blitt, er to forskjellige ting.  

Nuller ut femøringen 

Statnett drifter «motorveien» i kraftforsyninga, også kalt stamnettet. De fleste bedrifter og sluttbrukere er knyttet til nettet gjennom regionale og lokale netteiere (nettselskaper). Disse legger Statnetts andel av nettleia oppå sin egen nettleie.  

Store nettselskaper som Elvia og Glitre Energi varsler nå sine kunder om at de øker nettleia med om lag 5 øre (inkl avgifter) pr. kWh med virkning fra 1. mai. «Bakgrunnen er at vi må kjøpe inn kraft i spotmarkedet til en høyere pris enn forventet for å dekke opp tap i nettet». 

Rundt 10 prosent av strømmen som fraktes via linjer og kabler i strømnettet forsvinner fra den produseres og mates inn i nettet og til den blir levert. Jo lengre strømmen har reist, desto større er effekttapet.  

Strømmen som aldri når fram kalles nettap. Dette strømtapet må nettselskapene kjøpe tilbake til markedspris på kraftbørsen.  

I skyggen av EU 

I sin rapportering av inntektene til Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) opererer Statnett med det de kaller et «skyggeregnskap». Dette skyggeregnskapet for 2020 ble verifisert av RME, som imidlertid etterlyser at Statnett i 2021 «rapporterer hvilke av de relevante kostnadene flaskehalsinntektene har blitt brukt til å dekke». 

RME passer på at Statnett etterlever kravene i Grensehandelsforordningen 714/2009 som inngår i EUs tredje energimarkedspakke. «Flaskehalsinntektene skal brukes enten som garanti for at den tildelte kapasiteten faktisk er tilgjengelig, og/eller til nettinvesteringer som bevarer eller øker samkjøringskapasitetene, særlig i nye forbindelsesledninger», fastslår Reguleringsmyndigheten. 

Dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til disse formålene, kan RME godkjenne at de inngår i metoden for beregning av nettariffer. Det vil si til å redusere nettleia.  

Det er dette Statnett later som om de har gjort ved å redusere nettleia med 5 øre/kWh. Men i virkeligheten har Statnett brukt disse inntektene så «effektivt» til nettutbygging at det egentlig ikke er noen rest til å gi nettleierabatt. Det voldsomme påslaget som følger av utbygging av nettet blir litt mindre fordi EU sier at det er lov å bruke flaksehalsinntektene til nytt nett. Derimot er det ikke lov for Statnett å si at «vi venter et år eller to med å bygge ut nytt nett til utenlandsforbindelsene» og bruker pengene til å redusere nettleia i stedet. 

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.