Høyspentmast.

Du må betale mer for strømmen du aldri fikk 

Nettselskapene plusser på nettleia med femøringen de fikk i avslag fra Statnett. 

Mange har kanskje glemt jubelmeldinga fra Statnett i februar om at de «kutter nettleien til norske forbrukere med fire milliarder kroner». Det tilsvarer omtrent fem øre pr. kilowattime. Påstanden var at de ekstraordinære flaskehalsinntektene gjorde dette mulig. Nei til EU har påvist at dette er kreativ historiefortelling fra Statnett sin side.  

Flaskehalsinntektene er det Statnett tjener på utenlandsforbindelsene. De har økt formidabelt med de nye kablene til Tyskland og Storbritannia.  

Statnett har aldri fått godkjenning fra Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) til å gi nettleierabatt. Derimot godkjente RME et «skyggeregnskap» hvor flaskehalsinntektene brukes «til å betale for kostnader knyttet til nettanlegg i Norge, som de [Statnett] mener er relevante for utvekslingskapasiteten mot våre naboland. Disse kostnadene ville ellers blitt betalt for gjennom nettleien». 

https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/regelverk-og-horinger/horinger/horinger-reguleringsmyndigheten-for-energi-rme/rme-har-verifisert-statnetts-bruk-av-flaskehalsinntekter-for-2020/ 

Dette er en omskrivning av at du må være med og spleise for å bygge ut kapasiteten i nettet slik at det er i stand til å levere nok strøm til utenlandskablene. En rabatt (prisreduksjon) du faktisk får og et prispåslag som er litt mindre enn det ellers kunne ha blitt, er to forskjellige ting.  

Nuller ut femøringen 

Statnett drifter «motorveien» i kraftforsyninga, også kalt stamnettet. De fleste bedrifter og sluttbrukere er knyttet til nettet gjennom regionale og lokale netteiere (nettselskaper). Disse legger Statnetts andel av nettleia oppå sin egen nettleie.  

Store nettselskaper som Elvia og Glitre Energi varsler nå sine kunder om at de øker nettleia med om lag 5 øre (inkl avgifter) pr. kWh med virkning fra 1. mai. «Bakgrunnen er at vi må kjøpe inn kraft i spotmarkedet til en høyere pris enn forventet for å dekke opp tap i nettet». 

Rundt 10 prosent av strømmen som fraktes via linjer og kabler i strømnettet forsvinner fra den produseres og mates inn i nettet og til den blir levert. Jo lengre strømmen har reist, desto større er effekttapet.  

Strømmen som aldri når fram kalles nettap. Dette strømtapet må nettselskapene kjøpe tilbake til markedspris på kraftbørsen.  

I skyggen av EU 

I sin rapportering av inntektene til Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) opererer Statnett med det de kaller et «skyggeregnskap». Dette skyggeregnskapet for 2020 ble verifisert av RME, som imidlertid etterlyser at Statnett i 2021 «rapporterer hvilke av de relevante kostnadene flaskehalsinntektene har blitt brukt til å dekke». 

RME passer på at Statnett etterlever kravene i Grensehandelsforordningen 714/2009 som inngår i EUs tredje energimarkedspakke. «Flaskehalsinntektene skal brukes enten som garanti for at den tildelte kapasiteten faktisk er tilgjengelig, og/eller til nettinvesteringer som bevarer eller øker samkjøringskapasitetene, særlig i nye forbindelsesledninger», fastslår Reguleringsmyndigheten. 

Dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til disse formålene, kan RME godkjenne at de inngår i metoden for beregning av nettariffer. Det vil si til å redusere nettleia.  

Det er dette Statnett later som om de har gjort ved å redusere nettleia med 5 øre/kWh. Men i virkeligheten har Statnett brukt disse inntektene så «effektivt» til nettutbygging at det egentlig ikke er noen rest til å gi nettleierabatt. Det voldsomme påslaget som følger av utbygging av nettet blir litt mindre fordi EU sier at det er lov å bruke flaksehalsinntektene til nytt nett. Derimot er det ikke lov for Statnett å si at «vi venter et år eller to med å bygge ut nytt nett til utenlandsforbindelsene» og bruker pengene til å redusere nettleia i stedet. 

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Strømpriskrisa kan gi finanskrise

08. sep. 2022

En av de absurde følgene av strømpriskrisa er at styrtrike kraftprodusenter og strømselskaper kan gå overende og utløse ei ny finanskrise.

Energipolitisk maskerade

06. sep. 2022

Kanskje til og med EØS-tilsynet Esa ville se gjennom fingrene med at de folkevalgte tar tilbake politisk styring framfor markedstvang, iallfall på kort sikt?

Ta styring med strømmen – ut av ACER 

06. sep. 2022

Nei til EU krever at regjeringen bruker vetoretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde energimarkedspakke. Uttalelse fra Nei til EUs styremøte 27. august 2022.

Energiunionen brister 

05. sep. 2022

Det var lyden av EUs energimarked som punkterte vi fikk på direkten denne uka. 

Svindel er en del av EU-pakka, Tomasgard   

01. sep. 2022

Nyhetsoppslagene om den tiårige kraftavtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn, der Statkraft selger «grønn norsk strøm» til 30 ø/kWh levert fra nærmeste tyske kullkraftverk, har sjokkert mange i sommervarmen.  

Opprop og demo 19. september

29. aug. 2022

Vårt krav: Ta kontroll over vannkrafta

ACER-anken til lagmannsretten

26. aug. 2022

Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av ACER-søksmålet 31. oktober. Nei til EU har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken.

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

24. aug. 2022

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

Språkbruken viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge

23. aug. 2022

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.

Nei til EU advarer mot forsøk på forskuttert innføring av EUs fjerde energimarkedspakke

18. aug. 2022

I sitt høringssvar til foreslåtte endringer i fornybardirektivet m.fl. advarer Nei til EU mot det som kan oppfattes som forsøk på å forskuttere innføring av EUs fjerde energimarkedspakke.

Arendalsuka 2022 – EU-medlemskap i lys av krigen og årsaker til strømpriskrise

18. aug. 2022

Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.