Høyspentmast.

Du må betale mer for strømmen du aldri fikk 

Nettselskapene plusser på nettleia med femøringen de fikk i avslag fra Statnett. 

Mange har kanskje glemt jubelmeldinga fra Statnett i februar om at de «kutter nettleien til norske forbrukere med fire milliarder kroner». Det tilsvarer omtrent fem øre pr. kilowattime. Påstanden var at de ekstraordinære flaskehalsinntektene gjorde dette mulig. Nei til EU har påvist at dette er kreativ historiefortelling fra Statnett sin side.  

Flaskehalsinntektene er det Statnett tjener på utenlandsforbindelsene. De har økt formidabelt med de nye kablene til Tyskland og Storbritannia.  

Statnett har aldri fått godkjenning fra Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) til å gi nettleierabatt. Derimot godkjente RME et «skyggeregnskap» hvor flaskehalsinntektene brukes «til å betale for kostnader knyttet til nettanlegg i Norge, som de [Statnett] mener er relevante for utvekslingskapasiteten mot våre naboland. Disse kostnadene ville ellers blitt betalt for gjennom nettleien». 

https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/regelverk-og-horinger/horinger/horinger-reguleringsmyndigheten-for-energi-rme/rme-har-verifisert-statnetts-bruk-av-flaskehalsinntekter-for-2020/ 

Dette er en omskrivning av at du må være med og spleise for å bygge ut kapasiteten i nettet slik at det er i stand til å levere nok strøm til utenlandskablene. En rabatt (prisreduksjon) du faktisk får og et prispåslag som er litt mindre enn det ellers kunne ha blitt, er to forskjellige ting.  

Nuller ut femøringen 

Statnett drifter «motorveien» i kraftforsyninga, også kalt stamnettet. De fleste bedrifter og sluttbrukere er knyttet til nettet gjennom regionale og lokale netteiere (nettselskaper). Disse legger Statnetts andel av nettleia oppå sin egen nettleie.  

Store nettselskaper som Elvia og Glitre Energi varsler nå sine kunder om at de øker nettleia med om lag 5 øre (inkl avgifter) pr. kWh med virkning fra 1. mai. «Bakgrunnen er at vi må kjøpe inn kraft i spotmarkedet til en høyere pris enn forventet for å dekke opp tap i nettet». 

Rundt 10 prosent av strømmen som fraktes via linjer og kabler i strømnettet forsvinner fra den produseres og mates inn i nettet og til den blir levert. Jo lengre strømmen har reist, desto større er effekttapet.  

Strømmen som aldri når fram kalles nettap. Dette strømtapet må nettselskapene kjøpe tilbake til markedspris på kraftbørsen.  

I skyggen av EU 

I sin rapportering av inntektene til Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) opererer Statnett med det de kaller et «skyggeregnskap». Dette skyggeregnskapet for 2020 ble verifisert av RME, som imidlertid etterlyser at Statnett i 2021 «rapporterer hvilke av de relevante kostnadene flaskehalsinntektene har blitt brukt til å dekke». 

RME passer på at Statnett etterlever kravene i Grensehandelsforordningen 714/2009 som inngår i EUs tredje energimarkedspakke. «Flaskehalsinntektene skal brukes enten som garanti for at den tildelte kapasiteten faktisk er tilgjengelig, og/eller til nettinvesteringer som bevarer eller øker samkjøringskapasitetene, særlig i nye forbindelsesledninger», fastslår Reguleringsmyndigheten. 

Dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til disse formålene, kan RME godkjenne at de inngår i metoden for beregning av nettariffer. Det vil si til å redusere nettleia.  

Det er dette Statnett later som om de har gjort ved å redusere nettleia med 5 øre/kWh. Men i virkeligheten har Statnett brukt disse inntektene så «effektivt» til nettutbygging at det egentlig ikke er noen rest til å gi nettleierabatt. Det voldsomme påslaget som følger av utbygging av nettet blir litt mindre fordi EU sier at det er lov å bruke flaksehalsinntektene til nytt nett. Derimot er det ikke lov for Statnett å si at «vi venter et år eller to med å bygge ut nytt nett til utenlandsforbindelsene» og bruker pengene til å redusere nettleia i stedet. 

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Seminar og fanemarkering i regi av Industriaksjonen

01. april 2025

Oslo 26. mars 2025 Kort oppsuppering av fylkesleiar Toril Mongstad.  

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Politisk kontroll over krafta

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi krever at politikerne tar tilbake kontroll over vår egen kraft ved å ta strømmen av markedet og sørge for at strømmen selges til selvkost.

Fornybardirektivet: Mer marked og mindre demokrati

14. mars 2025

​​​​​​​Fornybardirektivet finnes i flere versjoner. Felles for dem er mer markedsordninger og hastebehandling av kraftutbygging. Vi har gjennomgått noen sentrale deler av fornybardirektivene fra 2018 og 2023, og sett på likhetene og forskjellene.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!

27. feb. 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?