Høyspentmast.

Du må betale mer for strømmen du aldri fikk 

Nettselskapene plusser på nettleia med femøringen de fikk i avslag fra Statnett. 

Mange har kanskje glemt jubelmeldinga fra Statnett i februar om at de «kutter nettleien til norske forbrukere med fire milliarder kroner». Det tilsvarer omtrent fem øre pr. kilowattime. Påstanden var at de ekstraordinære flaskehalsinntektene gjorde dette mulig. Nei til EU har påvist at dette er kreativ historiefortelling fra Statnett sin side.  

Flaskehalsinntektene er det Statnett tjener på utenlandsforbindelsene. De har økt formidabelt med de nye kablene til Tyskland og Storbritannia.  

Statnett har aldri fått godkjenning fra Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) til å gi nettleierabatt. Derimot godkjente RME et «skyggeregnskap» hvor flaskehalsinntektene brukes «til å betale for kostnader knyttet til nettanlegg i Norge, som de [Statnett] mener er relevante for utvekslingskapasiteten mot våre naboland. Disse kostnadene ville ellers blitt betalt for gjennom nettleien». 

https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/regelverk-og-horinger/horinger/horinger-reguleringsmyndigheten-for-energi-rme/rme-har-verifisert-statnetts-bruk-av-flaskehalsinntekter-for-2020/ 

Dette er en omskrivning av at du må være med og spleise for å bygge ut kapasiteten i nettet slik at det er i stand til å levere nok strøm til utenlandskablene. En rabatt (prisreduksjon) du faktisk får og et prispåslag som er litt mindre enn det ellers kunne ha blitt, er to forskjellige ting.  

Nuller ut femøringen 

Statnett drifter «motorveien» i kraftforsyninga, også kalt stamnettet. De fleste bedrifter og sluttbrukere er knyttet til nettet gjennom regionale og lokale netteiere (nettselskaper). Disse legger Statnetts andel av nettleia oppå sin egen nettleie.  

Store nettselskaper som Elvia og Glitre Energi varsler nå sine kunder om at de øker nettleia med om lag 5 øre (inkl avgifter) pr. kWh med virkning fra 1. mai. «Bakgrunnen er at vi må kjøpe inn kraft i spotmarkedet til en høyere pris enn forventet for å dekke opp tap i nettet». 

Rundt 10 prosent av strømmen som fraktes via linjer og kabler i strømnettet forsvinner fra den produseres og mates inn i nettet og til den blir levert. Jo lengre strømmen har reist, desto større er effekttapet.  

Strømmen som aldri når fram kalles nettap. Dette strømtapet må nettselskapene kjøpe tilbake til markedspris på kraftbørsen.  

I skyggen av EU 

I sin rapportering av inntektene til Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) opererer Statnett med det de kaller et «skyggeregnskap». Dette skyggeregnskapet for 2020 ble verifisert av RME, som imidlertid etterlyser at Statnett i 2021 «rapporterer hvilke av de relevante kostnadene flaskehalsinntektene har blitt brukt til å dekke». 

RME passer på at Statnett etterlever kravene i Grensehandelsforordningen 714/2009 som inngår i EUs tredje energimarkedspakke. «Flaskehalsinntektene skal brukes enten som garanti for at den tildelte kapasiteten faktisk er tilgjengelig, og/eller til nettinvesteringer som bevarer eller øker samkjøringskapasitetene, særlig i nye forbindelsesledninger», fastslår Reguleringsmyndigheten. 

Dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til disse formålene, kan RME godkjenne at de inngår i metoden for beregning av nettariffer. Det vil si til å redusere nettleia.  

Det er dette Statnett later som om de har gjort ved å redusere nettleia med 5 øre/kWh. Men i virkeligheten har Statnett brukt disse inntektene så «effektivt» til nettutbygging at det egentlig ikke er noen rest til å gi nettleierabatt. Det voldsomme påslaget som følger av utbygging av nettet blir litt mindre fordi EU sier at det er lov å bruke flaksehalsinntektene til nytt nett. Derimot er det ikke lov for Statnett å si at «vi venter et år eller to med å bygge ut nytt nett til utenlandsforbindelsene» og bruker pengene til å redusere nettleia i stedet. 

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

EU gir dyr strøm i Norge

19. april 2022

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Nei til EU sier nei til å la EU-markedet og energibyrået ACER styre strømflyten til og fra Norge.

Sant og usant om ACER og energiunionen

07. april 2022

Det er lett å gå seg vill i begreper, forkortelser og påstander om EUs energiunion. Hva er sant og hva er usant?

Ja til politisk styring av krafta – Ut av ACER 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

Ny nettleie kommer også fra EU

28. mars 2022

Modellen for nettleie skal godkjennes av Reguleringsmyndighet for Energi (RME), som er ACERs forlengede arm i Norge.

Sju av åtte ACER-vilkår er ikke oppfylt

22. mars 2022

Forutsetningene som lå til grunn for Stortingets ACER-vedtak i 2018 er brutt.

Vett 1 2022: Kan arbeidslivet reddes ut av EØS-fella?

03. mars 2022

Taxi, jernbane, bemanningsbyrå, energiunionen, EUs minstelønnsdirektiv og offentlige tjenester er noen tema i det nye Vettheftet om arbeidsliv.

Statnetts fabler om flaskehalsinntekter

25. feb. 2022

Statnett kan ikke bruke alle flaskehalsinntektene til å senke nettleia uten å trosse EU-regelverket.

Kraftmyndighet utenfor kontroll

24. feb. 2022

Det er både tilslørende og feilaktig å beskrive RME som en «norsk» myndighet, skriver Morten Harper i dette innlegget i avisa Klassekampen.

EU-frykt for å miste kontroll i Afrika

17. feb. 2022

EU møter skarp konkurranse fra rivaler som Russland, USA, Kina, Storbritannia og Tyrkia. Alle vil ha en porsjon av Afrika.