En solidarisk handelspolitikk

Det er stor enighet om at den beste måten å dra utviklingsland ut av fattigdom er å handle med dem. Samtidig er det ikke slik at all form for handel mellom Europa og utviklingsland har vært et gode for utviklingslandene.

Prinsippet bak frihandelsavtalene er bygget på ideen om at man har to land, som er like avhengig av hverandres markeder. Dette er et bilde som selvfølgelig ikke stemmer med virkeligheten. Industrialiserte land er langt mindre avhengig av utviklingslandenes eksport, og velger ofte å handle med andre industriland.

EUs handelspolitikk bidrar til å nekte utviklingsland å føre den industrialiseringspolitikken som vesten i sin tid førte med sikte på å bygge opp konkurransedyktig industri. Gjennom å stimulere til fortsatt spesialisering på råvareproduksjon i ikke-industrialiserte land, bidrar EU til at de globale forskjellene i velstand mellom land blir videreført.

Norge har siden 1970-tallet hatt GSP-ordningen (Generalized System of Preferences), der utviklingsland har mulighet til å eksportere en rekke varer til null toll. Den Europeiske Unionen favoriserer derimot frihandel og handler hovedsakelig internt, mens de samtidig kjører en hard proteksjonistisk linje mot resten av verden. Derfor sliter land utenfor Europa med å få varene sine på det europeiske markedet. Dette går spesielt hardt ut over utviklingsland, som mister en god mulighet til økonomisk vekst. Partnerskapsavtalene EPA er et grovt eksempel på EUs usolidariske handelspolitikk.

EUs regler for hva som er konkurransevridende er et stort problem når vi driver handel. Det begrenser mulighetene våre til å drive en solidarisk handelspolitikk, blant annet til å forby varer som produseres på en uetisk måte, eller varer som er en sikkerhetsrisiko.

Blant annet er det slik at vi kaster 13 millioner fullt spiselige egg hvert år, rett og slett fordi det skal være samme regler for holdbarhetsdato i hele EU og EØS. Dette er uforsvarlig matsvinn, i en verden der 3,1 millioner mennesker dør av sult hvert år.

I Norge liker vi å se på oss selv som et solidarisk land. Likevel er 65 % av handelen vår med EU-land. Vi kan gi så mye økonomisk bistand vi vil, men om vi ikke også driver handel med utviklingsland bidrar vi ikke til at lokalbefolkningen får en utvikling som bringer dem ut av fattigdommen.

WTO har potensialet for å drive mer solidarisk handelspolitikk. EU-landene stemmer i blokk i WTO, og er mer opptatt av å forsvare markedstilgangen sin, enn å komme med tiltak som er til hjelp for utviklingslandene.

Det er viktig at Norge tar høyde for den asymmetriske maktbalansen i handelen, slik at vi har en mulighet til å drive mer solidarisk handel. Vi må handle mer med utviklingsland, slik at vi har en mulighet til å styrke deres økonomi, og dermed hjelpe dem ut av fattigdom på deres premisser.

Bilde: Kathrine Kleveland på rådsmøtet. Foto: Sindre Humberset

reLATERT

Se alle arrangementer

3 grunner til trygge arbeidsplasser uten EØS

05. juli 2021

De aller fleste land handler med EU uten en EØS-avtale.

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

10. juni 2021

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Folkelig engasjement som vaksine mot høyreekstremisme 

10. juni 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, 5. juni 2021.

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

Hilsen fra Ungdom mot EU

30. april 2021

Vi i Ungdom mot EU er Nei til EU sin ungdomsorganisasjon. Folkestyre, solidaritet og miljø er våre sentrale punkter i vårt arbeid.

Flyktningene blir glemt under koronakrisa 

09. april 2021

Ungdom mot EUs kommentar fra Standpunkt 1-2021.

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Grensevaktstyrken vil bære våpen over hele Europa

24. mars 2021

Et skandaleombrust Frontex vil ha all-europeisk bæretillatelse.

EU stenger de fattige ute

16. mars 2021

Det produseres nok mat i verden til å brødfø alle. Likevel sulter én milliard mennesker.

Bollestad må bruke brexit til å styrke norsk landbruk

15. mars 2021

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.