En solidarisk handelspolitikk

Det er stor enighet om at den beste måten å dra utviklingsland ut av fattigdom er å handle med dem. Samtidig er det ikke slik at all form for handel mellom Europa og utviklingsland har vært et gode for utviklingslandene.

Prinsippet bak frihandelsavtalene er bygget på ideen om at man har to land, som er like avhengig av hverandres markeder. Dette er et bilde som selvfølgelig ikke stemmer med virkeligheten. Industrialiserte land er langt mindre avhengig av utviklingslandenes eksport, og velger ofte å handle med andre industriland.

EUs handelspolitikk bidrar til å nekte utviklingsland å føre den industrialiseringspolitikken som vesten i sin tid førte med sikte på å bygge opp konkurransedyktig industri. Gjennom å stimulere til fortsatt spesialisering på råvareproduksjon i ikke-industrialiserte land, bidrar EU til at de globale forskjellene i velstand mellom land blir videreført.

Norge har siden 1970-tallet hatt GSP-ordningen (Generalized System of Preferences), der utviklingsland har mulighet til å eksportere en rekke varer til null toll. Den Europeiske Unionen favoriserer derimot frihandel og handler hovedsakelig internt, mens de samtidig kjører en hard proteksjonistisk linje mot resten av verden. Derfor sliter land utenfor Europa med å få varene sine på det europeiske markedet. Dette går spesielt hardt ut over utviklingsland, som mister en god mulighet til økonomisk vekst. Partnerskapsavtalene EPA er et grovt eksempel på EUs usolidariske handelspolitikk.

EUs regler for hva som er konkurransevridende er et stort problem når vi driver handel. Det begrenser mulighetene våre til å drive en solidarisk handelspolitikk, blant annet til å forby varer som produseres på en uetisk måte, eller varer som er en sikkerhetsrisiko.

Blant annet er det slik at vi kaster 13 millioner fullt spiselige egg hvert år, rett og slett fordi det skal være samme regler for holdbarhetsdato i hele EU og EØS. Dette er uforsvarlig matsvinn, i en verden der 3,1 millioner mennesker dør av sult hvert år.

I Norge liker vi å se på oss selv som et solidarisk land. Likevel er 65 % av handelen vår med EU-land. Vi kan gi så mye økonomisk bistand vi vil, men om vi ikke også driver handel med utviklingsland bidrar vi ikke til at lokalbefolkningen får en utvikling som bringer dem ut av fattigdommen.

WTO har potensialet for å drive mer solidarisk handelspolitikk. EU-landene stemmer i blokk i WTO, og er mer opptatt av å forsvare markedstilgangen sin, enn å komme med tiltak som er til hjelp for utviklingslandene.

Det er viktig at Norge tar høyde for den asymmetriske maktbalansen i handelen, slik at vi har en mulighet til å drive mer solidarisk handel. Vi må handle mer med utviklingsland, slik at vi har en mulighet til å styrke deres økonomi, og dermed hjelpe dem ut av fattigdom på deres premisser.

Bilde: Kathrine Kleveland på rådsmøtet. Foto: Sindre Humberset

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Wiedswang på vidvanke

01. juli 2019

EØS-tilhengerne spekulerer i skremsler om toll på norsk eksport.

Flyktningkrisen krever globale løsninger

20. juni 2019

I dag er det den internasjonale flyktningdagen. Da er det helt på sin plass å snakke om flyktningers situasjon i EU i dag. Flyktninger blir holdt igjen i Tyrkia og Libya, og EU gjør alt de kan for å få sendt dem tilbske til de krigsherjede landene de har flytte fra.

Utbredt EØS-myte om toll

19. juni 2019

Svært mange tror det blir toll på norske industrivarer til EU uten EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Bare 13 prosent fastslår fakta: det blir ikke toll.

Vett nr 2 2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

– Verda er større enn EU. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for internasjonal solidaritet og derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Reidun Heggen.

Folder til vervekampanjen

12. april 2019

Last ned folder om offentlige tjenester, jernbanepakke 4, internasjonal solidaritet og fisk.

Presentasjoner fra rådsmøtet

09. april 2019

Her kan du laste ned presentasjonene fra Nei til EUs rådsmøte 6.–7. april 2019

– Et solidarisk nei til EU

07. april 2019

– Solidaritet er det viktigste for meg og den viktigste grunnen for meg å være med i Nei til EU, sa Ungdom mot EU-leder Reidun Heggen i sin hilsen til Nei til EUs rådsmøte.

– EU vil ha varene våre

06. april 2019

– Farene med EØS-avtalen overstiger langt fordelene. Derfor krever vi at den blir sagt opp, sa Steffen Høiland i debatt om markedsmuligheter utenfor EØS på Nei til EUs rådsmøte.

Rammevilkår, markedsadgang og EØS-avtalen

06. april 2019

Innledning på faglig konferanse fredag 5. april.

Skattejakten til EU bør starte hjemme

13. mars 2019

Etter skandaler som LuxLeaks, Panama Papers og Paradise Papers satte EU seg i 2017 fore å slå ned på skatteparadiser. Først må unionen rydde i eget hus, sier Oxfam i sin ferske rapport 'Off the hook'.