En solidarisk handelspolitikk

Det er stor enighet om at den beste måten å dra utviklingsland ut av fattigdom er å handle med dem. Samtidig er det ikke slik at all form for handel mellom Europa og utviklingsland har vært et gode for utviklingslandene.

Prinsippet bak frihandelsavtalene er bygget på ideen om at man har to land, som er like avhengig av hverandres markeder. Dette er et bilde som selvfølgelig ikke stemmer med virkeligheten. Industrialiserte land er langt mindre avhengig av utviklingslandenes eksport, og velger ofte å handle med andre industriland.

EUs handelspolitikk bidrar til å nekte utviklingsland å føre den industrialiseringspolitikken som vesten i sin tid førte med sikte på å bygge opp konkurransedyktig industri. Gjennom å stimulere til fortsatt spesialisering på råvareproduksjon i ikke-industrialiserte land, bidrar EU til at de globale forskjellene i velstand mellom land blir videreført.

Norge har siden 1970-tallet hatt GSP-ordningen (Generalized System of Preferences), der utviklingsland har mulighet til å eksportere en rekke varer til null toll. Den Europeiske Unionen favoriserer derimot frihandel og handler hovedsakelig internt, mens de samtidig kjører en hard proteksjonistisk linje mot resten av verden. Derfor sliter land utenfor Europa med å få varene sine på det europeiske markedet. Dette går spesielt hardt ut over utviklingsland, som mister en god mulighet til økonomisk vekst. Partnerskapsavtalene EPA er et grovt eksempel på EUs usolidariske handelspolitikk.

EUs regler for hva som er konkurransevridende er et stort problem når vi driver handel. Det begrenser mulighetene våre til å drive en solidarisk handelspolitikk, blant annet til å forby varer som produseres på en uetisk måte, eller varer som er en sikkerhetsrisiko.

Blant annet er det slik at vi kaster 13 millioner fullt spiselige egg hvert år, rett og slett fordi det skal være samme regler for holdbarhetsdato i hele EU og EØS. Dette er uforsvarlig matsvinn, i en verden der 3,1 millioner mennesker dør av sult hvert år.

I Norge liker vi å se på oss selv som et solidarisk land. Likevel er 65 % av handelen vår med EU-land. Vi kan gi så mye økonomisk bistand vi vil, men om vi ikke også driver handel med utviklingsland bidrar vi ikke til at lokalbefolkningen får en utvikling som bringer dem ut av fattigdommen.

WTO har potensialet for å drive mer solidarisk handelspolitikk. EU-landene stemmer i blokk i WTO, og er mer opptatt av å forsvare markedstilgangen sin, enn å komme med tiltak som er til hjelp for utviklingslandene.

Det er viktig at Norge tar høyde for den asymmetriske maktbalansen i handelen, slik at vi har en mulighet til å drive mer solidarisk handel. Vi må handle mer med utviklingsland, slik at vi har en mulighet til å styrke deres økonomi, og dermed hjelpe dem ut av fattigdom på deres premisser.

Bilde: Kathrine Kleveland på rådsmøtet. Foto: Sindre Humberset

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-moms i grenseland

11. juli 2022

Mange legger turen til våre kjære naboland om sommeren og ellers i året. Men visste du at EU snapper til seg litt av momsen du legger igjen i Sverige, Danmark eller Finland?

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

Friheten utafor EU 

10. juni 2022

Når små land kan forholde seg mer solidarisk overfor fattige land enn store land.

Markedsadgang for fisk uten EØS

07. april 2022

Storbritannias handelsavtaler med EU og Norge står seg godt som alternativ til EØS-avtalens regime for eksport av sjømat, viser en fersk rapport.

Solidaritet og suverenitet er universelle prinsipper 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars 2022

Solidaritet med det ukrainske folk 

10. mars 2022

Nei til EU engasjerer seg normalt ikke i bredere sikkerhetspolitiske spørsmål. Våre medlemmer har mange meninger om det. Men akkurat nå handler det om å støtte det ukrainske folk og få slutt på krigen. 

EU-frykt for å miste kontroll i Afrika

17. feb. 2022

EU møter skarp konkurranse fra rivaler som Russland, USA, Kina, Storbritannia og Tyrkia. Alle vil ha en porsjon av Afrika.

Etter brexit

28. jan. 2022

Notat fra De Facto om utvikling i økonomi, handel og arbeidsinnvandring etter brexit

EØS-avtalen tjener EU

28. okt. 2021

Handelen av fastlandsvarer med EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene.

DeFacto-rapport 4-2021: Eksport og eksportmuligheter utenfor EU

26. okt. 2021

DeFacto-rapport 4-2021: Eksport og eksportmuligheter utenfor EU

Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

12. okt. 2021

To seiglivede myter om norsk fiskeeksport gjentas av NHO og Sjømat-Norge i media så jamt og trutt at de fleste tror de er sanne.

Vett 3 2021: Alternativer til EØS-avtalen

11. okt. 2021

Hvordan kan en jevnbyrdig handelsavtale med EU se ut?