En solidarisk handelspolitikk

Det er stor enighet om at den beste måten å dra utviklingsland ut av fattigdom er å handle med dem. Samtidig er det ikke slik at all form for handel mellom Europa og utviklingsland har vært et gode for utviklingslandene.

Prinsippet bak frihandelsavtalene er bygget på ideen om at man har to land, som er like avhengig av hverandres markeder. Dette er et bilde som selvfølgelig ikke stemmer med virkeligheten. Industrialiserte land er langt mindre avhengig av utviklingslandenes eksport, og velger ofte å handle med andre industriland.

EUs handelspolitikk bidrar til å nekte utviklingsland å føre den industrialiseringspolitikken som vesten i sin tid førte med sikte på å bygge opp konkurransedyktig industri. Gjennom å stimulere til fortsatt spesialisering på råvareproduksjon i ikke-industrialiserte land, bidrar EU til at de globale forskjellene i velstand mellom land blir videreført.

Norge har siden 1970-tallet hatt GSP-ordningen (Generalized System of Preferences), der utviklingsland har mulighet til å eksportere en rekke varer til null toll. Den Europeiske Unionen favoriserer derimot frihandel og handler hovedsakelig internt, mens de samtidig kjører en hard proteksjonistisk linje mot resten av verden. Derfor sliter land utenfor Europa med å få varene sine på det europeiske markedet. Dette går spesielt hardt ut over utviklingsland, som mister en god mulighet til økonomisk vekst. Partnerskapsavtalene EPA er et grovt eksempel på EUs usolidariske handelspolitikk.

EUs regler for hva som er konkurransevridende er et stort problem når vi driver handel. Det begrenser mulighetene våre til å drive en solidarisk handelspolitikk, blant annet til å forby varer som produseres på en uetisk måte, eller varer som er en sikkerhetsrisiko.

Blant annet er det slik at vi kaster 13 millioner fullt spiselige egg hvert år, rett og slett fordi det skal være samme regler for holdbarhetsdato i hele EU og EØS. Dette er uforsvarlig matsvinn, i en verden der 3,1 millioner mennesker dør av sult hvert år.

I Norge liker vi å se på oss selv som et solidarisk land. Likevel er 65 % av handelen vår med EU-land. Vi kan gi så mye økonomisk bistand vi vil, men om vi ikke også driver handel med utviklingsland bidrar vi ikke til at lokalbefolkningen får en utvikling som bringer dem ut av fattigdommen.

WTO har potensialet for å drive mer solidarisk handelspolitikk. EU-landene stemmer i blokk i WTO, og er mer opptatt av å forsvare markedstilgangen sin, enn å komme med tiltak som er til hjelp for utviklingslandene.

Det er viktig at Norge tar høyde for den asymmetriske maktbalansen i handelen, slik at vi har en mulighet til å drive mer solidarisk handel. Vi må handle mer med utviklingsland, slik at vi har en mulighet til å styrke deres økonomi, og dermed hjelpe dem ut av fattigdom på deres premisser.

Bilde: Kathrine Kleveland på rådsmøtet. Foto: Sindre Humberset

reLATERT

Se alle arrangementer

Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

11. okt. 2019

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

Norge, EØS og alternative tilknytningsformer

10. okt. 2019

En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.

Besøk av danske nei-venner

08. okt. 2019

Folkebevægelsen mod EU har i mange år vært nære allierte i kampen mot EU som union og mot konkrete konsekvenser av henholdsvis EU- og EØS-medlemskap.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Oppdatert, Skjæran?

15. aug. 2019

Det er uklokt av Arbeiderpartiet å latterliggjøre handelsavtalen med EU fra 1973.

Wiedswang på vidvanke

01. juli 2019

EØS-tilhengerne spekulerer i skremsler om toll på norsk eksport.

Flyktningkrisen krever globale løsninger

20. juni 2019

I dag er det den internasjonale flyktningdagen. Da er det helt på sin plass å snakke om flyktningers situasjon i EU i dag. Flyktninger blir holdt igjen i Tyrkia og Libya, og EU gjør alt de kan for å få sendt dem tilbske til de krigsherjede landene de har flytte fra.

Utbredt EØS-myte om toll

19. juni 2019

Svært mange tror det blir toll på norske industrivarer til EU uten EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Bare 13 prosent fastslår fakta: det blir ikke toll.

Vett nr 2 2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

– Verda er større enn EU. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for internasjonal solidaritet og derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Reidun Heggen.

Folder til vervekampanjen

12. april 2019

Last ned folder om offentlige tjenester, jernbanepakke 4, internasjonal solidaritet og fisk.