Hellas og Island var to av landene som ble hardest rammet etter finanskrisen i 2008. Ti år etter er EU-landet Hellas fortsatt i dyp krise. Utenfor EU og uten euroen har Island gjenreist økonomien. Dette viser hvor feilslått EU-valutaen er, og hvor viktig det er med rom for nasjonal økonomisk styring.
Finanskrisen bet seg fast i EU med store gjeldsproblemer og nedgangstider i mange land. Denne eurokrisen har ført til voldsomme kutt i offentlige velferdsgoder som sykepenger, ledighetstrygd osv. EUs ensidige krav om kutt og nedskjæringer har ikke løst gjeldsproblemene, og politikken har forsterket massearbeidsløsheten.
For Island er tiltredelsen i EØS-avtalen, og dermed EUs indre marked med fri flyt av kapital en underliggende årsak til den bankkrisen som rammet landet. Den islandske økonomien vokste kraftig mellom 1995-2006, men det var en gjeldsdrevet vekst. Banker som Kaupthing, som doblet størrelsen hvert år i denne perioden, iverksatte en voldsom lånefinansiert internasjonal ekspansjon. Med finanskrisen sprakk boblen.
Banker ble nasjonalisert, den islandske staten avviste krav fra EU om å overta gjeldsansvaret for de havarerte private bankene og det ble innført kapitalreguleringer. Den islandske kronen falt kraftig i kurs. Det gjorde eksport fra Island mer konkurransedyktig, det ble billigere for turister å komme til Island og nasjonale produkter styrket stillingen på hjemmemarkedet. Ti år senere er Islands økonomi friskmeldt. Veksten har kommet tilbake, valutareservene er bygd opp igjen og arbeidsløsheten er bare 2,8 %.
EU-landet Hellas er en helt annen historie. Arbeidsløsheten er 21 %, og blant ungdom er den mye større. De sosiale omkostningene er enorme. Liv og helse er truet for mange mennesker. Røde Kors har kalt situasjonen den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig.
EUs kuttpolitikk og euroen har gjort det umulig for Hellas å reise seg. Uansett om et land har høy- eller lavkonjunktur så settes det én rente i EUs pengeunion, og den bestemmes av Sentralbanken i Frankfurt. Hellas kan heller ikke bruke valutapolitikken som et virkemiddel for å regulere økonomien. I tillegg legger EU begrensninger på budsjettpolitikken. Prisen er det befolkningen i Hellas som betaler.
I sin tale om EUs tilstand i september i fjor understreket kommisjonspresident Jean-Claude Juncker viktigheten av en felles valuta for unionsprosjektet og fastslo at alle EU-land på sikt skal innføre euroen. Dette sier mye om hvor lite EUs pådrivere har lært av eurokrisen og de folkelige protestene. Dette viser også betydningen for Norge av å være utenfor EU. Et ja til EU er et ja til euro.
Stort bilde: Demonstrasjon mot den islandske regjeringen i 2008. Foto: Vilhjálmur Hallgrímsson
Stort bilde i toppen: Demonstrasjon mot den islandske regjeringen i 2008. (Vilhjálmur Hallgrímsson)
.jpg?quality=100)
