Et ja til EU er et ja til euro

Hellas og Island var to av landene som ble hardest rammet etter finanskrisen i 2008. Ti år etter er EU-landet Hellas fortsatt i dyp krise. Utenfor EU og uten euroen har Island gjenreist økonomien. Dette viser hvor feilslått EU-valutaen er, og hvor viktig det er med rom for nasjonal økonomisk styring.

Finanskrisen bet seg fast i EU med store gjeldsproblemer og nedgangstider i mange land. Denne eurokrisen har ført til voldsomme kutt i offentlige velferdsgoder som sykepenger, ledighetstrygd osv. EUs ensidige krav om kutt og nedskjæringer har ikke løst gjeldsproblemene, og politikken har forsterket massearbeidsløsheten.

For Island er tiltredelsen i EØS-avtalen, og dermed EUs indre marked med fri flyt av kapital en underliggende årsak til den bankkrisen som rammet landet. Den islandske økonomien vokste kraftig mellom 1995-2006, men det var en gjeldsdrevet vekst. Banker som Kaupthing, som doblet størrelsen hvert år i denne perioden, iverksatte en voldsom lånefinansiert internasjonal ekspansjon. Med finanskrisen sprakk boblen.  

Banker ble nasjonalisert, den islandske staten avviste krav fra EU om å overta gjeldsansvaret for de havarerte private bankene og det ble innført kapitalreguleringer. Den islandske kronen falt kraftig i kurs. Det gjorde eksport fra Island mer konkurransedyktig, det ble billigere for turister å komme til Island og nasjonale produkter styrket stillingen på hjemmemarkedet. Ti år senere er Islands økonomi friskmeldt. Veksten har kommet tilbake, valutareservene er bygd opp igjen og arbeidsløsheten er bare 2,8 %.

EU-landet Hellas er en helt annen historie. Arbeidsløsheten er 21 %, og blant ungdom er den mye større. De sosiale omkostningene er enorme. Liv og helse er truet for mange mennesker. Røde Kors har kalt situasjonen den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig.

EUs kuttpolitikk og euroen har gjort det umulig for Hellas å reise seg. Uansett om et land har høy- eller lavkonjunktur så settes det én rente i EUs pengeunion, og den bestemmes av Sentralbanken i Frankfurt. Hellas kan heller ikke bruke valutapolitikken som et virkemiddel for å regulere økonomien. I tillegg legger EU begrensninger på budsjettpolitikken. Prisen er det befolkningen i Hellas som betaler.

I sin tale om EUs tilstand i september i fjor understreket kommisjonspresident Jean-Claude Juncker viktigheten av en felles valuta for unionsprosjektet og fastslo at alle EU-land på sikt skal innføre euroen. Dette sier mye om hvor lite EUs pådrivere har lært av eurokrisen og de folkelige protestene. Dette viser også betydningen for Norge av å være utenfor EU. Et ja til EU er et ja til euro.

Stort bilde: Demonstrasjon mot den islandske regjeringen i 2008. Foto: Vilhjálmur Hallgrímsson

reLATERT

Se alle arrangementer

– Verda er større enn EU. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for internasjonal solidaritet og derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Reidun Heggen.

Britenes folkeavstemning må respekteres!

08. april 2019

Storbritannia skal forlate Den europeiske union. Det var det 17,4 millioner briter stemte for 23. juni 2016. De ønsket å være herre i eget hus.

– Et solidarisk nei til EU

07. april 2019

– Solidaritet er det viktigste for meg og den viktigste grunnen for meg å være med i Nei til EU, sa Ungdom mot EU-leder Reidun Heggen i sin hilsen til Nei til EUs rådsmøte.

Nei til EUs skolering 2019: Politiske hovedsaker

01. april 2019

Denne innledningen omhandler noen hovedsaker for Nei til EU.

Nettsamfunnet raser mot EUs digitale Opphavsdirektiv

28. mars 2019

Internett koker etter at EU-parlamentet med 348 mot 274 stemmer godkjente forslaget til nytt Opphavsrettsdirektiv for digitale plattformer den 26. mars 2019.

Kamp om brexit og EØS

26. mars 2019

Vil EU true oss med piggtrådgjerder på svenskegrensa hvis vi går ut av EØS?

Skattejakten til EU bør starte hjemme

13. mars 2019

Etter skandaler som LuxLeaks, Panama Papers og Paradise Papers satte EU seg i 2017 fore å slå ned på skatteparadiser. Først må unionen rydde i eget hus, sier Oxfam i sin ferske rapport 'Off the hook'.

Kvinner betaler for EUs krisepolitikk

06. mars 2019

Vi er ikke i mål med likestillingspolitikken i Norge, men det siste vi trenger er at EU drar utviklingen i feil retning, skriver Reidun Heggen og Kathrine Kleveland.

Ulf Ulriksen valgt som leder i nyoppstarta Vefsna Nei til EU

25. feb. 2019

På årsmøte i Vefsn Nei til EU den 21. februar ble det vedtatt å slå sammen 3 lokallag i regionen, og det sammenslåtte laget skal hete Vefsna Nei til EU.

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Bokomtale: EU sett fra venstre

14. jan. 2019

Den europeiske venstresida må kvitte seg med fantasien om at EU består av nøytrale institusjoner som kan fylles med en alternativ politikk til den rådende nyliberalismen. Det mener økonomen Costas Lapavitsas.

Nytt Vett-hefte: Har EU lært av finanskrisa?

07. jan. 2019

EU har som mål å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025.