Et ja til EU er et ja til euro

Hellas og Island var to av landene som ble hardest rammet etter finanskrisen i 2008. Ti år etter er EU-landet Hellas fortsatt i dyp krise. Utenfor EU og uten euroen har Island gjenreist økonomien. Dette viser hvor feilslått EU-valutaen er, og hvor viktig det er med rom for nasjonal økonomisk styring.

Finanskrisen bet seg fast i EU med store gjeldsproblemer og nedgangstider i mange land. Denne eurokrisen har ført til voldsomme kutt i offentlige velferdsgoder som sykepenger, ledighetstrygd osv. EUs ensidige krav om kutt og nedskjæringer har ikke løst gjeldsproblemene, og politikken har forsterket massearbeidsløsheten.

For Island er tiltredelsen i EØS-avtalen, og dermed EUs indre marked med fri flyt av kapital en underliggende årsak til den bankkrisen som rammet landet. Den islandske økonomien vokste kraftig mellom 1995-2006, men det var en gjeldsdrevet vekst. Banker som Kaupthing, som doblet størrelsen hvert år i denne perioden, iverksatte en voldsom lånefinansiert internasjonal ekspansjon. Med finanskrisen sprakk boblen.  

Banker ble nasjonalisert, den islandske staten avviste krav fra EU om å overta gjeldsansvaret for de havarerte private bankene og det ble innført kapitalreguleringer. Den islandske kronen falt kraftig i kurs. Det gjorde eksport fra Island mer konkurransedyktig, det ble billigere for turister å komme til Island og nasjonale produkter styrket stillingen på hjemmemarkedet. Ti år senere er Islands økonomi friskmeldt. Veksten har kommet tilbake, valutareservene er bygd opp igjen og arbeidsløsheten er bare 2,8 %.

EU-landet Hellas er en helt annen historie. Arbeidsløsheten er 21 %, og blant ungdom er den mye større. De sosiale omkostningene er enorme. Liv og helse er truet for mange mennesker. Røde Kors har kalt situasjonen den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig.

EUs kuttpolitikk og euroen har gjort det umulig for Hellas å reise seg. Uansett om et land har høy- eller lavkonjunktur så settes det én rente i EUs pengeunion, og den bestemmes av Sentralbanken i Frankfurt. Hellas kan heller ikke bruke valutapolitikken som et virkemiddel for å regulere økonomien. I tillegg legger EU begrensninger på budsjettpolitikken. Prisen er det befolkningen i Hellas som betaler.

I sin tale om EUs tilstand i september i fjor understreket kommisjonspresident Jean-Claude Juncker viktigheten av en felles valuta for unionsprosjektet og fastslo at alle EU-land på sikt skal innføre euroen. Dette sier mye om hvor lite EUs pådrivere har lært av eurokrisen og de folkelige protestene. Dette viser også betydningen for Norge av å være utenfor EU. Et ja til EU er et ja til euro.

Stort bilde: Demonstrasjon mot den islandske regjeringen i 2008. Foto: Vilhjálmur Hallgrímsson

reLATERT

Se alle arrangementer

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

EU-valg i Norge og EU

31. mai 2019

EU-valget sist helg ga et EU-parlament med sterkere polarisering og fragmentering, men først og fremst en større usikkerhet om veien videre for EU.

Strasbourg stempelstasjon

29. mai 2019

Det nye EU-parlamentet vil ikke bremse integrasjonen. Det bærer bud om mer konflikt i unionen.

Det markedsliberale overtaket i EU og EØS

29. mai 2019

Da europeiske sosialdemokrater gjorde EU-traktater til de herskende tankene.

Svenskene vil heller ha nordisk forbund enn EU

29. mai 2019

Et flertall av svenskene foretrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse.

Etter valget: Et sterkt splittet EU-parlament

27. mai 2019

– The Brexit Party er det største enkeltpartiet i det nyvalgte EU-parlamentet.

EU-parlament uten innflytelse?

24. mai 2019

Er EU-parlamentet en åpen arena for politisk interessekamp? EU-traktatene setter markante rammer for politikken.