Demonstrasjon mot den islandske regjeringen i 2008.

Et ja til EU er et ja til euro

Hellas og Island var to av landene som ble hardest rammet etter finanskrisen i 2008. Ti år etter er EU-landet Hellas fortsatt i dyp krise. Utenfor EU og uten euroen har Island gjenreist økonomien. Dette viser hvor feilslått EU-valutaen er, og hvor viktig det er med rom for nasjonal økonomisk styring.

Finanskrisen bet seg fast i EU med store gjeldsproblemer og nedgangstider i mange land. Denne eurokrisen har ført til voldsomme kutt i offentlige velferdsgoder som sykepenger, ledighetstrygd osv. EUs ensidige krav om kutt og nedskjæringer har ikke løst gjeldsproblemene, og politikken har forsterket massearbeidsløsheten.

For Island er tiltredelsen i EØS-avtalen, og dermed EUs indre marked med fri flyt av kapital en underliggende årsak til den bankkrisen som rammet landet. Den islandske økonomien vokste kraftig mellom 1995-2006, men det var en gjeldsdrevet vekst. Banker som Kaupthing, som doblet størrelsen hvert år i denne perioden, iverksatte en voldsom lånefinansiert internasjonal ekspansjon. Med finanskrisen sprakk boblen.  

Banker ble nasjonalisert, den islandske staten avviste krav fra EU om å overta gjeldsansvaret for de havarerte private bankene og det ble innført kapitalreguleringer. Den islandske kronen falt kraftig i kurs. Det gjorde eksport fra Island mer konkurransedyktig, det ble billigere for turister å komme til Island og nasjonale produkter styrket stillingen på hjemmemarkedet. Ti år senere er Islands økonomi friskmeldt. Veksten har kommet tilbake, valutareservene er bygd opp igjen og arbeidsløsheten er bare 2,8 %.

EU-landet Hellas er en helt annen historie. Arbeidsløsheten er 21 %, og blant ungdom er den mye større. De sosiale omkostningene er enorme. Liv og helse er truet for mange mennesker. Røde Kors har kalt situasjonen den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig.

EUs kuttpolitikk og euroen har gjort det umulig for Hellas å reise seg. Uansett om et land har høy- eller lavkonjunktur så settes det én rente i EUs pengeunion, og den bestemmes av Sentralbanken i Frankfurt. Hellas kan heller ikke bruke valutapolitikken som et virkemiddel for å regulere økonomien. I tillegg legger EU begrensninger på budsjettpolitikken. Prisen er det befolkningen i Hellas som betaler.

I sin tale om EUs tilstand i september i fjor understreket kommisjonspresident Jean-Claude Juncker viktigheten av en felles valuta for unionsprosjektet og fastslo at alle EU-land på sikt skal innføre euroen. Dette sier mye om hvor lite EUs pådrivere har lært av eurokrisen og de folkelige protestene. Dette viser også betydningen for Norge av å være utenfor EU. Et ja til EU er et ja til euro.

Stort bilde: Demonstrasjon mot den islandske regjeringen i 2008. Foto: Vilhjálmur Hallgrímsson

Stort bilde i toppen: Demonstrasjon mot den islandske regjeringen i 2008. (Vilhjálmur Hallgrímsson)

reLATERT

Se alle arrangementer

Utsett brexitfrist kan koste 380 milliardar pund

12. juni 2020

Brexit-motstandarane vil bruke koronakrisa for å forlenge overgangsperioden før Storbritannia er heilt ute av EU. Ein ny rapport viser at forlenga overgang blir svært dyrt for britane. 

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Mer eller mindre union?

10. juni 2020

Koronakrisen er ikke som andre kriser for EU. Det har betydning for unionens utvikling.

EU i stormens øye 

08. juni 2020

I essaysamlingen ‘New Old World’ fra 2007 leverte historikeren Perry Anderson en glimrende studie av Europas gamle stormakter og EU i spennet mellom øst og vest. Nå et dusin år seinere ser vi ‘den nye verden’ (USA) nærmest gå i oppløsning foran øynene på oss.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

Fra eurokrise til koronakrise

28. mai 2020

Felles gjeld eller ikke felles gjeld? Det er EUs eksistensielle spørsmål. Djevelen ligger i detaljene.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Vil ha hastevedtak om meldeplikt

27. mars 2020

Varsko her! Kommisjonen reiser forslaget om varslingsplikt på ny.

Nei til EU om EUs koronarespons i Dagsnytt 18

19. mars 2020

– Vi synes det er et paradoks at Italia ser ut til å ha fått mer hjelp fra Kina enn fra Brussel, sa Kathrine Kleveland i sendingen.

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.

Kan EU nå klimamålene?

09. mars 2020

I det europeiske klimaordskiftet hersker det alvorlig tvil om løftene i unionens storstilte ‘Green Deal’ virkelig kan oppfylles innenfor det EU som eksisterer per i dag, skriver Idar Helle.