Et ja til EU er et ja til euro

Hellas og Island var to av landene som ble hardest rammet etter finanskrisen i 2008. Ti år etter er EU-landet Hellas fortsatt i dyp krise. Utenfor EU og uten euroen har Island gjenreist økonomien. Dette viser hvor feilslått EU-valutaen er, og hvor viktig det er med rom for nasjonal økonomisk styring.

Finanskrisen bet seg fast i EU med store gjeldsproblemer og nedgangstider i mange land. Denne eurokrisen har ført til voldsomme kutt i offentlige velferdsgoder som sykepenger, ledighetstrygd osv. EUs ensidige krav om kutt og nedskjæringer har ikke løst gjeldsproblemene, og politikken har forsterket massearbeidsløsheten.

For Island er tiltredelsen i EØS-avtalen, og dermed EUs indre marked med fri flyt av kapital en underliggende årsak til den bankkrisen som rammet landet. Den islandske økonomien vokste kraftig mellom 1995-2006, men det var en gjeldsdrevet vekst. Banker som Kaupthing, som doblet størrelsen hvert år i denne perioden, iverksatte en voldsom lånefinansiert internasjonal ekspansjon. Med finanskrisen sprakk boblen.  

Banker ble nasjonalisert, den islandske staten avviste krav fra EU om å overta gjeldsansvaret for de havarerte private bankene og det ble innført kapitalreguleringer. Den islandske kronen falt kraftig i kurs. Det gjorde eksport fra Island mer konkurransedyktig, det ble billigere for turister å komme til Island og nasjonale produkter styrket stillingen på hjemmemarkedet. Ti år senere er Islands økonomi friskmeldt. Veksten har kommet tilbake, valutareservene er bygd opp igjen og arbeidsløsheten er bare 2,8 %.

EU-landet Hellas er en helt annen historie. Arbeidsløsheten er 21 %, og blant ungdom er den mye større. De sosiale omkostningene er enorme. Liv og helse er truet for mange mennesker. Røde Kors har kalt situasjonen den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig.

EUs kuttpolitikk og euroen har gjort det umulig for Hellas å reise seg. Uansett om et land har høy- eller lavkonjunktur så settes det én rente i EUs pengeunion, og den bestemmes av Sentralbanken i Frankfurt. Hellas kan heller ikke bruke valutapolitikken som et virkemiddel for å regulere økonomien. I tillegg legger EU begrensninger på budsjettpolitikken. Prisen er det befolkningen i Hellas som betaler.

I sin tale om EUs tilstand i september i fjor understreket kommisjonspresident Jean-Claude Juncker viktigheten av en felles valuta for unionsprosjektet og fastslo at alle EU-land på sikt skal innføre euroen. Dette sier mye om hvor lite EUs pådrivere har lært av eurokrisen og de folkelige protestene. Dette viser også betydningen for Norge av å være utenfor EU. Et ja til EU er et ja til euro.

Stort bilde: Demonstrasjon mot den islandske regjeringen i 2008. Foto: Vilhjálmur Hallgrímsson

reLATERT

Se alle arrangementer

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Bokomtale: EU sett fra venstre

14. jan. 2019

Den europeiske venstresida må kvitte seg med fantasien om at EU består av nøytrale institusjoner som kan fylles med en alternativ politikk til den rådende nyliberalismen. Det mener økonomen Costas Lapavitsas.

Nytt Vett-hefte: Har EU lært av finanskrisa?

07. jan. 2019

EU har som mål å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Når OECD tar til vettet

18. des. 2018

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet.

Vett 1-2019: EUs finansregler – en tikkende bombe?

17. des. 2018

Bankunion, finanstilsyn og kapitalmarkedsunion. Det er hovedstolpene i EUs finansielle union. Store deler av regelverket kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen.

Informasjonskrigen trappes opp

11. des. 2018

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

Et solidarisk nei

27. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Kampen mot EU er en kamp for et mer solidarisk Europa.

Videoer fra "hvem styrer landene når markedet tar over"

20. nov. 2018

«Svaret er mer union. Hva var spørsmålet?»

20. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: EUs historie, hele veien fra Roma til Lisboa, er en historie om en stadig tettere union.

Norge trenger en god avtale med britene

15. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nei til EU mener at den norske regjeringen må være langt mer offensiv i forhandlingene med Storbritannia.

Nordområdene – EUs «nye» strategi

15. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nordområdene har kommet i verdens søkelys for sine potensielle enorme rikdommer på grunn av endrede klimatiske forhold. Land og stormakter har spesielt etter år 2000 vist stor interesse for disse områdene – også EU!