Valgdeltagelsen ligger an til å bli 51 prosent for EU sett under ett. Det er omtrent som i 2019, da 50,6 prosent stemte. Dermed føyer årets valg seg inn i rekken av EU-valg der nærmere halvparten av velgerne ikke bruker stemmeretten. 

– Den lave valgdeltagelsen er et urovekkende uttrykk for avmaktsfølelse. EU-parlamentet oppleves fjernt fra folks hverdag, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU. 

I en rekke EU-land har ytre høyre-partier hatt stor framgang i valget, ikke minst i de to store, toneangivende EU-landene Frankrike og Tyskland. Dermed har ytre høyre styrket seg markant i EU-parlamentet, på en politikk mot klimatiltak og for en mindre human flyktningpolitikk. 

Nei til EU-lederen legger til: 

– EU-parlamentet har en mer begrenset rolle enn vårt folkevalgte storting. Nye lover må normalt vedtas av både parlamentet i ministrene i rådet, og det er bare EU-kommisjonen som kan foreslå nye lover. På denne måten viser EU-parlamentsvalget også EUs demokratiske underskudd.