EU-guiden kjem i sjette utgåve

Vett-abonnentar får no sjette utgåve av EU-guiden som vedlegg til Standpunkt. Dei førre utgåvene har vorte distribuert i tusenvis av eksemplar til skular over heile landet.

Nei til EUs skriftserie VETT 2-2019 er ein ny versjon av informasjonsheftet EU-guiden.

Omslag EU_guiden 2019

– Heftet dekkjer fem avgjerande tema: Folkestyre, solidaritet, velferd og arbeid, miljø og ressursar samt handlefridom. Det gjev også ei oversiktleg framstilling av korleis EU vert styrt, seier Morten Harper, redaktør av heftet. 

EU-guiden gjev ei lett tilgjengeleg innføring i EU-systemet, kva som er hovudproblema med unionen og kva moglegheiter og fordelar Noreg har utanfor EU. Lesarane kan prøve eigne kunnskapar i ein EU-quiz.

Verda er større enn EU

EU-guiden, som har fått tittelen «Verden er større enn EU» er spesielt tilpassa bruk i skulane. Nei til EU nyttar tenesta Subject Aid, der skulane kostnadsfritt kan bestille tilleggslitteratur til undervisinga.

Subject Aid distribuerer materiellet vårt som klassesett til skular som tingar det. Tenesta er i seg sjølv er gratis, men vi betalar materiellet og porto. EU-guiden er noko av det mest populære materiellet Subject Aid tilbyr.

– Heftet dekkjer fem avgjerande tema: Folkestyre, solidaritet, velferd og arbeid, miljø og ressursar samt handlefridom. | Morten Harper, redaktør for EU-guiden.

Den nye utgåva av heftet held seg til suksessoppskrifta, men er oppdatert i tekst og utforming slik at den framleis er toppaktuell. Det nye opplaget er trykt i 10 000 eksemplar, der 3000 går til Vett-abonnentane i dette nummeret av Standpunkt og resten vert tilbode organisasjonen og til skulane.

I Standpunkt 5-2017 spådde vi at dersom etterspørselen heldt seg oppe, vil femte utgåve halde eit par år før det er tomt, og ei sjette utgåve må trykkast. Det vart skrive i september 2017, og no i mai 2019 er det allereie på høg tid med nytt opplag.

I tillegg til bruk i skulen er også EU-guiden svært nyttig som oppslagsverk og som materiell for studiemøte og studieringar.

Nei til EU-skulering 2019

I tillegg til EU-guiden og dei andre Vett-hefta satsar Nei til EU no på å lage innleiingar som laga kan bruke til studiemøta sine. I april vart det lagt ut to standardinnleiingar til fri bruk.

Innleiinga «Nei til EUs skolering 2019: Politiske hovedsaker» omhandlar dei viktigaste hovudsakene for Nei til EU i 2019. Dei er EUs jernbanepakke IV, kommunevalget og offentlege tenester, ut av EØS og EUs unionsprosjekt.

I tillegg har Nei til EU laga ei grunnskulering i organisasjon, som er basert på organisasjonshandboka til Nei til EU. Denne finst i papirutgåve og på nettsida til Nei til EU som pdf.

Denne innleiinga er delt i to delar: Først litt om korleis Nei til EU er bygd opp og fungerer, deretter går innleiinga nærare inn på korleis tillitsvalde best kan jobbe lokalt, anten det er i fylket eller i lokallaget.

Medlemene er ryggrada i organisasjonen – både politisk og økonomisk.

EU-guiden: Verden er større enn EU

 

Stort bilde: – Etterspørselen etter EU-guiden har vore høg i mange år, seier redaktør Morten Harper, her på talarstolen på rådsmøtet i april. Foto: Sindre Humberset

reLATERT

Se alle arrangementer

Heftig pågang: «Norge og EU» er en av lærernes favoritter

03. feb. 2026

Interessen for kunnskap om Norges forhold til EU skyter i været. Nei til EUs nye skolehefte har inntatt topplisten hos Subject Aid, og sendes nå ut til klasserom over hele landet.

Mellom is og ild

02. feb. 2026

Svartmalingen av akutt sårbarhet for Norge sprekker i dagslys.

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Forenkling på bekostning av miljø og klima

29. jan. 2026

EU forenkler seg bort fra miljø- og klimaløsninger, og prioriterer industrilobbyen over mennesker og miljø.

Hvis vi ikke lenger kan stole på Nato, bør vi samarbeide med likesinnede

29. jan. 2026

I stedet for å legge alle eggene i en kurv, slik vi har gjort med Nato, og slik ja-sida vil at vi skal gjøre med EU, bør vi tenke strategisk og fleksibelt, skriver Heming Olaussen.

Vårt nei står seg godt

27. jan. 2026

EU-tilhenger ser ut til å ignorere de negative konsekvensene et medlemskap ville hatt for Norge, skriver Einar Frogner.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.