Nordby Shoppingcenter i Sverige. Illustrasjonsfoto: Kjetil Ree

EU-moms i grenseland

Mange legger turen til våre kjære naboland om sommeren og ellers i året. Men visste du at EU snapper til seg litt av momsen du legger igjen i Sverige, Danmark eller Finland?

Det kan være mange gode grunner til å feriere eller handle i Sverige og våre andre naboland. Norden er fantastisk! Og vi legger gjerne igjen noen kroner hos våre gode naboer.

Men du visste kanskje ikke at en del av momsen du betaler når du handler, fyller tanken eller overnatter, havner andre steder enn i den svenske (eller danske eller finske) statskassa? 0,3 prosent av merverdiavgiftsgrunnlaget må svenskene sende videre til Brussel. Dette er en del av kontingenten Sverige betaler for sitt EU-medlemskap.

Ny fart i grensehandelen

Nordmenn la igjen 16 milliarder kroner på grensehandel i 2019. Av dette nesten 15 milliarder i Sverige aleine. Så ble det bråstopp i to år med koronarestriksjoner. Nå er trafikken på vei tilbake til gamle nivåer, til stor glede for butikker på svensk side av riksgrensa. Og til atskillig mindre glede for butikker på norsk side, får vi legge til.

I «utenforlandet» Norge beholder staten alle momsinntektene sjøl.

Som i Norge, er det forskjellige momssatser på matvarer og for eksempel alkoholholdige drikker og tobakk. Ettersom søtsaker, vin, øl, snus og røyk utgjør en stor andel av det nordmenn kjøper i Sverige, er det rimelig å anta at det meste av det som ligger i nordmenns handlevogner er belagt med høyeste avgiftssats (25 %).

Nordmenn i Sverige «skatter» millioner til EU

Hvis vi forutsetter at handelen over grensene i Norden i år blir på nivå med 2019, vil det faktiske momsgrunnlaget (nettobeløpet før moms) ligge et sted rundt 13 milliarder kroner. Av dette går da ca. 39 millioner (0,3 %) av nordmenns innkjøp rett inn i EU-kassa. Svenskehandelen bidrar her med rundt regna 36 millioner kroner. Eller tre millioner i måneden i EU-bidrag fra nordmenn, om man vil.

Dette er naturligvis bare en ørliten brøkdel av de samla momsinntektene som landets egne innbyggere betaler. Svenskene videresendte 6,9 milliarder svenske kroner av sine momsinntekter til EU i 2021.

Det er en dobling fra året før, ettersom EU økte satsen fra 0,15 prosent til 0,3 prosent da unionen vedtok sitt langtidsbudsjett for 2021–2027.

I «utenforlandet» Norge beholder staten alle momsinntektene sjøl. Skulle det gå så ille at vi blir EU-medlem, vil også våre momsinntekter bli tappa for å fylle unionens budsjett.

Jan R. Steinholt er rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Nordby Shoppingcenter i Sverige. Illustrasjonsfoto: Kjetil Ree (CC BY-SA 3.0 Wikipedia)

reLATERT

Se alle arrangementer

Lobbymakt i unionen

30. sep. 2024

Kan det være at den sterke kapitallobbyen i Brussel samlet sett virker mot sin hensikt?

Mangelfull avtale om fiskesubsidier

23. sep. 2024

WTOs avtale om fiskesubsidier adresserer ikke hvilke subsidier som skal forbys, og subsidier for å ta vare på biologisk mangfold og økosystemer, og urfolks rettigheter, er ikke nevnt.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 9 Noen alternativer: andre lands handelsavtaler med EU

12. feb. 2024

Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen.