EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel.

Lobbymakt i unionen

Kan det være at den sterke kapitallobbyen i Brussel samlet sett virker mot sin hensikt?

Corporate Europe Observatory (CEO) har studert lobbyistenes innflytelse over EU-institusjoner i 25 år. Danske Kenneth Haar har vært med på mesteparten av ferden, og har hatt anledning til å arbeide med flere av de vesentligste hendelsene i unionen siden 2008. Først kom finanskrisa, som i EU framfor alt var en bank-, statsgjelds- og eurokrise, der bankene fikk redningspakker og skattebetalerne regningen. Seinere skjedde store omveltninger innen handel, arbeidsmarked samt helsepolitikk under koronapandemien. I fjor kom Haar og den tyske venstrepolitiske Rosa Luxemburg Stiftung med boka «A Europe of Capital», som samler mange av de små fortellingene om lobbyismens makt til en større historie om hvordan EU fungerer.

Da Haar begynte i CEO i 2008, var anslaget at 15.000 lobbyister regelmessig hadde kontakt med institusjonene i EU. Vel 15 år seinere ligger tallet omkring 25-30.000. En så stor og ressurssterk mengde mennesker representerer en sterk maktfaktor i det daglige politiske livet. Haar skriver at lobbyistene ofte vinner fram i så sterk grad at det ofte ikke er høyre mot venstre, eller ­Tyskland mot Frankrike, som avgjør utfallet, men gjerne de større konsernene og deres lobbyister som får forslagene sine vedtatt.

De fleste lobbyister representerer store konsern og bedrifter, enten som ansatte i det aktuelle firmaet, medlemmer av en bransjeforening, eller som midlertidige ansatte gjennom et konsulentselskap eller advokatfirma. Særlig når mye står på spill for den berørte bransjen, har lobbyister enorme mengder penger til rådighet. Dette så en blant annet i 2010, da den europeiske bransjeforeningen i matindustrien investerte en milliard euro for å motarbeide forslag om matmerking. Også i 2022 kom lobbyistenes formidable makt til syne, da det var aktuelt med sterkere regulering av tek-gigantene og deres digitale plattformer. Brått var monopol-plattformene til Google og Facebook dem som hadde de aller største lobbybudsjettene i Brussel.

«De store markeds­aktørene trer alltid inn lenge før noe utkast til direktiv eller lov har sett dagens lys»

Et særtrekk ved EU-systemet er i hvor sterk grad de store markedsaktørene får tildelt rollen som rådgivere for Kommisjonen og beslutningstakerne i Brussel. De trer alltid inn lenge før noe som helst utkast til direktiv eller lov i EU har sett dagens lys. Haar viser at det er vanlig praksis at om det dukker opp spørsmål som angår en bestemt bransje, er Kommisjonen med en gang påpasselig med å åpne en direkte linje til lobbyistene som taler for denne næringen, uten at det blir tatt tilsvarende hensyn til øvrige samfunnsinteresser. Om det finnes en motpart, som en forbrukerorganisasjon, en miljøorganisasjon eller et fagforbund, er disse i langt mindre grad i stand til å tiltrekke seg oppmerksomheten til beslutningstakerne. Noen ganger oppnår de en enkelt plass ved bord i en rådgivende gruppe dominert av forretningsinteresser, bare for å oppleve at dagsorden og formål med det hele er å imøtekomme bransjeinteressene.

Kenneth Haar opplevde dette personlig en gang han ble innkalt til ‘kaffemøte’ i Generalsekretariatet for det indre markedet (tilhørende Kommisjonen). Han hadde da nettopp levert en rapport om Airbnbs voksende politiske innflytelse i Kommisjonen, der han argumenterte for at EU-reglene forhindret storbyer og lokale myndigheter å ta i bruk tiltak som kunne stanse at private leiligheter og hus ble omgjort til permanente mini-hoteller. Haars påstand var at Kommisjonens kunngjøringer og trusler om å bringe medlemsland inn for EU-domstolen var maktmisbruk og uttrykk for at Kommisjonen hadde tatt parti for Airbnb. På kaffemøtet fikk han en klar melding som han ikke kom til å glemme: Haar måtte forstå at ­Generalsekretariatet for det indre markedet var opprettet for å sikre forretningsinteressene best mulige forhold å operere for i EU.

Nøkkelen til å forstå EU er at det er en konkurransestat, hevder Haar. Målsettingen i 30 år har vært å skape et dypt integrert indre marked som igjen skal sørge for større, sterkere og globalt konkurransedyktige selskaper. Konkurranseevne står i sentrum for strategien. Dette kan høres opplagt og ukontroversielt ut under kapitalismen, men i realiteten innebærer det at interessene til kapitalen eller snarere bestemte deler av kapitalen skal ha forrang foran allmennhetens interesser og andre samfunnsklassers interesser. Konkurransestatens primære målsetting er å sørge for best mulig betingelser for kommersiell konkurranse i en global sammenheng. Dette hovedperspektivet gjennomsyrer bortimot alt EU driver med.

Likevel sakker unionen og medlemslandene stadig raskere akterut i internasjonal økonomi. Det kan ikke utelukkes at det har sammenheng med at lobbyistene blir hørt, mens de som hver bidige dag står opp for at jobben skal bli gjort, ikke gjør det.

Kommentaren har også vært trykt i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel. (CC-BY GlynnLowe.com)

reLATERT

Se alle arrangementer

Mangelfull avtale om fiskesubsidier

23. sep. 2024

WTOs avtale om fiskesubsidier adresserer ikke hvilke subsidier som skal forbys, og subsidier for å ta vare på biologisk mangfold og økosystemer, og urfolks rettigheter, er ikke nevnt.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

Naturens nei

01. juli 2024

EUs nye femårsstrategi viser hvorfor miljøargumentene mot EU er styrket siden 1994.

Høyresving i EU-parlamentet

21. juni 2024

EU-parlamentsvalget 2024 og hva det kan bety for EUs politikk de neste årene.

Parlament uten stemmer

17. juni 2024

Hva er legitimiteten til EU-parlamentet som folkevalgt forsamling når halvparten av velgerne ikke stemmer?

EU-borgerne vendte ryggen til EU-valget 

10. juni 2024

Deltagelsen i valget til EU-parlamentet ble igjen svært lavt. Nesten halvparten av velgerne unnlot å bruke stemmeretten. 

Venter framgang for ytre høyre-partier

05. juni 2024

Den danske Folkebevægelsen mod EU venter at ytre høyre vil gå kraftig fram i EU-parlamentsvalget 6.–9. juni, i en valgkamp som har handlet mest om forsvars- og sikkerhetspolitikk.  

Foran valget til EU-parlamentet

31. mai 2024

Hvilken rolle spiller EU-parlamentet, og hva er forventningene til valget sett fra Danmark? Se webinaret onsdag 5. juni klokka 11.00 her!

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.