EU-politikere vil ha tilgang til folkets sparepenger

Kapitalmarkedsunionen kan frigjøre midler til opprustning og grønn omstilling som kan hentes fra private markeder istedenfor fra statsbudsjettene. Den franske økonomiministeren ser for seg at 35 000 milliarder euro i oppsparte midler og fond kan «mobiliseres» til slike prosjekter.

Store summer er plassert i ulike typer pensjonsfond i Europa. I 2019 vedtok Rådet i EU nye regler som skal «gi lettere tilgang til pensjonsprodukter og investeringsfond». Fondsforvalterne gis mulighet til å «utprøve appetitten til profesjonelle investorer i nye markeder»

De første konkrete planene for en kapitalmarkedsunion kom etter finanskrisa i 2011. Hovedbegrunnelsen var å sikre finansiell stabilitet, styrke euroen og lette tilgangen til offentlige kapitalmarkeder for private bedrifter.

Bit for bit gjennomfører EU lovgivning som skal realisere planen. Begrunnelsen for endring av Verdipapirmarkedsdirektivet av 2014 var å lette kapitaltilgangen for bedrifter.

Pengebingen snart tom

Pandemien, overføringer til Ukraina og milliarder til opprustning er i ferd med å tømme de statlige og overstatlige pengebeholdningene. Derfor ivrer EU etter å «frigjøre» andre offentlige og private sparemidler.

Tilgang til pensjonsfond og investeringsfond står sentralt. Omleggingene i pensjonssystemet innebærer stadig mer privat sparing i fond. Dette er et velkjent fenomen i Norge som følge av at folketrygden svekkes. Samme tendens gjør seg gjeldende i andre land. Paneuropeiske pensjonsfond og adgang til grensekryssende distribusjon av investeringsfond er en realitet allerede.

Bank- og kapitalmarkedsunionen er en forutsetning for effektivt å utløse og harmonisere denne pengeflyten på europeisk nivå uten innblanding fra nasjonale reguleringsmyndigheter.

For eksempel er PEPP-forordningen om et felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt på vei inn i EØS-avtalen. Forordningen skal bidra til å etablere et felles europeisk marked for tilbydere av individuelle pensjonsprodukter, blant annet med mulighet for å tilby sparerne det som kalles alternative investeringsmuligheter.

Sjøl om medlemsstatene har enekompetanse når det gjelder organisering av pensjonssystemene, understrekes det at finansiell bærekraft er avgjørende for stabiliteten i Unionen. I fortalen til forordningen heter det: «Ved å kanalisere en større andel av europeernes sparing fra likvid kapital og bankinnskudd til langsiktige investeringsprodukter som frivillige pensjonsordninger med et langsiktig pensjonsperspektiv vil man oppnå gunstige effekter både for enkeltpersoner (...) og for resten av økonomien.»

Artikkel 65 gir EUs finanstilsyn EIOPA rett til å fatte overnasjonale vedtak om produktinngrep som har direkte virkning for markedsaktører. Dette omfatter mulig forbud eller begrensning av salg og distribusjon av produkter som EIOPA mener truer den finansielle stabiliteten, eller for å beskytte fondssparerne.

«Hva er kapitalmarkedsunionen? Det er evnen til å mobilisere alle europeernes sparepenger.»
Frankrikes økonomiminister Bruno Le Maire.

Kapitalmarkedsunionen er ennå ikke fullført. Blant de som irriterer seg mest over at det går sakte, er den franske økonomiministeren Bruno Le Maire. «Europa kan ikke la seg svekke økonomisk, slik det har skjedd i flere måneder fordi det mangler tilstrekkelige finansielle reserver». Løsninga er å få tak i europeernes sparepenger som «ligger sovende på europeiske bankkontoer», ifølge Le Maire.

Sparepenger skal «mobiliseres»

På sin Twitter/X-konto sier han følgende: «Hva er kapitalmarkedsunionen? Det er evnen til å mobilisere alle europeernes sparepenger – 35 000 milliarder euro – for å finansiere klimaovergangen, finansiere vår forsvarsinnsats og investere i kunstig intelligens».

Le Maire går dermed et skritt videre etter at han i fellesskap med Tysklands finansminister Christian Lindner skrev en kronikk i september 2023 hvor de begge vil «tette hullene i kapitalmarkedsunionen».

Ettersom flere medlemsstater i seks år har sinka prosessen, foreslår Le Maire at tre-fire stater går foran som «frivillige».

Lignende toner kommer fra sjefen for den franske sentralbanken, François Villeroy de Galhau. På kort sikt ønsker Villeroy de Galhau økt overnasjonal myndighet for EMSA, EU-byrået som overvåker implementering av EUs finansregler i EU og EØS.

Det norske Finanstilsynet ble underlagt EMSA og EIOPA da Stortinget ga sitt samtykke til dette i 2016. Formelt er det EØS-organet ESA som fatter likelydende vedtak for deretter å instruere Finanstilsynet til å gjennomføre dem.

• Les mer om EUs finansregler i Vett 1/2019

Stort bilde i toppen: EU vil ha tilgang til sparegrisen. (Illustrasjonsfoto ved Konstantin Evdokimov på Unsplash )