Tråler på åpent hav. Illustrasjonsfoto ved Richard Mcall, Pixabay.

EU tar seg til rette. Blir det fiskekrig?

EU tar seg til rette i Svalbardsonen. Det kan være en forsmak på den arktisstrategien som unionen er i ferd med å utarbeide.

Norge støtter seg på havretten og mener at enten har Svalbard en egen økonomisk sone eller så er øygruppa en forlengelse av Norges sokkel. Svalbard er en del av Norge og Norge bestemmer.

EU har aldri formelt godtatt dette syn, men har forholdt seg til at det er Norge og Russland som fastsetter totalkvotene og det er Norge som fordeler kvotene. For å bevare freden har Norge gitt kvoter bygd på historisk fiske, men aldri godtatt at dette innebærer at andre land har krav på fritt fiske.

Etter Brexit har Norge gitt Storbritannia 5 500 tonn og EU 17 855 tonn. EU tar seg til rette og ga i en rådsforordning 28.1.2021 fem EU-land lisens til å fiske 28 431 tonn skrei. Ja, de har også fastsatt kvoten for Storbritannia som de mener ikke skal ha mer enn 4 323 tonn.

EU fortsetter provokasjon på snøkrabbe

EU 20 båter fra EU lisens til å fange snøkrabbe I 2021. 11 fartøy fra Latvia, fire fra Litauen, tre fra Polen, ett fra Estland og ett fra Spania. Etter at norsk høyesterett dømte de litauiske tråleren til bot for ulovlig fangst har rederiet nå gått til sak mot Norge. Med full støtte fra EU.

Dette handler ikke bare om krabbe. Det handler om råderett over sokkelen. Krabben er en sedimentær art som hører til bunnen. Slik også mineraler, olje og gass gjør.

Svalbardtraktaten i spill

EU har aldri formelt godkjent at Norge har råderett over økonomisk sone utenfor Svalbard.  Men de har godtatt at Norge har fastsatt kvotene. Til nå. en note sendt til Norge 28. juni i år trekkes Norges «fulle og uinnskrenkede» suverenitet over Svalbard i tvil. Ikke bare hevder de at alle land som har signert traktaten har like rettigheter. Det er et klart angrep på Norges suverenitet. I tillegg et prinsipp som med nødvendighet må føre til overfiske.

Går det mot fiskekrig?

Regjeringen har varslet at de vil håndheve fastsatte kvoter når de nås. EU har nå passert 80% av kvotene. I EUs note ligger at de mener de står helt fritt til å fiske etter eget ønske så lenge Norge ikke har fått medhold i en internasjonal domstol. Norge mener at det er omvendt. Mener en traktatpart at Norge ikke oppfyller traktaten, må den stevne norske myndigheter. EUs standpunkt her er i praksis å gjøre Svalbardsonen til lovløst territorium.

En farlig situasjon

Heller ikke Russland har formelt godtatt Norges jurisdiksjon. Likevel har Russland vært med å vedta totalkvoten og godtatt at Norge fordeler kvote. Når EU nå går til strid er det lite trolig at Russland vil sitte stille i båten.

Full støtte til regjeringen

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen: «Dette strider mot Norges suverene rettigheter etter havretten, og vi ser svært alvorlig på EUs ensidige kvotefastsettelse. Jeg har derfor gjort det klart overfor EU at ethvert fiske utover Norges kvotetildelinger vil være et ulovlig fiske og vil bli håndhevet av kystvakten på alminnelig måte.»

Så får vi se om det blir en fiskerikrig mellom Norge og EU eller om dette er et forhandlingsutspill. Vennligsinnet er det uansett ikke. Dette kan også være en forsmak på den arktisstrategien som EU er i ferd med å utarbeide.

Stort bilde i toppen: Tråler på åpent hav. Illustrasjonsfoto ved Richard Mcall, Pixabay.

reLATERT

Se alle arrangementer

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Som fisken i garnet

05. feb. 2024

Markedsomsetningen av fiskekvoter kan lage backlash for handlingsrommet i EØS-avtalen.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

30. jan. 2024

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

EUs omstridte fiske i fjernt farvann

03. mai 2023

Webinar med Erik Hagen, daglig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara, og Morten Harper 3.5.2023

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Høringsuttalelse til Kvotemeldinga

10. okt. 2022

– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Markedsadgang for fisk uten EØS

07. april 2022

Storbritannias handelsavtaler med EU og Norge står seg godt som alternativ til EØS-avtalens regime for eksport av sjømat, viser en fersk rapport.

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Interessekamp i et smeltende Arktis

15. des. 2021

Masterstudent Jens Isak Hultgren Nielsen ved NTNU tildeles Dag Seierstad-stipendet for 2021. Nielsen skriver om EU og nordområdene.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Nærmere en fiskekrig med EU i Svalbardsonen

09. sep. 2021

Konflikten handler ikke lenger bare om fisk. Den handler om norsk suverenitet på Svalbard og i Svalbardsonen spesielt.