Det blir ikke mange euro i lommeboka med europeisk minstelønn.

Euro i dyrtid

Halvparten av EU-borgerne frykter for egen økonomi i prisgaloppen. Gir euroen en vei ut av krisen eller gjør fellesmynten vondt verre?

Denne uken kom Den europeiske sentralbanken med dårlig nytt for de som hadde håpet at de økonomiske nedgangstidene i Europa er forbigående. Inflasjonen i de 19 eurolandene er på rekordhøye 10,6 prosent, og prisene vil fortsette å stige kraftig i 2023. 

Allerede har vi sett store demonstrasjoner i flere land, også i EU-sentret Brussel.  Belgisk fagbevegelse har gjennomført generalstreik mot at lønningene ikke holder tritt med prisene, der matvarene blir dyrere og energikostnadene er astronomiske.

Tre av fire europeere oppgir at de må kutte i hverdagsinnkjøpene, herunder matvarer (Bloomberg 24.10.22).

I 2022 var 95,4 millioner av EUs innbyggere i risiko for fattigdom, ifølge Eurostats tall, altså nesten 22 prosent av befolkningen. Nå er det mer enn halvparten av alle innbyggerne som føler at de er økonomisk utsatt. 


Flere land er på vei inn i resesjon, inkludert EUs største økonomi Tyskland, det vil si at bruttonasjonalproduktet (BNP) krymper to kvartaler på rad. Hvordan virker EU i denne situasjonen – gir overnasjonaliteten en vei ut av krisen eller gjør euroens rammer vondt verre?

Med en felles mynt kan landene ikke bruke valutapolitikken for å regulere tilstanden i økonomien. Eurolandene har også dessuten gitt fra seg muligheten til å styre rentenivået, som bestemmes av Den europeiske sentralbanken.

EUs pengeunion legger også begrensninger på landenes budsjettpolitikk. Underskuddene skal ikke overstige tre prosent av BNP, og statsgjelden må ikke utgjøre mer enn 60 prosent av BNP. 

Pengeunionen øker de økonomiske spenningene mellom landene, og i kjølvannet av finanskrisen så vi hvordan euromålene tvang frem budsjettkutt som svekket offentlige tjenester og reduserte investeringer blant annet i klimatiltak.

Som et resultat av innstramningspolitikken bruker eurolandene nå 1000 euro mindre på offentlige og sosiale tjenester per person enn de ville ha gjort uten disse kuttene, ifølge studier fra New Economics Foundation og Finance Watch. Alt i alt har nedskjæringene ført til at EU-borgere har nesten 3000 euro i året mindre å rutte med. 

Denne uken la EU-kommisjonen frem sin koordinering av medlemslandenes økonomiske politikk i 2023 (Det europeiske semester). Kommisjonen gir hvert enkelt medlemsland i eurosonen anbefalinger for den økonomiske politikken som skal være retningsgivende for statsbudsjettene. 

Eurokravene ble satt til side under pandemien, men bare midlertidig. EU-kommisjonen foreslo 9. november en reform av reglene som skal gjelde fra 2024.

De grunnleggende kravene om maksimal statsgjeld og budsjettunderskudd er traktatfestet, og blir følgelig ikke endret. Reglene skal forenkles og de skal bli mer fleksible, ifølge kommisjonen.

Land med høy statsgjeld skal få fire år på seg til å få orden på statsbudsjettene, mens det nå er ett år som er horisonten.

På den andre siden varsler kommisjonen at håndhevelsen skal bli strengere.

Det makroøkonomiske instituttet IMK, som er knyttet til tysk LO, har utredet konsekvensene av å gjeninnføre euroreglene («The macroeconomic effects of re-applying the EU fiscal rules», IMK Policy Brief, september 2022). Beregninger for eurosonen og de største EU-landene viser at å ta i bruk de eksisterende reglene ville føre til «alvorlige kutt i offentlig forbruk». En mer fleksibel fortolkning av reglene ville i liten grad endre dette bildet.

Heller ikke en reform langs linjene kommisjonen har foreslått vil nødvendigvis gi landene handlingsrom til å begrense de sosiale omkostningene av krisetiltak. 


Kommisjonens forslag skal nå behandles av EUs finansministre. Den lengre tidshorisonten for å redusere gjeld og større åpning for langsiktige investeringer er forbedringer, men med de samme prosentkravene som ga den langvarige eurokrisen fremstår systemet fortsatt som en tvangstrøye.

Nedgangstider vil bli forsterket og bre seg utover eurosonen fordi de landene som har lav gjeld ikke blir oppmuntret til å føre en mer ekspansiv finanspolitikk – bruke mer penger – snarere tvert imot. 

Utenfor EU og euroen opplever også Storbritannia svært høy inflasjon. Samtidig er arbeidsledigheten historisk lav, ikke siden midten av 1970-tallet har så få briter sett etter arbeid. Ledigheten er på 3,5 prosent, viser ferske tall fra myndighetene. Lønnsveksten har vært betydelig, men likevel lavere enn prisstigningen, og levestandarden er på vei ned for mange. 

For britisk økonomi som helhet er likevel utviklingen i 2022 bedre enn i eurolandene.

OECD meldte nylig at Storbritannia blir den økonomien i G7 med størst vekst. Forventet vekst gjennom året er 4,43 prosent, mens den for Frankrike er 2,55 prosent og Tyskland 1,77. I likhet med Tyskland viser prognosen derimot negativ vekst for 2023. 

Lisboatraktaten fastslår at euroen er felles mynt for alle EU-landene som fyller de økonomiske vilkårene. 1. januar skal euro også innføres i Kroatia, slik at valutaen omfatter 20 av EUs 27 medlemsland.

Danmark er det eneste medlemslandet med et avtalefestet unntak. Blir Norge EU-medlem, sier vi ja til hele EU – inkludert pengeunionen og euro.

Ikke alle land er tjent med samme pengepolitikk til enhver tid. Uansett om et land har høy- eller lavkonjunktur så settes det én rente i EUs pengeunion, og den bestemmes ut fra hele områdets gjennomsnitt. Ikke alle land er tjent med samme pengepolitikk til enhver tid. Uansett om et land har høy- eller lavkonjunktur så settes det én rente i EUs pengeunion, og den bestemmes ut fra hele områdets gjennomsnitt. 

Dagens situasjon med svært høye energipriser gir for eksempel ganske annerledes økonomiske effekter for Norge som stor eksportør i forhold til EU-landene som importerer mye av sin gass og annen energi. Muligheten til å føre en egen økonomisk politikk er det nok mange EU-land som misunner Norge. En dress som skal passe for 19 (og snart 20) ulike fasonger er ikke skreddersydd for noen.

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 3. desember 2022.

Stort bilde i toppen: Det blir ikke mange euro i lommeboka med europeisk minstelønn. (CC0 Thomas Ulrich, Pixabay.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Rikdommens privatliv

02. jan. 2023

Vi bør være bekymret når EU-domstolen bruker menneskerettighetene til å hindre allmenhetens innsyn i investorers eierinteresser.

Historier om EUs historie

28. nov. 2022

Interessante innføringsbøker i ulike måter å se EUs historie på fra en norsk historiker og en dansk ekspert på lobbyismen i Brussel.

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

EUs minstelønn i praksis – eksemplet Kypros

10. nov. 2022

Lovbestemt minstelønn innføres i stadig flere land. LO og regjeringa trøster oss med at EUs minstelønnsdirektiv ikke er merket EØS-relevant. Det kan være ei skummel sovepute.

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?

Sveits – midt i Europa og utenfor EU

28. okt. 2022

Forhandlinger mellom EU og Sveits om en EØS-lignende avtale er stanset av sveitserne. De vil heller videreføre «den bilaterale vei».

EUs digitale dilemma

11. aug. 2022

EU vil sette grenser for de store nettgigantenes bruk av europeiske data og personopplysninger. Tiltakene innebærer at Unionen også gjør den offentlige samtalen på sosiale medier til gjenstand for kontroll og lovregulering.

Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner

02. aug. 2022

EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

EU ut av Norden – for fredens skyld 

13. juni 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden.