Eurosymbolet lyser over sentralbanken i Frankfurt.

Euro kan gjøre vondt verre

Hver gang krona svekkes, kommer ropene fra EU-tilhengerne om at Norge bør innføre euroen.

I dag må man ut med nesten 12 kroner for en euro, mot 8 kroner for vel ti år tilbake. For norsk eksportindustri og turistnæringa er ei svak krone gull verdt – for industri retta inn mot hjemmemarkedet som er avhengig av importerte innsatsvarer, forholder det seg motsatt. Og for vanlige folk betyr lav kronekurs høy importert inflasjon og dyre utenlandsturer.

Forutsigelig har flere NHO-bedrifter og EU-vennlige partier igjen begynt å rope på norsk EU-tilknytning, enten i form av medlemskap eller ved at krona bindes opp mot euroen. Det første vil bety at Norge oppgir enhver styring med valuta- og pengepolitikken, det andre innebærer at Norges Bank må ty til alle virkemidler – og spesielt rentehevinger – for å stabilisere kronekursen mot euro.

Ulike faktorer spiller inn

Det er mange faktorer som påvirker kronekursen. Kroneverdien er tradisjonelt tett knytta til oljeprisen. Denne ligger i dag på rundt 75 dollar fatet. Nivået er omtrent som i 2019 og nær gjennomsnittet de siste ti åra. Prisen gjorde et kortvarig dykk helt ned mot 20 dollar våren 2020, mens oljeprisen var oppe i godt over 100 dollar fatet de første månedene etter krigsutbruddet i Ukraina vinteren 2022. Men heller ikke da styrket krona seg vesentlig.

Storsatsing på fornybar energiproduksjon kan tilsi at oljealderen går mot slutten. På den andre sida er det ingen tegn til at verdens forbruk av fossil energi avtar. Andelen holder seg standhaftig på 82 prosent av verdens energiforbruk. For valutaspekulanter kan det være fristende å vedde på om den norske krona vil svekke eller styrke seg på sikt.

Investorer som Spetalen skylder på at lakseskatt og utbytteskatt har fått rikinger til å flykte til Sveits og Monaco. Imidlertid har også svenske kroner falt kraftig mot euro. Svenskene må betale SEK 1,20 mer for en euro i juni 2023 enn de gjorde i august i fjor. Sverige har ikke innført tilsvarende skatter som de norske.

Forklaringa på den svake krona må derfor ligge annetsteds.

En delforklaring er at investorer og spekulanter vraker små valutaer som norske og svenske kroner i urolige tider. Utenfor Skandinavia har det vært problemer med å få vekslet inn skandinaviske valutaer, melder sentralbanken i en pressemelding 8. juni.

Traderne flokker seg omkring dollar og euro som er mindre sårbare for valutamanipulasjon. De foretrekker dessuten å eie valuta i land der rentenivået – eller forventninger om nye renteøkninger – er høyere. I USA har styringsrenta passert 5 prosentpoeng.

En annen forklaring kan være sjukdomstegn i norsk økonomi. Aksjeutbyttene i norske selskaper tyder riktignok ikke på dårlige tider, og arbeidsløsheten er fortsatt på et lavt nivå.

Ikke desto mindre kommer Finanstilsynet med en advarsel om at norske banker er særlig utsatt «i et scenario med økonomisk tilbakeslag, renteoppgang og krakk i eiendomsmarkedene». Kombinasjonen av høye boligpriser og et høyt gjeldsnivå kan være en tikkende bombe under en norsk økonomi som for øvrig går godt. Faresignalene hindrer ikke DnB fra å utbetale hele 19 milliarder kroner i aksjeutbytte basert på resultatet for 2022.

Kronesalg svekker kursen

En tredje forklaring er at Norges Bank bedriver et storstilt kronesalg som motvirker bankens mål om å få inflasjonen ned. Ei svak krone betyr som nevnt at alle importvarer blir dyrere. Likevel selger Norges Bank unna 1,3 milliarder kroner hver eneste dag (juni 2023). Det er et voldsomt beløp som automatisk svekker kursen mot andre valutaer. Praksisen med kronesalg ble innført våren 2022 og innleda det som er kalt et regimeskifte. Da hadde ikke Norges Bank solgt kroner i markedet siden 2013.

Bakgrunnen er de ekstreme olje- og gassinntektene. Olje og gass handles for det meste i amerikanske dollar. Når SDØE, Equinor og de andre aktørene på sokkelen skal betale skatt og utbytte, må de veksle sine inntekter inn i kroner. Norges Bank må på sin side veksle disse kronene i valuta for å plassere «overskytende» penger i Oljefondet – Statens pensjonsfond utland. Flere økonomer hevder at sentralbanken selger langt flere kroner enn nødvendig for dette formålet. Så kan man spekulere i om kronesvekkelsen som blir resultatet, gjør det lettere for sentralbanksjefen å forsvare nye, upopulære renteøkninger i neste omgang.

Kronesalg foregår også på det private valutamarkedet, det største markedet i verden. Storbankene har store avdelinger for valutahandel. Handel med valuta er mindre regulert enn mange andre typer finansielle transaksjoner. Bankenes innlån på det internasjonale pengemarkedet er også en form for valutahandel.

Valutakursen gir, når man ser bort fra kortvarige svingninger, et noenlunde riktig bilde av et lands økonomiske potensiale, produktivitet og stabilitet. Euroens problem er at den skal reflektere tilstanden i Tyskland, Italia, Hellas og Latvia, land med til dels ekstreme forskjeller i så vel produktivitet som statsfinanser. Ikke alle land er tjent med samme pengepolitikk til enhver tid. Uansett om et land har høy- eller lavkonjunktur så settes det én rente i EUs pengeunion, og den bestemmes ut fra hele områdets gjennomsnitt.

Ei økonomisk tvangstrøye

Innføring av euroen eller binding av krona ville ikke løse de underliggende problemene i norsk økonomi. Tvert imot ville det skape nye problemer, og med dagens kurs redusere den innenlandske verdien av Oljefondet. Framfor alt ville det gjøre slutt på handlefriheten i finans- og pengepolitikken. De strenge utgiftstakene som ligger i EUs finanspakt, betyr at et land bundet til euroen ikke har andre virkemidler enn å kutte i utgifter til velferd, undervisning, veiprosjekter osv. Store offentlige tiltak for å holde hjulene i gang og unngå massearbeidsløshet er uforenlige med krava til såkalt budsjettdisiplin.

Sjøl om danskene har beholdt krona, deltar Danmark i betydelige deler av den økonomiske og monetære union. Dermed er den danske kronekursen bundet opp mot euro og pengepolitikken styres av Den europeiske sentralbanken. EU-kommisjonen passer på at Danmark overholder konvergenskriteriene. Siden 2012 har Danmark implementert finanspaktens strenge krav til offentlige budsjetter.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Eurosymbolet lyser over sentralbanken i Frankfurt. (Foto: Tabrez SyedUnsplash )

reLATERT

Se alle arrangementer

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

Sikkerhetspolitikk på 15 minutter

08. april 2024

På 15 minutter vil Heming Olaussen, medlem av Nei til EUs folkestyreutvalg, forklare hvorfor Norges sikkerhet best ivaretas utenfor EU, og uten tettere tilknytning til EUs militærunion.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Kan EU erstatte Nato?

03. april 2024

En europeisk forsvarsgaranti er lite annet enn en ønskedrøm på ja-sida.

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 9 Noen alternativer: andre lands handelsavtaler med EU

12. feb. 2024

Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen.

Naturen taper på et mineralkappløp

26. jan. 2024

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.