Det blir ikke mange euro i lommeboka med europeisk minstelønn.

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet, der det er gjennom forhandlinger mellom partene at tariffavtaler avtales og lønn fastsettes.

Tilsynelatende gjør direktivet det. Det står uttrykkelig at direktivet ikke krever at alle tariffavtaler lovfestes (det vi kaller allmenngjøring).

Direktivet deles så i to deler. Et kapittel som bare gjelder for land som har lovbestemt minstelønn. Et kapittel som bare gjelder for land der lønn bestemmes gjennom tariffavtaler.

«EU-domstolen bryr seg ikke om hva EU-kommissærer sier»

Men det som er felles for begge og hensikten med hele direktivet er at alle skal ha en fastsatt minstelønn som kan fastsettes enten gjennom lov eller tariffavtale. Hva som skjer dersom en ansatt i et vaskeri uten tariffavtale går til sak og forteller at han er uten en fastsatt minstelønn, er uvisst. EU-domstolen bryr seg ikke om hva EU-kommissærer sier.

Den delen av direktivet som gjelder land uten lovbestemt minstelønn gir ingen grunn til å bli mindre urolig. Her sier direktivet at tariffdekningen skal økes. Tariffdekningen i et land er andel av arbeidsstyrken som er dekket av tariffavtale. Den skal økes til minst 70%.

Men direktivet er helt uten virkemidler for at så skal skje. Og når tariffdekningen ikke når 70% eller synker under skal medlemsstaten gjøre tiltak enten i form av en trepartsavtale eller gjennom lov. 

I strid med nordisk modell

Det kan ved første øyekast virke som det er bra at EU krever tiltak for å få et mer organisert arbeidsliv. Men det er fullstendig i strid med norsk og nordisk modell. Lønn bestemmes ikke og skal aldri bestemmes gjennom trepartsavtaler. Det er to parter som bestemmer lønna. Her skal regjeringen holde fingrene av fatet. At partene av og til er enige om å be om hjelp fra regjeringen når det gjelder tiltak som griper inn i velferdsordninger er noe helt annet. Som i AFP-ordningen der staten bidrar med en tredjedel av utgiftene. Men ingen fagforening vil gi myndighetene en hånd på rattet når lønn skal bestemmes. Det er nettopp det direktivet gjør.

Ingen vet hva tariffdekningen i Norge er. En spørreundersøkelse antyder 69 %. Trolig er den synkende.

I en kommentar til Fri Fagbevegelse 29.10.2020 sier LOs nestleder Peggy Følsvik: 

«Forslaget baserer seg på en manglende forståelse for den norske modellen og hvordan kollektive forhandlinger foregår. I stedet for å bidra til at partene i arbeidslivet kan styrke sine posisjoner i arbeidslivet og forhandle om tariffavtaler risikerer EU nå å pålegge nasjonale myndigheter å gjøre inngrep i både lønnsdannelse og avtaleinngåelse. 

Et EU-direktiv om minstelønn vil kunne påvirke den norske modellen med frie forhandlinger negativt.»

Direktivet er ikke merket som EØS-relevant. Kanskje velger EU å ikke ta kampen mot en samlet norsk fagbevegelse og også et samlet politisk miljø på denne saken. Men det hjelper ikke Sverige, Danmark, Finland, Østerrike, Italia og Kypros som heller ikke har innført lovbestemt minstelønn.

Og forslaget vekker heller ikke entusiasme i fagbevegelsen i andre EU-land. Her skal det rapporteres og overvåkes så det holder. Men det er vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

Stort bilde i toppen: Det blir ikke mange euro i lommeboka med europeisk minstelønn. (CC0 Thomas Ulrich, Pixabay.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

EUs minstelønn passer ikke i Norge 

11. nov. 2020

EU-kommisjonen har sendt ut et forslag om å innføre en lovbestemt minstelønn der landene selv bestemmer lønnssatsen. Innføres dette i Norge vil det svekke fagbevegelsen og dermed den norske arbeidslivsmodellen. 

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Fire grunner til å si nei til EUs fjerde jernbanepakke

20. okt. 2020

Det er mange grunner til å være imot innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Her er de fire viktigste.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

20 år siden danskene sa nei til euro 

02. okt. 2020

28. september 2000 sa et flertall av danskene nei til å innføre euroen.  

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

Grunnlovsvurdering med tvilsom konklusjon

01. sep. 2020

Lovavdelingen støtter seg tungt på Samferdselsdepartementets framstilling av EUs fjerde jernbanepakke, og har levert en grunnlovsvurdering som ikke kan være siste ord i striden om hvor inngripende myndighetsoverføringen til EU er.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.