Det blir ikke mange euro i lommeboka med europeisk minstelønn.

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet, der det er gjennom forhandlinger mellom partene at tariffavtaler avtales og lønn fastsettes.

Tilsynelatende gjør direktivet det. Det står uttrykkelig at direktivet ikke krever at alle tariffavtaler lovfestes (det vi kaller allmenngjøring).

Direktivet deles så i to deler. Et kapittel som bare gjelder for land som har lovbestemt minstelønn. Et kapittel som bare gjelder for land der lønn bestemmes gjennom tariffavtaler.

«EU-domstolen bryr seg ikke om hva EU-kommissærer sier»

Men det som er felles for begge og hensikten med hele direktivet er at alle skal ha en fastsatt minstelønn som kan fastsettes enten gjennom lov eller tariffavtale. Hva som skjer dersom en ansatt i et vaskeri uten tariffavtale går til sak og forteller at han er uten en fastsatt minstelønn, er uvisst. EU-domstolen bryr seg ikke om hva EU-kommissærer sier.

Den delen av direktivet som gjelder land uten lovbestemt minstelønn gir ingen grunn til å bli mindre urolig. Her sier direktivet at tariffdekningen skal økes. Tariffdekningen i et land er andel av arbeidsstyrken som er dekket av tariffavtale. Den skal økes til minst 70%.

Men direktivet er helt uten virkemidler for at så skal skje. Og når tariffdekningen ikke når 70% eller synker under skal medlemsstaten gjøre tiltak enten i form av en trepartsavtale eller gjennom lov. 

I strid med nordisk modell

Det kan ved første øyekast virke som det er bra at EU krever tiltak for å få et mer organisert arbeidsliv. Men det er fullstendig i strid med norsk og nordisk modell. Lønn bestemmes ikke og skal aldri bestemmes gjennom trepartsavtaler. Det er to parter som bestemmer lønna. Her skal regjeringen holde fingrene av fatet. At partene av og til er enige om å be om hjelp fra regjeringen når det gjelder tiltak som griper inn i velferdsordninger er noe helt annet. Som i AFP-ordningen der staten bidrar med en tredjedel av utgiftene. Men ingen fagforening vil gi myndighetene en hånd på rattet når lønn skal bestemmes. Det er nettopp det direktivet gjør.

Ingen vet hva tariffdekningen i Norge er. En spørreundersøkelse antyder 69 %. Trolig er den synkende.

I en kommentar til Fri Fagbevegelse 29.10.2020 sier LOs nestleder Peggy Følsvik: 

«Forslaget baserer seg på en manglende forståelse for den norske modellen og hvordan kollektive forhandlinger foregår. I stedet for å bidra til at partene i arbeidslivet kan styrke sine posisjoner i arbeidslivet og forhandle om tariffavtaler risikerer EU nå å pålegge nasjonale myndigheter å gjøre inngrep i både lønnsdannelse og avtaleinngåelse. 

Et EU-direktiv om minstelønn vil kunne påvirke den norske modellen med frie forhandlinger negativt.»

Direktivet er ikke merket som EØS-relevant. Kanskje velger EU å ikke ta kampen mot en samlet norsk fagbevegelse og også et samlet politisk miljø på denne saken. Men det hjelper ikke Sverige, Danmark, Finland, Østerrike, Italia og Kypros som heller ikke har innført lovbestemt minstelønn.

Og forslaget vekker heller ikke entusiasme i fagbevegelsen i andre EU-land. Her skal det rapporteres og overvåkes så det holder. Men det er vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

Stort bilde i toppen: Det blir ikke mange euro i lommeboka med europeisk minstelønn. (CC0 Thomas Ulrich, Pixabay.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

17. sep. 2021

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Se Nei til EUs partiutspørringer her!

10. sep. 2021

I Nei til EUs valgsendinger har stortingspartiene blitt spurt om aktuelle saker og hva som ellers står i partiprogrammene om EU og EØS. Her kan du se alle utspørringene.

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Norway Is Moving to the Left – And Rethinking Its EU Relations

09. sep. 2021

Ahead of the election on 13th of September: The parties opposed to EU mebership and the EEA Agreement — the Red Party, Socialist Left Party and Centre Party — are expected to make significant gains.

Lundteigen som statsministerkandidat!

30. aug. 2021

Rødts førstekandidat fra Buskerud, Linn-Elise Øhn Mehlen, kom med et friskt utspill på Buskerud Nei til EUs folkemøte forrige lørdag: Per Olaf Lundteigen som rødgrønn statsministerkandidat! Forslaget ble møtt med stor applaus. Fra Lundteigen selv, som også satt i møtepanelet, kom det ingen kommentarer.

– Stå på helt til valglokalene stenger!  

17. aug. 2021

Det var Nei til EU-leder Roy Pedersens klare sluttoppfordring til medlemmer, venner og allierte da han holdt appell under Arendalsuka. Les hele appellen under.   

Rumensk karavane mot sosial dumping

14. juli 2021

Fagorganiserte i Romania protesterer mot tiltakende sosial dumping. Bare en liten rumensk elite har høstet fordeler av 14 års EU-medlemskap.

En drosjesving kan få ESA til å se rødt

08. juli 2021

En velorganisert og regulert taxinæring frontkolliderer med EØS-avtalen. Er handlingsrommet, eller hanskerommet, likevel romslig nok til å reversere det katastrofale frislippet i drosjenæringa? 

Vilje til veto

05. juli 2021

Kommer det ikke et EØS-veto i neste stortingsperiode, skal jeg bresere slipset til Jonas Gahr Støre.

EØS-loven må skrives om

30. juni 2021

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slår fast at rettigheter etter EØS-avtalen ikke skal ha automatisk forrang. Da må kravet være at den norske EØS-loven tilpasses deretter.

Sveits skjermer sitt arbeidsliv mot EU-krav

25. juni 2021

Etter sju års forhandlinger med EU om en ny rammeavtale, har Sveits fått nok. Sveitserne insisterer på fortsatt beskyttelse av et ordnet arbeidsliv samt at landets eget regelverk for statsstøtte og velferdsytelser opprettholdes.