Bergensbanen.

Fire grunner til å si nei til EUs fjerde jernbanepakke

Det er mange grunner til å være imot innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Her er de fire viktigste.

1. Det handler om demokrati. EU skal ikke bestemme norsk jernbanepolitikk!

EUs fjerde jernbanepakke pålegger anbud for persontrafikken, og vi kan ikke ombestemme oss hvis direktivene og forordningene først er innført i EØS-avtalen. Hvis Stortinget ikke setter foten ned nå, skal det være fri konkurranse for all framtid. Uansett om erfaringene med anbud på norske spor er positive eller negative. Da spiller det ikke noen rolle hva et fremtidig stortingsflertall mener.

2. Det handler om sikkerheten på jernbanen vår

Den norske jernbanen er i dag en av de tryggeste i Europa. EUs fjerde jernbanepakke betyr at øverste sikkerhetsmyndighet ikke lenger vil være Statens jernbanetilsyn og Jernbanedirektoratet i Norge, men EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. EUs jernbanebyrå får myndighet til å godkjenne togmateriell og tildele sikkerhetssertifikat for togdrift. Alle søknader skal gå gjennom EU-byråets søknadsportal.

Et togsett som er godkjent av EUs jernbanebyrå blir automatisk godkjent i Norge, men et tog som er godkjent i Spania er ikke nødvendigvis trygt å bruke på en norsk fjellovergang. Den norske geografien og klimaet gjør at vi har flere strekninger hvor det er nødvendig med ekstra strenge krav til materiell og infrastruktur. Dette tar ikke EUs jernbanepakke høyde for.

3. Det handler om respekt for Grunnloven

Norge kan ifølge Grunnloven ikke overdra myndighet til et EU-byrå vi ikke er medlem av. Regjeringen vil likevel gjøre nettopp det, og hevder at myndighetsoverføringen er «lite inngripende».

Det smaker av desperat politisk manøvrering for å omgå Grunnlovens krav. Jernbanen er en viktig del av infrastrukturen i samfunnet vårt. Vedtak om sikkerhet og hvem som får kjøre tog har derfor stor betydning. Uavhengige eksperter som Christoffer Conrad Eriksen (Universitetet i Oslo) og Peter Ørebech (UiT Norges arktiske universitet) mener at myndighetsoverføringen er inngripende, og at det vil være i strid med Grunnloven hvis Stortinget vedtar jernbanepakken slik den er foreslått fra regjeringen.

4. EØS-avtalen skal ikke være det samme som EU-medlemskap

Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil regjeringen overføre myndighet til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det bryter med grunntanken i EØS-avtalen. Poenget med avtalen var at den skulle være noe ganske annet enn et EU-medlemskap.

Som medlem av EFTA og EØS skulle Norge ikke være underlagt EUs organer, men håndheve regelverket gjennom et eget EØS-tilsyn (ESA). Hvis man mener at EØS-avtalen skal være et varig alternativ, gir det ikke mening å gjøre EØS-regelverket til forveksling likt et EU-medlemskap.

Stort bilde i toppen: Bergensbanen. (NSB-foto: Rolf M. Sørensen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

Sikkerhetspolitikk på 15 minutter

08. april 2024

På 15 minutter vil Heming Olaussen, medlem av Nei til EUs folkestyreutvalg, forklare hvorfor Norges sikkerhet best ivaretas utenfor EU, og uten tettere tilknytning til EUs militærunion.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Kan EU erstatte Nato?

03. april 2024

En europeisk forsvarsgaranti er lite annet enn en ønskedrøm på ja-sida.

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.

Del 6 Digitale trusler mot demokratiet

12. feb. 2024

EU ønsker å lage reguleringer som er i forkant av den hurtige digitale utviklingen, hvilket er fornuftig.

Naturen taper på et mineralkappløp

26. jan. 2024

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

Uvisst om ESA godtar sentrallås for drosjene

08. jan. 2024

Samferdselsministeren vil innføre sentrallås for taxinæringa. Han har også klokelig funnet ut at det er på tide å tallfeste hva midlertidig busskabotasje skal bety.