Bergensbanen.

Fire grunner til å si nei til EUs fjerde jernbanepakke

Det er mange grunner til å være imot innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Her er de fire viktigste.

1. Det handler om demokrati. EU skal ikke bestemme norsk jernbanepolitikk!

EUs fjerde jernbanepakke pålegger anbud for persontrafikken, og vi kan ikke ombestemme oss hvis direktivene og forordningene først er innført i EØS-avtalen. Hvis Stortinget ikke setter foten ned nå, skal det være fri konkurranse for all framtid. Uansett om erfaringene med anbud på norske spor er positive eller negative. Da spiller det ikke noen rolle hva et fremtidig stortingsflertall mener.

2. Det handler om sikkerheten på jernbanen vår

Den norske jernbanen er i dag en av de tryggeste i Europa. EUs fjerde jernbanepakke betyr at øverste sikkerhetsmyndighet ikke lenger vil være Statens jernbanetilsyn og Jernbanedirektoratet i Norge, men EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. EUs jernbanebyrå får myndighet til å godkjenne togmateriell og tildele sikkerhetssertifikat for togdrift. Alle søknader skal gå gjennom EU-byråets søknadsportal.

Et togsett som er godkjent av EUs jernbanebyrå blir automatisk godkjent i Norge, men et tog som er godkjent i Spania er ikke nødvendigvis trygt å bruke på en norsk fjellovergang. Den norske geografien og klimaet gjør at vi har flere strekninger hvor det er nødvendig med ekstra strenge krav til materiell og infrastruktur. Dette tar ikke EUs jernbanepakke høyde for.

3. Det handler om respekt for Grunnloven

Norge kan ifølge Grunnloven ikke overdra myndighet til et EU-byrå vi ikke er medlem av. Regjeringen vil likevel gjøre nettopp det, og hevder at myndighetsoverføringen er «lite inngripende».

Det smaker av desperat politisk manøvrering for å omgå Grunnlovens krav. Jernbanen er en viktig del av infrastrukturen i samfunnet vårt. Vedtak om sikkerhet og hvem som får kjøre tog har derfor stor betydning. Uavhengige eksperter som Christoffer Conrad Eriksen (Universitetet i Oslo) og Peter Ørebech (UiT Norges arktiske universitet) mener at myndighetsoverføringen er inngripende, og at det vil være i strid med Grunnloven hvis Stortinget vedtar jernbanepakken slik den er foreslått fra regjeringen.

4. EØS-avtalen skal ikke være det samme som EU-medlemskap

Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil regjeringen overføre myndighet til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det bryter med grunntanken i EØS-avtalen. Poenget med avtalen var at den skulle være noe ganske annet enn et EU-medlemskap.

Som medlem av EFTA og EØS skulle Norge ikke være underlagt EUs organer, men håndheve regelverket gjennom et eget EØS-tilsyn (ESA). Hvis man mener at EØS-avtalen skal være et varig alternativ, gir det ikke mening å gjøre EØS-regelverket til forveksling likt et EU-medlemskap.

Stort bilde i toppen: Bergensbanen. (NSB-foto: Rolf M. Sørensen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Trange kår for kabotasje etter brexit

29. jan. 2021

De liberale kabotasjereglene i EØS skaper trøbbel i Norge, særlig innen godstrafikken og i luftfarten. Storbritannia strammer derimot kraftig inn på alle transportsektorer, slik avtalen med EU gir rom for.

Nødnummer 112 må brukes mot Wizz Air

27. jan. 2021

Regjeringa stiller krav om respekt for faglige rettigheter når den lyser ut konkurranse om statlig kjøp av 18 mindre trafikkerte flyruter. Dette er bra, men på ingen måte nok til å stanse virksomheten til Wizz Air på norske innenriksruter.

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Nei til kabotasje i norsk luftfart!

07. des. 2020

Det må være et unisont krav fra opposisjonen på Stortinget, fra fagbevegelsen og et samlet folk at Wizz Air kun får operere mellom destinasjoner i Norge og utlandet.

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

11. nov. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

ESA punkterer drosjenæringa

29. okt. 2020

Den nye Yrkestransportloven trer i kraft 1. november 2020, etter noen måneders koronautsettelse. Loven punkterer drosjenæringa slik vi kjenner den.