1. Det handler om demokrati. EU skal ikke bestemme norsk jernbanepolitikk!

EUs fjerde jernbanepakke pålegger anbud for persontrafikken, og vi kan ikke ombestemme oss hvis direktivene og forordningene først er innført i EØS-avtalen. Hvis Stortinget ikke setter foten ned nå, skal det være fri konkurranse for all framtid. Uansett om erfaringene med anbud på norske spor er positive eller negative. Da spiller det ikke noen rolle hva et fremtidig stortingsflertall mener.

2. Det handler om sikkerheten på jernbanen vår

Den norske jernbanen er i dag en av de tryggeste i Europa. EUs fjerde jernbanepakke betyr at øverste sikkerhetsmyndighet ikke lenger vil være Statens jernbanetilsyn og Jernbanedirektoratet i Norge, men EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. EUs jernbanebyrå får myndighet til å godkjenne togmateriell og tildele sikkerhetssertifikat for togdrift. Alle søknader skal gå gjennom EU-byråets søknadsportal.

Et togsett som er godkjent av EUs jernbanebyrå blir automatisk godkjent i Norge, men et tog som er godkjent i Spania er ikke nødvendigvis trygt å bruke på en norsk fjellovergang. Den norske geografien og klimaet gjør at vi har flere strekninger hvor det er nødvendig med ekstra strenge krav til materiell og infrastruktur. Dette tar ikke EUs jernbanepakke høyde for.

3. Det handler om respekt for Grunnloven

Norge kan ifølge Grunnloven ikke overdra myndighet til et EU-byrå vi ikke er medlem av. Regjeringen vil likevel gjøre nettopp det, og hevder at myndighetsoverføringen er «lite inngripende».

Det smaker av desperat politisk manøvrering for å omgå Grunnlovens krav. Jernbanen er en viktig del av infrastrukturen i samfunnet vårt. Vedtak om sikkerhet og hvem som får kjøre tog har derfor stor betydning. Uavhengige eksperter som Christoffer Conrad Eriksen (Universitetet i Oslo) og Peter Ørebech (UiT Norges arktiske universitet) mener at myndighetsoverføringen er inngripende, og at det vil være i strid med Grunnloven hvis Stortinget vedtar jernbanepakken slik den er foreslått fra regjeringen.

4. EØS-avtalen skal ikke være det samme som EU-medlemskap

Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil regjeringen overføre myndighet til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det bryter med grunntanken i EØS-avtalen. Poenget med avtalen var at den skulle være noe ganske annet enn et EU-medlemskap.

Som medlem av EFTA og EØS skulle Norge ikke være underlagt EUs organer, men håndheve regelverket gjennom et eget EØS-tilsyn (ESA). Hvis man mener at EØS-avtalen skal være et varig alternativ, gir det ikke mening å gjøre EØS-regelverket til forveksling likt et EU-medlemskap.