Bergensbanen.

Fire grunner til å si nei til EUs fjerde jernbanepakke

Det er mange grunner til å være imot innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Her er de fire viktigste.

1. Det handler om demokrati. EU skal ikke bestemme norsk jernbanepolitikk!

EUs fjerde jernbanepakke pålegger anbud for persontrafikken, og vi kan ikke ombestemme oss hvis direktivene og forordningene først er innført i EØS-avtalen. Hvis Stortinget ikke setter foten ned nå, skal det være fri konkurranse for all framtid. Uansett om erfaringene med anbud på norske spor er positive eller negative. Da spiller det ikke noen rolle hva et fremtidig stortingsflertall mener.

2. Det handler om sikkerheten på jernbanen vår

Den norske jernbanen er i dag en av de tryggeste i Europa. EUs fjerde jernbanepakke betyr at øverste sikkerhetsmyndighet ikke lenger vil være Statens jernbanetilsyn og Jernbanedirektoratet i Norge, men EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. EUs jernbanebyrå får myndighet til å godkjenne togmateriell og tildele sikkerhetssertifikat for togdrift. Alle søknader skal gå gjennom EU-byråets søknadsportal.

Et togsett som er godkjent av EUs jernbanebyrå blir automatisk godkjent i Norge, men et tog som er godkjent i Spania er ikke nødvendigvis trygt å bruke på en norsk fjellovergang. Den norske geografien og klimaet gjør at vi har flere strekninger hvor det er nødvendig med ekstra strenge krav til materiell og infrastruktur. Dette tar ikke EUs jernbanepakke høyde for.

3. Det handler om respekt for Grunnloven

Norge kan ifølge Grunnloven ikke overdra myndighet til et EU-byrå vi ikke er medlem av. Regjeringen vil likevel gjøre nettopp det, og hevder at myndighetsoverføringen er «lite inngripende».

Det smaker av desperat politisk manøvrering for å omgå Grunnlovens krav. Jernbanen er en viktig del av infrastrukturen i samfunnet vårt. Vedtak om sikkerhet og hvem som får kjøre tog har derfor stor betydning. Uavhengige eksperter som Christoffer Conrad Eriksen (Universitetet i Oslo) og Peter Ørebech (UiT Norges arktiske universitet) mener at myndighetsoverføringen er inngripende, og at det vil være i strid med Grunnloven hvis Stortinget vedtar jernbanepakken slik den er foreslått fra regjeringen.

4. EØS-avtalen skal ikke være det samme som EU-medlemskap

Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil regjeringen overføre myndighet til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det bryter med grunntanken i EØS-avtalen. Poenget med avtalen var at den skulle være noe ganske annet enn et EU-medlemskap.

Som medlem av EFTA og EØS skulle Norge ikke være underlagt EUs organer, men håndheve regelverket gjennom et eget EØS-tilsyn (ESA). Hvis man mener at EØS-avtalen skal være et varig alternativ, gir det ikke mening å gjøre EØS-regelverket til forveksling likt et EU-medlemskap.

Stort bilde i toppen: Bergensbanen. (NSB-foto: Rolf M. Sørensen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Speil, speil på veggen der

09. des. 2024

Norske medier har klart et mesterstykke – å nedfortelle og undergrave folkets nei.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

30 år utanfor EU: Ja til norsk sjølvstyre, nei til EU

27. nov. 2024

I 2024 er det 30 år sidan den siste folkerøystinga om EU-medlemskap. Vi greier oss godt utanfor EU.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Vi er nok utafor EU i 2054 også

19. nov. 2024

Ja-sida er desperate med sitt revansjeprosjekt: Norge inn i EU. Men velgerne lar seg verken lokke eller true.