Bergensbanen.

Fire grunner til å si nei til EUs fjerde jernbanepakke

Det er mange grunner til å være imot innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Her er de fire viktigste.

1. Det handler om demokrati. EU skal ikke bestemme norsk jernbanepolitikk!

EUs fjerde jernbanepakke pålegger anbud for persontrafikken, og vi kan ikke ombestemme oss hvis direktivene og forordningene først er innført i EØS-avtalen. Hvis Stortinget ikke setter foten ned nå, skal det være fri konkurranse for all framtid. Uansett om erfaringene med anbud på norske spor er positive eller negative. Da spiller det ikke noen rolle hva et fremtidig stortingsflertall mener.

2. Det handler om sikkerheten på jernbanen vår

Den norske jernbanen er i dag en av de tryggeste i Europa. EUs fjerde jernbanepakke betyr at øverste sikkerhetsmyndighet ikke lenger vil være Statens jernbanetilsyn og Jernbanedirektoratet i Norge, men EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. EUs jernbanebyrå får myndighet til å godkjenne togmateriell og tildele sikkerhetssertifikat for togdrift. Alle søknader skal gå gjennom EU-byråets søknadsportal.

Et togsett som er godkjent av EUs jernbanebyrå blir automatisk godkjent i Norge, men et tog som er godkjent i Spania er ikke nødvendigvis trygt å bruke på en norsk fjellovergang. Den norske geografien og klimaet gjør at vi har flere strekninger hvor det er nødvendig med ekstra strenge krav til materiell og infrastruktur. Dette tar ikke EUs jernbanepakke høyde for.

3. Det handler om respekt for Grunnloven

Norge kan ifølge Grunnloven ikke overdra myndighet til et EU-byrå vi ikke er medlem av. Regjeringen vil likevel gjøre nettopp det, og hevder at myndighetsoverføringen er «lite inngripende».

Det smaker av desperat politisk manøvrering for å omgå Grunnlovens krav. Jernbanen er en viktig del av infrastrukturen i samfunnet vårt. Vedtak om sikkerhet og hvem som får kjøre tog har derfor stor betydning. Uavhengige eksperter som Christoffer Conrad Eriksen (Universitetet i Oslo) og Peter Ørebech (UiT Norges arktiske universitet) mener at myndighetsoverføringen er inngripende, og at det vil være i strid med Grunnloven hvis Stortinget vedtar jernbanepakken slik den er foreslått fra regjeringen.

4. EØS-avtalen skal ikke være det samme som EU-medlemskap

Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil regjeringen overføre myndighet til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det bryter med grunntanken i EØS-avtalen. Poenget med avtalen var at den skulle være noe ganske annet enn et EU-medlemskap.

Som medlem av EFTA og EØS skulle Norge ikke være underlagt EUs organer, men håndheve regelverket gjennom et eget EØS-tilsyn (ESA). Hvis man mener at EØS-avtalen skal være et varig alternativ, gir det ikke mening å gjøre EØS-regelverket til forveksling likt et EU-medlemskap.

Stort bilde i toppen: Bergensbanen. (NSB-foto: Rolf M. Sørensen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

11. nov. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

ESA punkterer drosjenæringa

29. okt. 2020

Den nye Yrkestransportloven trer i kraft 1. november 2020, etter noen måneders koronautsettelse. Loven punkterer drosjenæringa slik vi kjenner den.

Den upraktiske EØS-avtalen

29. okt. 2020

Det er grunn til å håpe at Høyesterett ikke vil la «praktiske» hensyn veie tyngre enn Grunnlovens ord og EØS-avtalens forutsetninger, skriver Jan R. Steinholt i en replikk til Knut Arild Hareide i Aftenposten.

Ungarsk turbulens i luftfarten

27. okt. 2020

Er det noe Norge og flybransjen ikke trenger midt i en pandemi, er det en ny konkurrent med fagforeningsknusing som merkevare. Men i EØS er det uhindret konkurranse som rår.

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

20 år siden danskene sa nei til euro 

02. okt. 2020

28. september 2000 sa et flertall av danskene nei til å innføre euroen.