Folkeretten gir Norge eksklusiv rett til snøkrabba

Høyesterett har enstemmig avvist anken fra et latvisk fartøy med ugyldig EU-lisens. Fartøyet «Senator» er tidligere dømt for ulovlig fangst av snøkrabbe utenfor Svalbard.

Retten konkluderer med at Norge har folkeretten på sin side. For domstolen er det klart «at snøkrabbe er en sedentær art som omfattes av kyststatens eksklusive rett til å utnytte naturressursene på kontinentalsokkelen». Denne retten er fundert i havrettskonvensjonen artikkel 77. Konvensjonsteksten sier at ingen har rett til å utnytte eller undersøke naturforekomster på sokkelen uten kyststatens uttrykkelige samtykke

Det latviske fartøyet hadde fått tillatelse fra EU ved latviske myndigheter til å fangste, men det hadde ikke tillatelse fra norske myndigheter.

En slik dom ville ha vært utenkelig dersom Norge var del av EU og den felles fiskeripolitikken. Enhver påstått norsk «diskriminering» av EU-fartøyer ville ha blitt avgjort av EU-domstolen – i norsk disfavør og med bindende virkning.

Det er å håpe at norsk myndighetsutøvelse på kontinentalsokkelen nå blir respektert i Brussel

Retten behandlet ikke likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten som sådan, men slår fast at traktaten ikke er til hinder for å straffe fartøyer som fanger snøkrabbe uten gyldig norsk tillatelse.

Dommen er gledelig. Det er å håpe at norsk myndighetsutøvelse på vår egen kontinentalsokkel nå blir respektert i Brussel.

Sett i lys av EUs globale strategi for bl.a. nordområdene, er det imidlertid grunn til å frykte for nye provokasjoner fra EU i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel. EU blir allerede skarpt kritisert for overfiske og kvoter som «ser bort fra vitenskapelige anbefalinger og lovgivning». Når EU snart mister den betydelige britiske fiskerisonen, vil appetitten på nordområdene bli desto større.

Det latviske rederiet «garanterer» at de vil gå videre med saken til en internasjonal domstol, trolig med EU i ryggen.

Stort bilde i toppen: (Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Høringsuttalelse til Kvotemeldinga

10. okt. 2022

– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Markedsadgang for fisk uten EØS

07. april 2022

Storbritannias handelsavtaler med EU og Norge står seg godt som alternativ til EØS-avtalens regime for eksport av sjømat, viser en fersk rapport.

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Interessekamp i et smeltende Arktis

15. des. 2021

Masterstudent Jens Isak Hultgren Nielsen ved NTNU tildeles Dag Seierstad-stipendet for 2021. Nielsen skriver om EU og nordområdene.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Nærmere en fiskekrig med EU i Svalbardsonen

09. sep. 2021

Konflikten handler ikke lenger bare om fisk. Den handler om norsk suverenitet på Svalbard og i Svalbardsonen spesielt.

EU tar seg til rette. Blir det fiskekrig?

16. aug. 2021

EU tar seg til rette i Svalbardsonen. Det kan være en forsmak på den arktisstrategien som unionen er i ferd med å utarbeide.

Tøv om EØS-avtalen og fiskerieksporten

16. aug. 2021

Det er ikkje grenser for kva bløffar og påstandar EØS-tilhengarar kan komma med. I siste nummer av Fiskeribladet hevdar stortingsmann Skjelstad (V) at EØS er avgjerande for fiskerieksporten. Veit han ikkje at fiskerieksporten er regulert av handelsavtalen frå 1973, herunder «fiskeribrevet»?

Tøv om EØS-avtalen og fiskerieksporten

16. aug. 2021

Det er ikkje grenser for kva bløffar og påstandar EØS-tilhengarar kan komma med. I siste nummer av Fiskeribladet hevdar stortingsmann Skjelstad (V) at EØS er avgjerande for fiskerieksporten. Veit han ikkje at fiskerieksporten er regulert av handelsavtalen frå 1973, herunder «fiskeribrevet»?

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.