Folkeretten gir Norge eksklusiv rett til snøkrabba

Retten konkluderer med at Norge har folkeretten på sin side. For domstolen er det klart «at snøkrabbe er en sedentær art som omfattes av kyststatens eksklusive rett til å utnytte naturressursene på kontinentalsokkelen». Denne retten er fundert i havrettskonvensjonen artikkel 77. Konvensjonsteksten sier at ingen har rett til å utnytte eller undersøke naturforekomster på sokkelen uten kyststatens uttrykkelige samtykke

Det latviske fartøyet hadde fått tillatelse fra EU ved latviske myndigheter til å fangste, men det hadde ikke tillatelse fra norske myndigheter.

En slik dom ville ha vært utenkelig dersom Norge var del av EU og den felles fiskeripolitikken. Enhver påstått norsk «diskriminering» av EU-fartøyer ville ha blitt avgjort av EU-domstolen – i norsk disfavør og med bindende virkning.

Det er å håpe at norsk myndighetsutøvelse på kontinentalsokkelen nå blir respektert i Brussel

Retten behandlet ikke likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten som sådan, men slår fast at traktaten ikke er til hinder for å straffe fartøyer som fanger snøkrabbe uten gyldig norsk tillatelse.

Dommen er gledelig. Det er å håpe at norsk myndighetsutøvelse på vår egen kontinentalsokkel nå blir respektert i Brussel.

Sett i lys av EUs globale strategi for bl.a. nordområdene, er det imidlertid grunn til å frykte for nye provokasjoner fra EU i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel. EU blir allerede skarpt kritisert for overfiske og kvoter som «ser bort fra vitenskapelige anbefalinger og lovgivning». Når EU snart mister den betydelige britiske fiskerisonen, vil appetitten på nordområdene bli desto større.

Det latviske rederiet «garanterer» at de vil gå videre med saken til en internasjonal domstol, trolig med EU i ryggen.

Stort bilde i toppen: (Nei til EU)