Folkeretten gir Norge eksklusiv rett til snøkrabba

Høyesterett har enstemmig avvist anken fra et latvisk fartøy med ugyldig EU-lisens. Fartøyet «Senator» er tidligere dømt for ulovlig fangst av snøkrabbe utenfor Svalbard.

Retten konkluderer med at Norge har folkeretten på sin side. For domstolen er det klart «at snøkrabbe er en sedentær art som omfattes av kyststatens eksklusive rett til å utnytte naturressursene på kontinentalsokkelen». Denne retten er fundert i havrettskonvensjonen artikkel 77. Konvensjonsteksten sier at ingen har rett til å utnytte eller undersøke naturforekomster på sokkelen uten kyststatens uttrykkelige samtykke

Det latviske fartøyet hadde fått tillatelse fra EU ved latviske myndigheter til å fangste, men det hadde ikke tillatelse fra norske myndigheter.

En slik dom ville ha vært utenkelig dersom Norge var del av EU og den felles fiskeripolitikken. Enhver påstått norsk «diskriminering» av EU-fartøyer ville ha blitt avgjort av EU-domstolen – i norsk disfavør og med bindende virkning.

Det er å håpe at norsk myndighetsutøvelse på kontinentalsokkelen nå blir respektert i Brussel

Retten behandlet ikke likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten som sådan, men slår fast at traktaten ikke er til hinder for å straffe fartøyer som fanger snøkrabbe uten gyldig norsk tillatelse.

Dommen er gledelig. Det er å håpe at norsk myndighetsutøvelse på vår egen kontinentalsokkel nå blir respektert i Brussel.

Sett i lys av EUs globale strategi for bl.a. nordområdene, er det imidlertid grunn til å frykte for nye provokasjoner fra EU i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel. EU blir allerede skarpt kritisert for overfiske og kvoter som «ser bort fra vitenskapelige anbefalinger og lovgivning». Når EU snart mister den betydelige britiske fiskerisonen, vil appetitten på nordområdene bli desto større.

Det latviske rederiet «garanterer» at de vil gå videre med saken til en internasjonal domstol, trolig med EU i ryggen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Standpunkt 2-2019

09. mai 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret. Og Nei til EU feirer at det er 25 år siden folkeavstemningen i 1994.

– Vi vil styre fiskeressursene selv. Bli medlem i Nei til EU

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU får råderett over fiskeressursene. Derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Petter Myklebust.

Folder til vervekampanjen

12. april 2019

Last ned folder om offentlige tjenester, jernbanepakke 4, internasjonal solidaritet og fisk.

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

EU vil ha torsken vår uansett

22. jan. 2019

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.

NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

21. jan. 2019

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

Fisken er vår!

28. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nei til EU mener at det er på høy tid at retten til de marine ressurser grunnlovsfestes, som en eiendomsrett for det norske folk i fellesskap.

Standpunkt 2-2018

26. april 2018

Standpunkt 2-2018, publisert 26. april 2018.

Uka som gikk: Bla opp for suvereniteten

13. april 2018

ACER-saken ruller videre også etter Stortingets vedtak. Nei til EU har denne uken startet innsamling til søksmål om brudd på Grunnloven. I LO er misnøyen og frustrasjonen mot ACER-vedtaket stor.

Nei til EUs utvalg

13. feb. 2018

Oversikt over Nei til EUs utvalg, nedsatt av styret.

Uka som gikk: Tunghørt regjering vil klistre Norge enda tettere opp til EU

01. des. 2017

Stortingsdebatten etter EU-ministerens halvårlige redegjørelse resulterte i mange gode spørsmål og færre gode svar.