Nei til EUs folkestyreutvalg (f.v.): Fanny Voldnes, Morten Harper (sekr.), Heming Olaussen, Einar Frogner (leder), Rose Maiken Flatmo, Dag Seierstad og Ingunn Gjerstad. Ole Kvadsheim, Boye Ullmann, Heidi Larsen og Arne Pedersen var ikke til stedet da bildet ble tatt. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

Folkestyreutvalget utreder EØS-avtalen og alternativer

Nei til EUs folkestyreutvalg er i full gang med å utrede konsekvenser av EØS-avtalen og alternativer til dagens avtale. Utvalget skal levere en rapport mot slutten av året, samt temanotater underveis i arbeidet.

– Nei til EU sitt folkestyreutvalg setter fokus på det som regjeringens EØS-utvalg går utenom. Folkestyreutvalget skal vise alternativer til EØS-avtalen og den grenseløse EU-tilpasningen som skjer gjennom EØS, sier Nei til EU-leder Einar Frogner, som også er leder av Folkestyreutvalget.

Regjeringen nedsatte for et drøyt år siden et utvalg som skal vurdere erfaringer fra EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU de siste ti årene. For å følge dette arbeidet og gi oppdaterte analyser og kunnskap både om EØS-avtalen og alternative handelsavtaler, nedsatte styret i Nei til EU et eget utvalg, som hadde sitt første møte i juni 2022. I likhet med regjeringens EØS-utvalg skal Nei til EUs folkestyreutvalg levere en sluttrapport i løpet av 2023. Før den tid vil utvalget også publisere enkelte notater, blant annet om folkestyre samt sikkerhet og beredskap.

Folkestyreutvalget består av: Einar Frogner (leder), Heming Olaussen, Ingunn Gjerstad, Arne Pedersen, Rose Maiken Flatmo, Ole Kvadsheim, Fanny Voldnes, Boye Ullmann, Heidi Larsen og Dag Seierstad. Morten Harper er sekretær.

Et av hovedtemaene utvalget arbeider med er folkestyre og demokrati, herunder det såkalte handlingsrommet i EØS-avtalen. Andre sentrale tema er arbeidsliv, energi og klima, samt distrikts- og næringspolitikk. Utvalget vil vurdere bredt de samfunnsmessige konsekvensene av EØS-avtalen.

– Vi har alternativer til EØS, noe vil vi vise gjennom arbeidet til Folkestyreutvalget, sier Einar Frogner.

– Vi ønsker å vise en annen retning for reelt folkestyre og å vise internasjonal solidaritet. Folkestyre, solidaritet og miljø står fast som de viktigste grunnene til ikke å være medlem i EU. De samme grunnene taler også for en annen løsning for samhandling med EU enn dagens EØS-avtale, påpeker Frogner.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs folkestyreutvalg (f.v.): Fanny Voldnes, Morten Harper (sekr.), Heming Olaussen, Einar Frogner (leder), Rose Maiken Flatmo, Dag Seierstad og Ingunn Gjerstad. Ole Kvadsheim, Boye Ullmann, Heidi Larsen og Arne Pedersen var ikke til stedet da bildet ble tatt. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.