– Nei til EU sitt folkestyreutvalg setter fokus på det som regjeringens EØS-utvalg går utenom. Folkestyreutvalget skal vise alternativer til EØS-avtalen og den grenseløse EU-tilpasningen som skjer gjennom EØS, sier Nei til EU-leder Einar Frogner, som også er leder av Folkestyreutvalget.

Regjeringen nedsatte for et drøyt år siden et utvalg som skal vurdere erfaringer fra EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU de siste ti årene. For å følge dette arbeidet og gi oppdaterte analyser og kunnskap både om EØS-avtalen og alternative handelsavtaler, nedsatte styret i Nei til EU et eget utvalg, som hadde sitt første møte i juni 2022. I likhet med regjeringens EØS-utvalg skal Nei til EUs folkestyreutvalg levere en sluttrapport i løpet av 2023. Før den tid vil utvalget også publisere enkelte notater, blant annet om folkestyre samt sikkerhet og beredskap.

Folkestyreutvalget består av: Einar Frogner (leder), Heming Olaussen, Ingunn Gjerstad, Arne Pedersen, Rose Maiken Flatmo, Ole Kvadsheim, Fanny Voldnes, Boye Ullmann, Heidi Larsen og Dag Seierstad. Morten Harper er sekretær.

Et av hovedtemaene utvalget arbeider med er folkestyre og demokrati, herunder det såkalte handlingsrommet i EØS-avtalen. Andre sentrale tema er arbeidsliv, energi og klima, samt distrikts- og næringspolitikk. Utvalget vil vurdere bredt de samfunnsmessige konsekvensene av EØS-avtalen.

– Vi har alternativer til EØS, noe vil vi vise gjennom arbeidet til Folkestyreutvalget, sier Einar Frogner.

– Vi ønsker å vise en annen retning for reelt folkestyre og å vise internasjonal solidaritet. Folkestyre, solidaritet og miljø står fast som de viktigste grunnene til ikke å være medlem i EU. De samme grunnene taler også for en annen løsning for samhandling med EU enn dagens EØS-avtale, påpeker Frogner.