Nei til EUs folkestyreutvalg (f.v.): Fanny Voldnes, Morten Harper (sekr.), Heming Olaussen, Einar Frogner (leder), Rose Maiken Flatmo, Dag Seierstad og Ingunn Gjerstad. Ole Kvadsheim, Boye Ullmann, Heidi Larsen og Arne Pedersen var ikke til stedet da bildet ble tatt. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

Folkestyreutvalget utreder EØS-avtalen og alternativer

Nei til EUs folkestyreutvalg er i full gang med å utrede konsekvenser av EØS-avtalen og alternativer til dagens avtale. Utvalget skal levere en rapport mot slutten av året, samt temanotater underveis i arbeidet.

– Nei til EU sitt folkestyreutvalg setter fokus på det som regjeringens EØS-utvalg går utenom. Folkestyreutvalget skal vise alternativer til EØS-avtalen og den grenseløse EU-tilpasningen som skjer gjennom EØS, sier Nei til EU-leder Einar Frogner, som også er leder av Folkestyreutvalget.

Regjeringen nedsatte for et drøyt år siden et utvalg som skal vurdere erfaringer fra EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU de siste ti årene. For å følge dette arbeidet og gi oppdaterte analyser og kunnskap både om EØS-avtalen og alternative handelsavtaler, nedsatte styret i Nei til EU et eget utvalg, som hadde sitt første møte i juni 2022. I likhet med regjeringens EØS-utvalg skal Nei til EUs folkestyreutvalg levere en sluttrapport i løpet av 2023. Før den tid vil utvalget også publisere enkelte notater, blant annet om folkestyre samt sikkerhet og beredskap.

Folkestyreutvalget består av: Einar Frogner (leder), Heming Olaussen, Ingunn Gjerstad, Arne Pedersen, Rose Maiken Flatmo, Ole Kvadsheim, Fanny Voldnes, Boye Ullmann, Heidi Larsen og Dag Seierstad. Morten Harper er sekretær.

Et av hovedtemaene utvalget arbeider med er folkestyre og demokrati, herunder det såkalte handlingsrommet i EØS-avtalen. Andre sentrale tema er arbeidsliv, energi og klima, samt distrikts- og næringspolitikk. Utvalget vil vurdere bredt de samfunnsmessige konsekvensene av EØS-avtalen.

– Vi har alternativer til EØS, noe vil vi vise gjennom arbeidet til Folkestyreutvalget, sier Einar Frogner.

– Vi ønsker å vise en annen retning for reelt folkestyre og å vise internasjonal solidaritet. Folkestyre, solidaritet og miljø står fast som de viktigste grunnene til ikke å være medlem i EU. De samme grunnene taler også for en annen løsning for samhandling med EU enn dagens EØS-avtale, påpeker Frogner.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs folkestyreutvalg (f.v.): Fanny Voldnes, Morten Harper (sekr.), Heming Olaussen, Einar Frogner (leder), Rose Maiken Flatmo, Dag Seierstad og Ingunn Gjerstad. Ole Kvadsheim, Boye Ullmann, Heidi Larsen og Arne Pedersen var ikke til stedet da bildet ble tatt. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.