Utsnitt av forsiden til Vett nr. 1 2023

Vett 1 2023 Hva er handlingsrommet i EØS-avtalen?

Det finnes ikke bare ett handlingsrom, men flere. Denne utgaven av Vett undersøker hva som kan skje hvis man går inn i noen av rommene og prøver å ommøblere.

«Regjeringen skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen, og handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane.»
Regjeringsplattform for en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og 
Senterpartiet (Hurdalsplattformen), oktober 2021

EØS-avtalens handlingsrom for nasjonale politiske prioriteringer var et premiss den gangen Norge sluttet seg til avtalen, og er siden fremhevet av ulike regjeringer. Handlingsrommet er derimot mer omtalt enn brukt.

 

Innhold 

 

Forord: Nøkkelen må finnes og brukes

«Regjeringen skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen, og handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane.»

Dette er formuleringer klippet direkte fra Hurdalsplattformen fra Ap/Sp-regjeringen. Tilsvarende formuleringer er gjentatt til det kjedsommelig av ulike regjeringer helt siden Norge sluttet seg til EØS-avtalen i 1992. Ja, det ble endog framhevet som et premiss for at vi skulle slutte oss til EØS.

Ut ifra dette så skulle vi jo forventet at alt var i orden, og at det gjennom årene er framsatt forbehold og nedlagt veto mot direktiver og forordninger fra EØS når dette har gått på tvers av norske interesser en rekke ganger. 

Dessverre vet vi altfor godt at så ikke er tilfelle. Skiftende regjeringer har tilpasset oss, og slukt kameler både medhårs og mothårs – enkelte ganger endog på tvers – tilsynelatende uten engang å kremte etter å ha satt sine handlinger fast i halsen. 

Vi kan jo ikke bruke handlingsrommet vårt til å komme med innsigelser og vetorett i tide og utide, blir det med stor pondus hevdet. EU kan jo komme med motreaksjoner må vite. Motspørsmålet mot det må bli hva vi skal med et handlingsrom som kun brukes på enkle og relativt sett små saker. Med andre ord er det i praksis et spill for galleriet og ikke egentlig ment å bli brukt. 

I dette Vett-heftet ser vi nærmere på hvilket handlingsrom det er mulig å se for seg, først og fremst innen feltene energi, offentlige tjenester og arbeidsliv. For handlingsrommet finnes – sjøl om det fram til nå nesten virker som om det er ikke-eksisterende. Det dreier seg om å finne nøkkelen – óg å bruke den. Det er det som heter å drive aktiv politikk. 

Ordliste og forklaringer

  • Direktiv: En EU-lov der bestemmelsene skal innarbeides i nasjonal rett.
  • Forordning: En EU-lov (ofte detaljert) som gjelder direkte i medlemslandene, og som ord for ord må innarbeides i norsk rett hvis den tas inn i EØS-avtalen.
  • EFTA: Det europeiske frihandelsforbundet, opprettet i 1960. Fra 1961 bestod EFTA av 8 land, deriblant alle de nordiske statene. I dag består EFTA av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Sveits er ikke med i EØS.
  • EØS-området: Alle medlemsland i EU pluss de tre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge.
  • EØS-tilpasningstekst: De fleste EU-regler som tas inn i EØS må omskrives når det gjelder håndheving av regelverket. Dette fordi EU-organer ikke skal ha direkte beslutningsmyndighet over EFTA-statene. Den myndigheten er overdratt til EFTA/EØS-landas «egne» organer, i første rekke EØS-tilsynet ESA (se under). Eventuelle unntak fra EU-regelverket er spesifisert i EØS-tilpasningsteksten.
  • EØS-komiteen: Består av de tre EFTA-statenes EU-ambassadører samt representanter for EU-kommisjonens sekretariat.
  • EØS-rådet: Består av de tre EFTA-statenes utenriksministre, EUs utenrikstjeneste EEAS og en representant fra presidentskapet i EU (rådet).
  • EØS-tilsynet ESA: Et overvåkingsorgan som overfor EFTA-statene har en tilsvarende rolle som EU-kommisjonen har overfor EU-stater.
  • EFTA-domstolen: Domstol som avgjør EØS-tvister der en eller flere EFTA-stater, eller aktører i disse statene, er involvert. 
  • EU-domstolen: Domstol som fortolker hvordan EU-lovgivningen til enhver tid skal forstås. Avgjørelsene er retningsgivende også for EFTA-domstolen.
  • EØS-avtalens hoveddel: Selve avtalen. I tillegg kommer en rekke vedlegg og protokoller som presiserer avtalens virkemåte på forskjellige områder. Nye direktiver som tas inn i avtalen, medfører endringer i vedleggene.
  • EØS-loven: EØS-avtalen slik den er gjort gjeldende i norsk lovtekst.

 

Studiespørsmål

Et Vett-hefte er et godt utgangspunkt for skolering og diskusjoner i lag og styrer. Nei til EU er medlem avStudieforbundet natur og miljø, som gir støtte til kursaktiviteter.

Her er noen problemstillinger for å diskutere handlingsrommet i EØS-avtalen.

Spørsmål til forordet samt introduksjonskapitlet, side 2 og 4–15

1) Hva menes med at det er et både rettslig og politisk handlingsrom i EØS?
2) Hvem avgjør om et regelverk er EØS-relevant eller ikke?
3) Hva er de andre mulige handlingsrommene, og hvor reelle er de?

Kapitlene om energi, arbeidsliv, kommunene og statsstøtte, side 16–39

4) Hva kan skje hvis Norge bruker vetoretten mot EUs fjerde energimarkedspakke?
5) Hvorfor har EØS-tilsynet ESA åpnet sak mot det nylig innførte forbudet mot innleie i byggevirksomhet rundt Oslofjorden?
6) Hvilke muligheter har kommunene til å drive tjenester uten å komme i konflikt med EØS-avtalen?
7) Hovedregelen i EØS-avtalen er forbud mot statsstøtte. Hvordan kan man finne unntak?

Kapitlet om forordninger, side 40–47

8) Hva er den viktigste forskjellen mellom forordninger og direktiv?
9) Hvordan har mengden lovverk som tas inn i EØS-avtalen utviklet seg, og hva med andelen forordninger og direktiv? 
10) Nevn noen premisser fra norsk side da EØS-avtalen ble inngått i 1992 (trådte i kraft 1. januar 1994). Hvordan står dette seg i dag?  

Nei til EUs nettsider finner du mer informasjon og tips om skolering.


 

Stort bilde i toppen: Utsnitt av forsiden til Vett nr. 1 2023 (Illustrasjon: Jørgen Bitsch)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.