I forbindelse med koronapandemien satte EU sine egne regler om statsstøtte midlertidig ute av kraft. EØS-tilsynet ESA legger EUs rammeverk til grunn i vurderingene av om norske støttetiltak er «akseptable» eller ikke. Selv i den akutte situasjonen måtte norske støttepakker blant annet for flyselskapene til godkjenning hos ESA.

Forbudet mot offentlig støtte

EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak.

Det generelle støtteforbudet i EØS-avtalens artikkel 61 er bredt formulert, og det skal lite til før selv små støttebeløp anses å vri konkurransen. Det omfatter ikke bare direkte økonomiske tilskudd, men også gunstige lån, skatte- og avgiftsfordeler samt salg av eiendom, varer eller tjenester under markedspris. Ikke-økonomisk virksomhet kan gis støtte, men dette er en utfordrende grensedragning. En del institusjoner driver også aktiviteter der bruker eller kjøper betaler, og da gjelder støtteforbudet for denne delen av virksomheten.

Vett 1 2023

Denne artikkelen kommer fra Vett 1 2023 Hva er handlingsrommet i EØS-avtalen?

Mulighetene for støtte

Det finnes flere grunner som likevel gjør støtten lovlig, herunder økonomisk utvikling i områder med unormalt lav levestandard, sikre et viktig prosjekt av felles europeisk betydning og lette utviklingen av enkelte næringsgrener. Unntakene er generelt formulert og åpner for stor grad av skjønn. Det er ESA som utøver dette skjønnet, og overvåkingsorganets avgjørelse kan bare overprøves av EFTA-domstolen. ESA har sammen med EU-kommisjonen utviklet retningslinjer for hvordan unntakene skal praktiseres. Retningslinjene dekker støtteformål som regionalstøtte, miljøvern, sysselsetting og forskning. Støtten må meldes til ESA og godkjennes på forhånd.

Tabell som viser hva som er innenfor og utenfor statsstøttereglene.
Det finnes flere muligheter også for ideelle aktører i forhold til statsstøttereglene. (Kilde: Kommunekonsult)

Gruppeunntak og bagateller

For visse typer støtte er det et såkalt gruppeunntak. Det gjelder blant annet støtte til små og mellomstore bedrifter (blant annet forskning og utvikling) samt støtte til sysselsetting og opplæring. Det er detaljerte regler for hva slags form støtten kan ha, hvilke kostnader som er støtteberettiget og øvre tak for støtten. Slik støtte krever ikke forhåndsgodkjenning, det holder med melding til departementet etter iverksettelsen.

Støtte til en virksomhet på under 200 000 euro (ca. 2 millioner kroner) regnes som bagatellmessig støtte, og er ikke forbudt. Det er ingen meldeplikt eller krav om godkjenning ved tildeling av slik støtte.

Det kan også gis støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Da må det kunne vises til at et foretak er pålagt en spesiell tjeneste som ivaretar bestemte allmenne hensyn. Forpliktelsene må være klart definert.

Tak for lokal næringsstøtte

EØS-avtalen gjør det ikke bare mer tungvint og byråkratisk for kommuner og fylkeskommuner å yte offentlig støtte ved at støtteordningene må forhåndsmeldes og godkjennes. ESA vil som regel ikke godkjenne enkeltstående støtteprosjekter. Dermed blir de lokale myndighetenes rolle mer marginalisert. Samtidig kan også lokale myndigheter utnytte gruppefritakene for støtte til opplæring, små og mellomstore bedrifter og sysselsetting. Ettersom lokal støtte som regel utgjør mindre beløp, kan unntaket for bagatellmessig støtte ha særlig stor betydning for kommunene. Det gir et visst handlingsrom, men før EØS-avtalen fantes det ingen slik begrensning.

Handlingsrommet i statsstøttereglene

Hvordan «komme unna» hovedregelen* 

  1. Ikke økonomisk fordel 
  2. Ikke offentlige midler 
  3. Ikke favorisere bestemte aktører, sektorer, regioner 
  4. Ikke gitt til foretak 
  5. Ikke være konkurransevridende 
  6. Ikke påvirke samhandelen mellom EØS-landene 

OBS! Nok med ett vilkår! 
Hvert enkelt vilkår må vurderes for seg i hvert enkelt tilfelle. 

* Generelt forbud mot statsstøtte, EØS-avtalens artikkel 61 (1).
(Kilde: Fanny Voldnes, «Ikke-kommersiell velferd. Mulighetene for «egenregi» og ideelle innenfor EØS-retten og kommuneloven», 15.02.2022, Kommunekonsult.)

Stort bilde i toppen: I forbindelse med koronapandemien satte EU sine egne regler om statsstøtte midlertidig ute av kraft. EØS-tilsynet ESA legger EUs rammeverk til grunn i vurderingene av om norske støttetiltak er «akseptable» eller ikke. Selv i den akutte situasjonen måtte norske støttepakker blant annet for flyselskapene til godkjenning hos ESA. (Foto: Svend Aage Madsen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.

Ingen kur for alt

07. nov. 2023

Hva er virkninger og bivirkninger av EUs nye helseunion?

Til forsvar for en tapt sak

07. nov. 2023

Etter Acer-dommen i Høyesterett er vernet om norsk myndighet og suverenitet i Grunnloven satt ut av spill.

I dag tenker jeg på EØS-avtalen!

02. nov. 2023

Jonas og Erna vet så altfor godt at å sitte stille i båten gjør at EØS-avtalen vil bli utvidet med ca. 2 direktiver og en rekke forordninger hver eneste dag. Det blir så mye at folk flest ikke har kapasitet til å følge strømmen av rettsakter inn i norsk lovverk.

Dramatisk skifte om EØS, ACER og innleie i Fellesforbundet

27. okt. 2023

– Vedtakene på Fellesforbundets landsmøte er svært viktige, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU. 

Et vellykket møte med tema: EØS-avtalen og kommunene

16. okt. 2023

Det ble et vellykket møte på Gjøvik -med 34 tilstedeværende. Sted: Samfundet. Tema: EØS-avtalen og kommunene. Innleder: spesialrådgiver fra Fagforbundet og Kommunekonsult Fanny Voldnes.

EØS, et pyramidespill?

11. okt. 2023

Da Gro i 1992 skrev under EØS-avtalen var det for å sikre oss en EU-tilknytning selv om vi skulle si NEI i 1994. Det kan det være lite tvil om. Hun visste at denne avtalen om en del år ville vokse seg så mye sammen med norsk lovverk at det vil bli vanskelig å komme seg helt ut av avtalen selv om den en gang blir oppsagt.