I forbindelse med koronapandemien satte EU sine egne regler om statsstøtte midlertidig ute av kraft. EØS-tilsynet ESA legger EUs rammeverk til grunn i vurderingene av om norske støttetiltak er «akseptable» eller ikke. Selv i den akutte situasjonen måtte norske støttepakker blant annet for flyselskapene til godkjenning hos ESA.

Forbudet mot offentlig støtte

EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak.

Det generelle støtteforbudet i EØS-avtalens artikkel 61 er bredt formulert, og det skal lite til før selv små støttebeløp anses å vri konkurransen. Det omfatter ikke bare direkte økonomiske tilskudd, men også gunstige lån, skatte- og avgiftsfordeler samt salg av eiendom, varer eller tjenester under markedspris. Ikke-økonomisk virksomhet kan gis støtte, men dette er en utfordrende grensedragning. En del institusjoner driver også aktiviteter der bruker eller kjøper betaler, og da gjelder støtteforbudet for denne delen av virksomheten.

Vett 1 2023

Denne artikkelen kommer fra Vett 1 2023 Hva er handlingsrommet i EØS-avtalen?

Mulighetene for støtte

Det finnes flere grunner som likevel gjør støtten lovlig, herunder økonomisk utvikling i områder med unormalt lav levestandard, sikre et viktig prosjekt av felles europeisk betydning og lette utviklingen av enkelte næringsgrener. Unntakene er generelt formulert og åpner for stor grad av skjønn. Det er ESA som utøver dette skjønnet, og overvåkingsorganets avgjørelse kan bare overprøves av EFTA-domstolen. ESA har sammen med EU-kommisjonen utviklet retningslinjer for hvordan unntakene skal praktiseres. Retningslinjene dekker støtteformål som regionalstøtte, miljøvern, sysselsetting og forskning. Støtten må meldes til ESA og godkjennes på forhånd.

Tabell som viser hva som er innenfor og utenfor statsstøttereglene.
Det finnes flere muligheter også for ideelle aktører i forhold til statsstøttereglene. (Kilde: Kommunekonsult)

Gruppeunntak og bagateller

For visse typer støtte er det et såkalt gruppeunntak. Det gjelder blant annet støtte til små og mellomstore bedrifter (blant annet forskning og utvikling) samt støtte til sysselsetting og opplæring. Det er detaljerte regler for hva slags form støtten kan ha, hvilke kostnader som er støtteberettiget og øvre tak for støtten. Slik støtte krever ikke forhåndsgodkjenning, det holder med melding til departementet etter iverksettelsen.

Støtte til en virksomhet på under 200 000 euro (ca. 2 millioner kroner) regnes som bagatellmessig støtte, og er ikke forbudt. Det er ingen meldeplikt eller krav om godkjenning ved tildeling av slik støtte.

Det kan også gis støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Da må det kunne vises til at et foretak er pålagt en spesiell tjeneste som ivaretar bestemte allmenne hensyn. Forpliktelsene må være klart definert.

Tak for lokal næringsstøtte

EØS-avtalen gjør det ikke bare mer tungvint og byråkratisk for kommuner og fylkeskommuner å yte offentlig støtte ved at støtteordningene må forhåndsmeldes og godkjennes. ESA vil som regel ikke godkjenne enkeltstående støtteprosjekter. Dermed blir de lokale myndighetenes rolle mer marginalisert. Samtidig kan også lokale myndigheter utnytte gruppefritakene for støtte til opplæring, små og mellomstore bedrifter og sysselsetting. Ettersom lokal støtte som regel utgjør mindre beløp, kan unntaket for bagatellmessig støtte ha særlig stor betydning for kommunene. Det gir et visst handlingsrom, men før EØS-avtalen fantes det ingen slik begrensning.

Handlingsrommet i statsstøttereglene

Hvordan «komme unna» hovedregelen* 

  1. Ikke økonomisk fordel 
  2. Ikke offentlige midler 
  3. Ikke favorisere bestemte aktører, sektorer, regioner 
  4. Ikke gitt til foretak 
  5. Ikke være konkurransevridende 
  6. Ikke påvirke samhandelen mellom EØS-landene 

OBS! Nok med ett vilkår! 
Hvert enkelt vilkår må vurderes for seg i hvert enkelt tilfelle. 

* Generelt forbud mot statsstøtte, EØS-avtalens artikkel 61 (1).
(Kilde: Fanny Voldnes, «Ikke-kommersiell velferd. Mulighetene for «egenregi» og ideelle innenfor EØS-retten og kommuneloven», 15.02.2022, Kommunekonsult.)

Stort bilde i toppen: I forbindelse med koronapandemien satte EU sine egne regler om statsstøtte midlertidig ute av kraft. EØS-tilsynet ESA legger EUs rammeverk til grunn i vurderingene av om norske støttetiltak er «akseptable» eller ikke. Selv i den akutte situasjonen måtte norske støttepakker blant annet for flyselskapene til godkjenning hos ESA. (Foto: Svend Aage Madsen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.