EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak.
Det generelle støtteforbudet i EØS-avtalens artikkel 61 er bredt formulert, og det skal lite til før selv små støttebeløp anses å vri konkurransen. Det omfatter ikke bare direkte økonomiske tilskudd, men også gunstige lån, skatte- og avgiftsfordeler samt salg av eiendom, varer eller tjenester under markedspris. Ikke-økonomisk virksomhet kan gis støtte, men dette er en utfordrende grensedragning. En del institusjoner driver også aktiviteter der bruker eller kjøper betaler, og da gjelder støtteforbudet for denne delen av virksomheten.
Vett 1 2023
Denne artikkelen kommer fra Vett 1 2023 Hva er handlingsrommet i EØS-avtalen?
Mulighetene for støtte
Det finnes flere grunner som likevel gjør støtten lovlig, herunder økonomisk utvikling i områder med unormalt lav levestandard, sikre et viktig prosjekt av felles europeisk betydning og lette utviklingen av enkelte næringsgrener. Unntakene er generelt formulert og åpner for stor grad av skjønn. Det er ESA som utøver dette skjønnet, og overvåkingsorganets avgjørelse kan bare overprøves av EFTA-domstolen. ESA har sammen med EU-kommisjonen utviklet retningslinjer for hvordan unntakene skal praktiseres. Retningslinjene dekker støtteformål som regionalstøtte, miljøvern, sysselsetting og forskning. Støtten må meldes til ESA og godkjennes på forhånd.
Gruppeunntak og bagateller
For visse typer støtte er det et såkalt gruppeunntak. Det gjelder blant annet støtte til små og mellomstore bedrifter (blant annet forskning og utvikling) samt støtte til sysselsetting og opplæring. Det er detaljerte regler for hva slags form støtten kan ha, hvilke kostnader som er støtteberettiget og øvre tak for støtten. Slik støtte krever ikke forhåndsgodkjenning, det holder med melding til departementet etter iverksettelsen.
Støtte til en virksomhet på under 200 000 euro (ca. 2 millioner kroner) regnes som bagatellmessig støtte, og er ikke forbudt. Det er ingen meldeplikt eller krav om godkjenning ved tildeling av slik støtte.
Det kan også gis støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Da må det kunne vises til at et foretak er pålagt en spesiell tjeneste som ivaretar bestemte allmenne hensyn. Forpliktelsene må være klart definert.
Tak for lokal næringsstøtte
EØS-avtalen gjør det ikke bare mer tungvint og byråkratisk for kommuner og fylkeskommuner å yte offentlig støtte ved at støtteordningene må forhåndsmeldes og godkjennes. ESA vil som regel ikke godkjenne enkeltstående støtteprosjekter. Dermed blir de lokale myndighetenes rolle mer marginalisert. Samtidig kan også lokale myndigheter utnytte gruppefritakene for støtte til opplæring, små og mellomstore bedrifter og sysselsetting. Ettersom lokal støtte som regel utgjør mindre beløp, kan unntaket for bagatellmessig støtte ha særlig stor betydning for kommunene. Det gir et visst handlingsrom, men før EØS-avtalen fantes det ingen slik begrensning.
Handlingsrommet i statsstøttereglene
Hvordan «komme unna» hovedregelen*
- Ikke økonomisk fordel
- Ikke offentlige midler
- Ikke favorisere bestemte aktører, sektorer, regioner
- Ikke gitt til foretak
- Ikke være konkurransevridende
- Ikke påvirke samhandelen mellom EØS-landene
OBS! Nok med ett vilkår!
Hvert enkelt vilkår må vurderes for seg i hvert enkelt tilfelle.
* Generelt forbud mot statsstøtte, EØS-avtalens artikkel 61 (1).
(Kilde: Fanny Voldnes, «Ikke-kommersiell velferd. Mulighetene for «egenregi» og ideelle innenfor EØS-retten og kommuneloven», 15.02.2022, Kommunekonsult.)
Stort bilde i toppen: I forbindelse med koronapandemien satte EU sine egne regler om statsstøtte midlertidig ute av kraft. EØS-tilsynet ESA legger EUs rammeverk til grunn i vurderingene av om norske støttetiltak er «akseptable» eller ikke. Selv i den akutte situasjonen måtte norske støttepakker blant annet for flyselskapene til godkjenning hos ESA. (Foto: Svend Aage Madsen)
