I forbindelse med koronapandemien satte EU sine egne regler om statsstøtte midlertidig ute av kraft. EØS-tilsynet ESA legger EUs rammeverk til grunn i vurderingene av om norske støttetiltak er «akseptable» eller ikke. Selv i den akutte situasjonen måtte norske støttepakker blant annet for flyselskapene til godkjenning hos ESA.

Forbudet mot offentlig støtte

EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak.

Det generelle støtteforbudet i EØS-avtalens artikkel 61 er bredt formulert, og det skal lite til før selv små støttebeløp anses å vri konkurransen. Det omfatter ikke bare direkte økonomiske tilskudd, men også gunstige lån, skatte- og avgiftsfordeler samt salg av eiendom, varer eller tjenester under markedspris. Ikke-økonomisk virksomhet kan gis støtte, men dette er en utfordrende grensedragning. En del institusjoner driver også aktiviteter der bruker eller kjøper betaler, og da gjelder støtteforbudet for denne delen av virksomheten.

Vett 1 2023

Denne artikkelen kommer fra Vett 1 2023 Hva er handlingsrommet i EØS-avtalen?

Mulighetene for støtte

Det finnes flere grunner som likevel gjør støtten lovlig, herunder økonomisk utvikling i områder med unormalt lav levestandard, sikre et viktig prosjekt av felles europeisk betydning og lette utviklingen av enkelte næringsgrener. Unntakene er generelt formulert og åpner for stor grad av skjønn. Det er ESA som utøver dette skjønnet, og overvåkingsorganets avgjørelse kan bare overprøves av EFTA-domstolen. ESA har sammen med EU-kommisjonen utviklet retningslinjer for hvordan unntakene skal praktiseres. Retningslinjene dekker støtteformål som regionalstøtte, miljøvern, sysselsetting og forskning. Støtten må meldes til ESA og godkjennes på forhånd.

Tabell som viser hva som er innenfor og utenfor statsstøttereglene.
Det finnes flere muligheter også for ideelle aktører i forhold til statsstøttereglene. (Kilde: Kommunekonsult)

Gruppeunntak og bagateller

For visse typer støtte er det et såkalt gruppeunntak. Det gjelder blant annet støtte til små og mellomstore bedrifter (blant annet forskning og utvikling) samt støtte til sysselsetting og opplæring. Det er detaljerte regler for hva slags form støtten kan ha, hvilke kostnader som er støtteberettiget og øvre tak for støtten. Slik støtte krever ikke forhåndsgodkjenning, det holder med melding til departementet etter iverksettelsen.

Støtte til en virksomhet på under 200 000 euro (ca. 2 millioner kroner) regnes som bagatellmessig støtte, og er ikke forbudt. Det er ingen meldeplikt eller krav om godkjenning ved tildeling av slik støtte.

Det kan også gis støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Da må det kunne vises til at et foretak er pålagt en spesiell tjeneste som ivaretar bestemte allmenne hensyn. Forpliktelsene må være klart definert.

Tak for lokal næringsstøtte

EØS-avtalen gjør det ikke bare mer tungvint og byråkratisk for kommuner og fylkeskommuner å yte offentlig støtte ved at støtteordningene må forhåndsmeldes og godkjennes. ESA vil som regel ikke godkjenne enkeltstående støtteprosjekter. Dermed blir de lokale myndighetenes rolle mer marginalisert. Samtidig kan også lokale myndigheter utnytte gruppefritakene for støtte til opplæring, små og mellomstore bedrifter og sysselsetting. Ettersom lokal støtte som regel utgjør mindre beløp, kan unntaket for bagatellmessig støtte ha særlig stor betydning for kommunene. Det gir et visst handlingsrom, men før EØS-avtalen fantes det ingen slik begrensning.

Handlingsrommet i statsstøttereglene

Hvordan «komme unna» hovedregelen* 

  1. Ikke økonomisk fordel 
  2. Ikke offentlige midler 
  3. Ikke favorisere bestemte aktører, sektorer, regioner 
  4. Ikke gitt til foretak 
  5. Ikke være konkurransevridende 
  6. Ikke påvirke samhandelen mellom EØS-landene 

OBS! Nok med ett vilkår! 
Hvert enkelt vilkår må vurderes for seg i hvert enkelt tilfelle. 

* Generelt forbud mot statsstøtte, EØS-avtalens artikkel 61 (1).
(Kilde: Fanny Voldnes, «Ikke-kommersiell velferd. Mulighetene for «egenregi» og ideelle innenfor EØS-retten og kommuneloven», 15.02.2022, Kommunekonsult.)

Stort bilde i toppen: I forbindelse med koronapandemien satte EU sine egne regler om statsstøtte midlertidig ute av kraft. EØS-tilsynet ESA legger EUs rammeverk til grunn i vurderingene av om norske støttetiltak er «akseptable» eller ikke. Selv i den akutte situasjonen måtte norske støttepakker blant annet for flyselskapene til godkjenning hos ESA. (Foto: Svend Aage Madsen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hull i handlingsrommet

30. mai 2023

Hvorfor skal en 30 år gammel EØS-avtale hindre billigere tannlege for 25-åringene?

Forordningene som eter opp handlingsrommet

22. mai 2023

Dagens EØS-avtale inneholder dobbelt så mange forordninger som direktiver. Da avtalen skulle vedtas i 1992 het det at forordninger ble brukt «nokså sjelden».

Uten grenser, uten vern

22. mai 2023

Hvor ble det av arbeidervernet og likebehandlingen i alt mylderet?

Hvorfor tør ikke kommuner?

15. mai 2023

Det finnes ubrukte muligheter for kommuner til å drive offentlige tjenester selv – innenfor EØS-avtalen.

Strøm og landbruk i Heidal

12. mai 2023

Flotte omgivelser og gode diskusjoner når Sel og Heidal Nei til EU inviterte til åpent møte på tradisjonsrike Øvre Aaseng gard.

Kamp om innleieforbud

10. mai 2023

På arbeidslivsområdet er innleieforbudet for byggevirksomhet rundt Oslofjorden et aktuelt eksempel på bruk av handlingsrommet. Forbudet er resultat av en ensidig norsk lovendring våren 2023.

Uavklart handlingsrom 

10. mai 2023

Enhver fagforening og statsråd som rokker ved markedsvendingen i arbeidslivet vil høste storm. 

EØS og handlingsrommet

05. mai 2023

Fins det i det hele tatt handlingsrom i EØS-avtalen?

Vett 1 2023 Hva er handlingsrommet i EØS-avtalen?

27. april 2023

Det finnes ikke bare ett handlingsrom, men flere. Denne utgaven av Vett undersøker hva som kan skje hvis man går inn i noen av rommene og prøver å ommøblere.

Møre og Romsdal Nei til EU ruster opp med gigantstyre

19. april 2023

Nei til EU i Møre og Romsdal har hatt fylkesårsmøte i Ålesund, 15 april, og vedtatt å trappe opp kampen mot EØS avtalen. Nå er planen å øke informasjonen om hva EØS-avtalen har medført, og også finne fram til yngre grupper som må nås gjennom nye kanaler. Du kan lese mer i hele artikkelen.

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.

RME-pålegg: Strømselskaper må bytte navn og logo for millioner

10. mars 2023

På grunnlag av regelverk i EUs tredje energimarkedspakke krever ACERs forlengede arm, reguleringsmyndigheten RME, at en rekke nettselskaper må endre navn eller logo, selv om de nettopp har gjort akkurat det.