På arbeidslivsområdet er innleieforbudet for byggevirksomhet rundt Oslofjorden et aktuelt eksempel på bruk av handlingsrommet. Forbudet er resultat av en ensidig norsk lovendring våren 2023.
LO og Fellesforbundet jubler etter år med kamp mot bemanningsbransjen og uthuling av arbeidsmiljøloven. NHO og bransjen hevder at dette er et brudd på EØS-avtalen i alminnelighet og vikarbyrådirektivet i særdeleshet.
Vett 1 2023
Denne artikkelen kommer fra Vett 1 2023 Hva er handlingsrommet i EØS-avtalen?
I dette tilfellet har regjeringa og stortingsflertallet gjort det som er skissert foran i heftet om å bruke et handlingsrom. De har foretatt en ensidig norsk lovendring som kan være i strid med EØS-avtalen eller et vedlegg til avtalen, i dette tilfellet vikarbyrådirektivet (inngår i vedlegg V om arbeids- og sosialpolitikk).
Kommer fagbevegelsen i møte
Regjeringa har ikke akkurat imponert når det gjelder å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Men på arbeidslivsområdet har den forsøkt å ta noen grep. Ett av punktene i Hurdalsplattformen er at regjeringa vil «begrense bemanningsbransjens omfang og rolle». Dette løftet er nå hjemlet i en ny forskrift som trådte i kraft 1. april.
På tampen av 2022 vedtok Stortinget endringer i Arbeidsmiljølovensom skal begrense bruk av innleie og styrke retten til heltidsstillinger. Den nye forskriften § 4 sier: «Innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold er ikke tillatt.»
Bruken av bemanningsforetak som baserer seg på arbeidskraft fra andre land i EØS-området er et stort problem i flere bransjer, ikke minst i verftsindustrien. Det har også vært et stort problem i bygg- og anleggsbransjen på det sentrale Østlandet, og her har man gått i spissen for å dokumentere både omfanget og problemene knyttet til innleie. Etter innføringa av EUs vikarbyrådirektiv i Norge i 2012 har problemene bare økt. Økokrim og fagbevegelsen har avdekket en lang rekke tilfeller av skatteunndragelser og utenlandske arbeidere på slavelignende kontrakter med luselønn.
EØS-tilsynet ESA krever forklaring
Alle er ikke like glade for innleieforbudet. NHO har vært imot innstramming fra dag én. Tre jurister fra advokatfirmaet Grette rykket ut i Dagens Næringsliv 5. mars med påstand om at de nye innleiereglene er EØS-stridige og ulovlige etter vikarbyrådirektivet. Partiet Høyre mener lovendringa må reverseres.
Et estisk og et norsk bemanningsbyrå har klaget sin nød til ESA, overvåkingsorganet som påser at EØS-avtalen følges til punkt og prikke. På eget initiativ har ESA åpnet sak mot Norge. EØS-vokterne utber seg en forklaring fra Arbeids- og sosialdepartementet, og vil ha svar på 15 konkrete spørsmål.4
ESA minner om at forbud mot eller begrensninger for bemanningsbyråer må rettferdiggjøres ut fra allmenne hensyn og interesser, vern av dem som jobber i byråene og sikring av at arbeidsmarkedet fungerer tilfredsstillende. En EØS-stat må legge fram bevis for at tiltakene er nødvendige og forholdsmessige. Gjennom en rad spørsmål ber ESA om konkret dokumentasjon på at bemanningsbyråer har ført til færre heltidsstillinger, mer vikarbruk, større helsefare og så videre.
Avkrever lojalitetserklæring
EØS-tilsynsorganet spør om norske myndigheter mener at det å begrense eller avvikle bruk av arbeidskraft fra bemanningsbyråer er «et legitimt formål» sett i lys av vikarbyrådirektivets bestemmelser og formål. ESA vil også ha en forklaring på hvorfor helsearbeidere og landbruksarbeidere helt eller delvis er unntatt fra de nye lovbestemmelsene.
Et annet snedig spørsmål er dette: «Hva er det som gjør situasjonen i Norge spesiell nok til å rettferdiggjøre slike restriksjoner, gitt at bruken av innleid arbeidskraft i Norge er lavere enn gjennomsnittet i EU/OECD-landene?»
Til slutt ber ESA om en slags lojalitetserklæring til EØS-avtalens frie flyt av tjenester (artikkel 36):
«Mener regjeringen at EØS-avtalen artikkel 36 får anvendelse på utsending av arbeidstakere til Norge fra vikarbyråer etablert i andre EØS-stater, og at de vedtatte tiltakene må vurderes i lys av forenligheten med EØS-avtalen artikkel 36?»
Den opprinnelige svarfristen var 10. mars. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedt om mer tid, og har fått 5. mai som ny frist.
Vil regjeringa stå på sitt?
Hvis ESA ikke er fornøyd med svaret, vil prosessen fortsette, eventuelt med en grunngitt uttalelse fra ESA om at Norge må justere lovverket tilbake slik det var. Det kan også skje at et bemanningsbyrå velger å prøve saka for domstolene. Norske domstoler kan underveis be EFTA-domstolen om en såkalt rådgivende uttalelse.
ESA kan også stevne Norge for EFTA-domstolen hvis overvåkingsorganet mener at den norske staten fortsetter å bryte EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av arbeidskraft.
Hva skjer så dersom EFTA-domstolen utsteder en dom som går Norge imot?
I avtalens artikkel 33 står det at «vedkommende EFTA-stater skal treffe de tiltak som er nødvendige for å oppfylle EFTA-domstolens avgjørelser». Avhengig av dommens ordlyd, kan den gi grunnlag for en ny dragkamp dersom norske lovgivere insisterer på at noen kosmetiske endringer er tilstrekkelig for å etterkomme dommen.
Igjen handler dette ikke bare om jus, men også om å vise politisk standhaftighet og kreativitet.
Et direktiv som har kosta arbeidslivet dyrt
Nei til EU og fagbevegelsen kjempet hardt for et norsk veto mot vikarbyrådiretivet før det skulle opp til behandling våren 2012. LO-sekretariatet, YS-ledelsen og Unio advarte samstemt imot et direktiv som ville gi et A- og B-lag i arbeidslivet. Men Arbeiderpartiet sørget for at det ble vedtatt med hjelp fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det hjalp lite med rødgrønne regjeringspartnere og et AUF som også forlangte bruk av reservasjonsretten.
Til grunn for vedtaket lå flertallsinnstillinga fra stortingskomiteen. Den lød: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger regjeringens juridiske forståelse av vikarbyrådirektivet til grunn. Dette tilsier at norsk arbeidsmiljølovgivning er forenlig med EØS-avtalen og at det ikke vil bli behov for endring av arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie (§ 14-12) på bakgrunn av innføringen av vikarbyrådirektivet.»
Regjeringa ved daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm forsikret om at den norske arbeidsmiljøloven ville bestå og sa at Norge ville legge fram en erklæring i EØS-komiteen som understreker det norske synet om at vi kan beholde innleiereglene i arbeidsmiljøloven. Slike ensidige norske erklæringer har ingen praktisk betydning. «Ingen norsk regjering kan gi garantier om hvordan direktivets regler skal forstås», uttalte Nei til EU da vikarbyrådirektivet fikk Stortingets godkjenningsstempel.
Det viste seg da Solberg-regjeringa, som tiltrådte i 2013, gjennomførte en rekke endringer i arbeidsmiljøloven i tråd med EØS-logikken om friest mulig flyt av arbeidskraft, også i form av korttidskontrakter og innleie.
Dagens Støre-regjering forsøker å bremse frislippet av bemanningsbransjen. Ved å begrense innleieforbudet til Østlandsregionen har nok arbeidsministeren og Ap hatt håp om å finne «forståelse» hos ESA. Det kan vise seg å være ønsketenkning, slik blant andre Nei til EU har advart mot.
Nå gjelder det at regjeringa står på sitt og trosser ESA. Et norsk veto mot vikarbyrådirektivet i 2012 ville sjølsagt ha gjort jobben mye enklere – og spart samfunnet og fagbevegelsen for et stadig mer ødelagt arbeidsliv.
Stort bilde i toppen: Bruken av bemanningsforetak som baserer seg på arbeidskraft fra andre land i EØS-området er et stort problem i flere bransjer. Økokrim og fagbevegelsen har avdekket en lang rekke tilfeller av skatteunndragelser og arbeidere på slavelignende kontrakter med luselønn. ((Foto: EU))
