Foto: Aslak Raanes, flickr.com.

Forslag om å grunnlovsfeste egen valuta

Stortinget behandler denne uken et forslag om å grunnlovsfeste at Norge skal ha en egen pengeenhet. I EU er det traktatfestet at euroen er felles valuta.

Det er representanter fra Senterpartiet som har fremmet forslaget om grunnlovsendring, som Stortinget skal behandle torsdag 12. januar. Forslagsstillerne påpeker at det å ha en egen valuta er ett av kjennetegnene ved en suveren stat. I begrunnelsen for forslaget heter det:

«Forslagsstillarane meiner difor Grunnlova bør innehalda føresegner om at Noreg skal ha si eiga pengeeining. Forslagstillarane meiner at Noreg har hatt god nytte av å ha si eiga pengeeining og vil vera tent med å halde på si eiga pengeeining i framtida for å ha full sjølvråderett over penge- og myntsystemet og kunna bruka det som nasjonalt styringsverkemiddel i økonomiske kriser.» (Grunnlovsforslag 19 (2019–2020).)

Forslaget har tre alternativer for plassering av en slik bestemmelse, enten i Grunnloven §120 a eller en ny §120 b, men ordlyden er den samme: «Noreg skal ha si eiga pengeeining». (På bokmål: «Norge skal ha sin egen pengeenhet».)

Ap, H, Frp og V vil i stedet ha muligheten til raskt å endre valuta

Innstilingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen tilsier at forslaget ikke blir vedtatt. Komiteens flertall Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener «det kan forekomme økonomiske forhold som tilsier at storting, regjering og Norges Bank bør ha mulighet til å handle raskt for å sikre nasjonens interesser, og at en grunnlovfesting slik det her er foreslått, kan gjøre handlingsrommet mindre og forsinke nødvendige grep» (Innst. 115 S (2022–2023)). De innstiller på at forslaget avvises. Grunnlovsendring krever for øvrig mer enn vanlig flertall, forslaget må støttes av to tredjedeler av representantene i salen (med minst to tredjedeler av alle de 169 stortingsrepresentantene til stede).

Sp, SV og Rødt vil grunnlovsfeste

Forslaget om å grunnlovsfeste egen valuta har i komiteen støtte fra Senterpartiet, SV og Rødt. De mener «Norge har hatt god nytte av sin egen pengeenhet, blant annet fordi en egen valuta som har fått svinge fritt i markedet, har dempet konjunkturenes virkning på arbeidsledigheten. Norge vil være tjent med å holde på sin egen pengeenhet i framtida for å ha full sjølråderett over penge- og myntsystemet og kunne bruke det som nasjonalt styringsvirkemiddel i økonomiske kriser. Dette gjelder særlig fordi norsk økonomi er svært råvaredrevet sammenliknet med andre europeiske økonomier, slik at ulempen ved å gå inn i en pengeunion med andre europeiske land vil være særlig store.» (Innst. 115 S (2022–2023)).

EU-traktaten: Euroen er felles valuta

Traktaten om den europeiske union fastslår i artikkel 3 nr. 4 at euroen er EUs felles valuta. Alle EU-landene som fyller de økonomiske vilkårene, er forpliktet til å innføre euro. 20 av 27 EU-land har per i dag erstattet nasjonale valutaer med euro. Danmark er det eneste medlemslandet med et avtalefestet unntak. Skulle Norge bli EU-medlem, omfatter et medlemskap også pengeunionen og euro.

Med en felles mynt kan landene ikke bruke valutapolitikken som et virkemiddel for å regulere tilstanden i økonomien. Eurolandene har også dessuten gitt fra seg muligheten til å styre rentenivået, som bestemmes av sentralbanken i Frankfurt. EUs pengeunion legger også begrensninger på landenes budsjettpolitikk.

Stort bilde i toppen: Foto: Aslak Raanes, flickr.com.

reLATERT

Se alle arrangementer

Store ulemper med euro for Norge

08. des. 2023

– Å miste egen valuta som buffer og å ikke kunne sette renten etter eget lands økonomiske situasjon fører til mange ulemper, sa Christian Anton Smedshaug i Nei til EUs sending 7. desember.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Frykter en mer EU-positiv regjering med nye statsråder fra Europabevegelsen 

19. okt. 2023

Andreas Bjelland Eriksen som er den nye klima- og miljøministeren har tidligere bakgrunn fra Europeisk Ungdom sitt sentralstyre fra 2012 til 2013 og Espen Barth Eide, som er ny utenriksminister, har tidligere vært generalsekretær for Europabevegelsen.

Morellene velger vi selv

25. juli 2023

Hvorfor hige etter å spise kirsebær med EU når vi har herlige moreller?

Euro kan gjøre vondt verre

03. juli 2023

Hver gang krona svekkes, kommer ropene fra EU-tilhengerne om at Norge bør innføre euroen.

EØS og kommunen din

26. juni 2023

Når en kommune setter renhold eller renovasjon ut på åpent anbud, eller ikke kjøper poteter fra det lokale landbruket, er det ofte EØS-regler som er begrunnelsen. I EØS-avtalen finnes det likevel et handlingsrom som kommuner flest bruker lite.

Ernas EU-drøm i det blå  

29. mars 2023

Nei til EU er når som helst beredt til en omkamp om norsk EU-medlemskap. Vi har vunnet før – og frykter ikke omkamp!  

Jostein har skrive historia om EU-kampen i Gloppen

24. mars 2023

– Den viktigaste saka for Nei til EU no er energipolitikken. Vi har ikkje lenger lov til å drive med eigen energipolitikk, seier Jostein Hansen. Han har gitt ut bok om historia til EU-kampen i Gloppen kommune.

EU-kampen i går og i dag

02. des. 2022

Slagordet vårt, «Folkestyre, solidaritet og miljø», har forblitt det samme siden Nei til EU ble opprettet. Og det er et godt slagord. Fordi selv om vi er mot EU er det jo mye vi er for.

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.