Stortinget behandler denne uken et forslag om å grunnlovsfeste at Norge skal ha en egen pengeenhet. I EU er det traktatfestet at euroen er felles valuta.
Det er representanter fra Senterpartiet som har fremmet forslaget om grunnlovsendring, som Stortinget skal behandle torsdag 12. januar. Forslagsstillerne påpeker at det å ha en egen valuta er ett av kjennetegnene ved en suveren stat. I begrunnelsen for forslaget heter det:
«Forslagsstillarane meiner difor Grunnlova bør innehalda føresegner om at Noreg skal ha si eiga pengeeining. Forslagstillarane meiner at Noreg har hatt god nytte av å ha si eiga pengeeining og vil vera tent med å halde på si eiga pengeeining i framtida for å ha full sjølvråderett over penge- og myntsystemet og kunna bruka det som nasjonalt styringsverkemiddel i økonomiske kriser.» (Grunnlovsforslag 19 (2019–2020).)
Forslaget har tre alternativer for plassering av en slik bestemmelse, enten i Grunnloven §120 a eller en ny §120 b, men ordlyden er den samme: «Noreg skal ha si eiga pengeeining». (På bokmål: «Norge skal ha sin egen pengeenhet».)
Ap, H, Frp og V vil i stedet ha muligheten til raskt å endre valuta
Innstilingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen tilsier at forslaget ikke blir vedtatt. Komiteens flertall Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener «det kan forekomme økonomiske forhold som tilsier at storting, regjering og Norges Bank bør ha mulighet til å handle raskt for å sikre nasjonens interesser, og at en grunnlovfesting slik det her er foreslått, kan gjøre handlingsrommet mindre og forsinke nødvendige grep» (Innst. 115 S (2022–2023)). De innstiller på at forslaget avvises. Grunnlovsendring krever for øvrig mer enn vanlig flertall, forslaget må støttes av to tredjedeler av representantene i salen (med minst to tredjedeler av alle de 169 stortingsrepresentantene til stede).
Sp, SV og Rødt vil grunnlovsfeste
Forslaget om å grunnlovsfeste egen valuta har i komiteen støtte fra Senterpartiet, SV og Rødt. De mener «Norge har hatt god nytte av sin egen pengeenhet, blant annet fordi en egen valuta som har fått svinge fritt i markedet, har dempet konjunkturenes virkning på arbeidsledigheten. Norge vil være tjent med å holde på sin egen pengeenhet i framtida for å ha full sjølråderett over penge- og myntsystemet og kunne bruke det som nasjonalt styringsvirkemiddel i økonomiske kriser. Dette gjelder særlig fordi norsk økonomi er svært råvaredrevet sammenliknet med andre europeiske økonomier, slik at ulempen ved å gå inn i en pengeunion med andre europeiske land vil være særlig store.» (Innst. 115 S (2022–2023)).
EU-traktaten: Euroen er felles valuta
Traktaten om den europeiske union fastslår i artikkel 3 nr. 4 at euroen er EUs felles valuta. Alle EU-landene som fyller de økonomiske vilkårene, er forpliktet til å innføre euro. 20 av 27 EU-land har per i dag erstattet nasjonale valutaer med euro. Danmark er det eneste medlemslandet med et avtalefestet unntak. Skulle Norge bli EU-medlem, omfatter et medlemskap også pengeunionen og euro.
Med en felles mynt kan landene ikke bruke valutapolitikken som et virkemiddel for å regulere tilstanden i økonomien. Eurolandene har også dessuten gitt fra seg muligheten til å styre rentenivået, som bestemmes av sentralbanken i Frankfurt. EUs pengeunion legger også begrensninger på landenes budsjettpolitikk.
Stort bilde i toppen: Foto: Aslak Raanes, flickr.com.
