Foto: Aslak Raanes, flickr.com.

Forslag om å grunnlovsfeste egen valuta

Stortinget behandler denne uken et forslag om å grunnlovsfeste at Norge skal ha en egen pengeenhet. I EU er det traktatfestet at euroen er felles valuta.

Det er representanter fra Senterpartiet som har fremmet forslaget om grunnlovsendring, som Stortinget skal behandle torsdag 12. januar. Forslagsstillerne påpeker at det å ha en egen valuta er ett av kjennetegnene ved en suveren stat. I begrunnelsen for forslaget heter det:

«Forslagsstillarane meiner difor Grunnlova bør innehalda føresegner om at Noreg skal ha si eiga pengeeining. Forslagstillarane meiner at Noreg har hatt god nytte av å ha si eiga pengeeining og vil vera tent med å halde på si eiga pengeeining i framtida for å ha full sjølvråderett over penge- og myntsystemet og kunna bruka det som nasjonalt styringsverkemiddel i økonomiske kriser.» (Grunnlovsforslag 19 (2019–2020).)

Forslaget har tre alternativer for plassering av en slik bestemmelse, enten i Grunnloven §120 a eller en ny §120 b, men ordlyden er den samme: «Noreg skal ha si eiga pengeeining». (På bokmål: «Norge skal ha sin egen pengeenhet».)

Ap, H, Frp og V vil i stedet ha muligheten til raskt å endre valuta

Innstilingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen tilsier at forslaget ikke blir vedtatt. Komiteens flertall Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener «det kan forekomme økonomiske forhold som tilsier at storting, regjering og Norges Bank bør ha mulighet til å handle raskt for å sikre nasjonens interesser, og at en grunnlovfesting slik det her er foreslått, kan gjøre handlingsrommet mindre og forsinke nødvendige grep» (Innst. 115 S (2022–2023)). De innstiller på at forslaget avvises. Grunnlovsendring krever for øvrig mer enn vanlig flertall, forslaget må støttes av to tredjedeler av representantene i salen (med minst to tredjedeler av alle de 169 stortingsrepresentantene til stede).

Sp, SV og Rødt vil grunnlovsfeste

Forslaget om å grunnlovsfeste egen valuta har i komiteen støtte fra Senterpartiet, SV og Rødt. De mener «Norge har hatt god nytte av sin egen pengeenhet, blant annet fordi en egen valuta som har fått svinge fritt i markedet, har dempet konjunkturenes virkning på arbeidsledigheten. Norge vil være tjent med å holde på sin egen pengeenhet i framtida for å ha full sjølråderett over penge- og myntsystemet og kunne bruke det som nasjonalt styringsvirkemiddel i økonomiske kriser. Dette gjelder særlig fordi norsk økonomi er svært råvaredrevet sammenliknet med andre europeiske økonomier, slik at ulempen ved å gå inn i en pengeunion med andre europeiske land vil være særlig store.» (Innst. 115 S (2022–2023)).

EU-traktaten: Euroen er felles valuta

Traktaten om den europeiske union fastslår i artikkel 3 nr. 4 at euroen er EUs felles valuta. Alle EU-landene som fyller de økonomiske vilkårene, er forpliktet til å innføre euro. 20 av 27 EU-land har per i dag erstattet nasjonale valutaer med euro. Danmark er det eneste medlemslandet med et avtalefestet unntak. Skulle Norge bli EU-medlem, omfatter et medlemskap også pengeunionen og euro.

Med en felles mynt kan landene ikke bruke valutapolitikken som et virkemiddel for å regulere tilstanden i økonomien. Eurolandene har også dessuten gitt fra seg muligheten til å styre rentenivået, som bestemmes av sentralbanken i Frankfurt. EUs pengeunion legger også begrensninger på landenes budsjettpolitikk.

Stort bilde i toppen: Foto: Aslak Raanes, flickr.com.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ernas EU-drøm i det blå  

29. mars 2023

Nei til EU er når som helst beredt til en omkamp om norsk EU-medlemskap. Vi har vunnet før – og frykter ikke omkamp!  

Jostein har skrive historia om EU-kampen i Gloppen

24. mars 2023

– Den viktigaste saka for Nei til EU no er energipolitikken. Vi har ikkje lenger lov til å drive med eigen energipolitikk, seier Jostein Hansen. Han har gitt ut bok om historia til EU-kampen i Gloppen kommune.

EU-kampen i går og i dag

02. des. 2022

Slagordet vårt, «Folkestyre, solidaritet og miljø», har forblitt det samme siden Nei til EU ble opprettet. Og det er et godt slagord. Fordi selv om vi er mot EU er det jo mye vi er for.

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

Bøkenes tale

08. nov. 2022

Vis meg dine bøker og jeg skal si deg hvordan temperaturen i EU-saken er.

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Demokrati under press 

26. okt. 2022

Retten til folkelig engasjement og kritikk av statsmakta i innen- som utenrikspolitiske spørsmål har alltid vært selve hjertet i det norske demokratiet.  

EØS – 30 år uten folkelig votum 

17. okt. 2022

I september var det femtiårsjubileum for Norges nei til EEC. Kampen i 1972 sto mellom grasrot og samfunnseliter. Men 20 år seinere tok ja-kreftene et historisk skritt i motsatt retning – et skritt som nøytraliserte folkets nei fra 1972 og 1994.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Da folket valgte folket

22. sep. 2022

EEC-avstemningen for 50 år siden.