Gi urfolk plass ved forhandlingsbordet

9. august er verdens urbefolkningsdag, en av dagene FN bruker til å sette fokus på saker verdenssamfunnet må endre til det bedre.

Urbefolkning over hele verden blir frarøvet en plass ved forhandlingsbordet når det skal lages handelsavtaler, selv når det gjelder deres egne territorier. Et eksempel på en slik avtale er handelsavtalen Mercosur mellom EFTA og Mercosur-landene (Brazil, Paraguay, Uruguay og Argentina), en avtale med mange likhetstrekk med avtalen EU nettopp har ferdigforhandlet med Mercosur-landa. Avtalen er møtt med store protester fra europeiske bønder og miljøvernere som omtaler den som en miljø- og klimabombe.

For rundt ett år siden besøkte 8 urfolksledere Stortinget, for å påvirke Norge til å stemme mot Mercosur-avtalen. 

Urfolk lever i frykt for å miste territoriene sine

Brasils president, Jair Bolsanaro, fører en politikk som er fiendtlig både overfor miljøet og Brasils urbefolkning. Regjeringen har åpnet opp for mer avskoging, også i urfolksområder, og ulovlig avskoging har dessuten økt kraftig. Dette har ført til at mange urfolk lever i frykt for å miste territoriene sine. Om Stortinget ratifiserer Mercosur-avtalen vil Bolsanaro kunne framstille det som en støtte til ham og denne politikken. Med mer avskoging tas både levebrødet deres og områdene der de bor fra urfolkene. 

I Mercosur-avtalen er det et godt skrevet kapittel om bærekraft, men i motsetning til resten av avtalen er ikke dette bindende. Det vil si at den urfolkfiendtlige politikken kan fortsette uten at det fører til sanksjoner. 

Mercosur-avtalen har i liten grad latt urbefolkningen i Mercosur-landene ta del i forhandlingene. Slik avtalen ser ut i dag kommer den til å få alvorlige konsekvenser for urbefolkning, miljø og bønder. Norge leder for tiden disse forhandlingene på vegne av EFTA, og har derfor et særlig ansvar. 

Utenfor EU har Norge blant annet egen utenrikspolitikk, finanspolitikk og matpolitikk. Vi tror på suverene nasjonalstater i et forpliktende, forutsigbart og solidarisk internasjonalt samarbeid. Det medføres også ansvar for å påse at urbefolkningenes rettigheter blir respektert og ivaretatt.

Norge bør ta et ansvar når det kommer bærekraftig handel, miljø og urfolk, og vi ber derfor om at denne avtalen ikke ratifiseres.

Innlegget har bl.a. stått på trykk i Dagsavisen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

This is the end

27. april 2020

Coronaen herjer, Norge er så å si stengt ned. Kanskje klarer vi å stanse epidemien, men hva blir ettervirkningene?

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.

Ny vår for EFTA i jubileumsåret?

18. feb. 2020

Frihandelsforbundet EFTA runder 60 år. Det som en gang var Vest-Europas største handelsblokk har blitt en europeisk lilleputt i skyggen av EU. Kan EFTA få en ny vår?

Vett 1 2020: ABC om EØS og handel

07. jan. 2020

Det du trenger å vite om handel med EU og markedsadgang uten EØS på 48 sider.

Mat og miljø hos Tante Gerda

18. nov. 2019

Kreativiteten svekkes i miljøpolitikken og forbildene forsvinner nå regler og politikk skal harmoniseres i EUs indre marked.

Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

11. okt. 2019

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

Norge, EØS og alternative tilknytningsformer

10. okt. 2019

En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.

Besøk av danske nei-venner

08. okt. 2019

Folkebevægelsen mod EU har i mange år vært nære allierte i kampen mot EU som union og mot konkrete konsekvenser av henholdsvis EU- og EØS-medlemskap.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.