Gi urfolk plass ved forhandlingsbordet

9. august er verdens urbefolkningsdag, en av dagene FN bruker til å sette fokus på saker verdenssamfunnet må endre til det bedre.

Urbefolkning over hele verden blir frarøvet en plass ved forhandlingsbordet når det skal lages handelsavtaler, selv når det gjelder deres egne territorier. Et eksempel på en slik avtale er handelsavtalen Mercosur mellom EFTA og Mercosur-landene (Brazil, Paraguay, Uruguay og Argentina), en avtale med mange likhetstrekk med avtalen EU nettopp har ferdigforhandlet med Mercosur-landa. Avtalen er møtt med store protester fra europeiske bønder og miljøvernere som omtaler den som en miljø- og klimabombe.

For rundt ett år siden besøkte 8 urfolksledere Stortinget, for å påvirke Norge til å stemme mot Mercosur-avtalen. 

Urfolk lever i frykt for å miste territoriene sine

Brasils president, Jair Bolsanaro, fører en politikk som er fiendtlig både overfor miljøet og Brasils urbefolkning. Regjeringen har åpnet opp for mer avskoging, også i urfolksområder, og ulovlig avskoging har dessuten økt kraftig. Dette har ført til at mange urfolk lever i frykt for å miste territoriene sine. Om Stortinget ratifiserer Mercosur-avtalen vil Bolsanaro kunne framstille det som en støtte til ham og denne politikken. Med mer avskoging tas både levebrødet deres og områdene der de bor fra urfolkene. 

I Mercosur-avtalen er det et godt skrevet kapittel om bærekraft, men i motsetning til resten av avtalen er ikke dette bindende. Det vil si at den urfolkfiendtlige politikken kan fortsette uten at det fører til sanksjoner. 

Mercosur-avtalen har i liten grad latt urbefolkningen i Mercosur-landene ta del i forhandlingene. Slik avtalen ser ut i dag kommer den til å få alvorlige konsekvenser for urbefolkning, miljø og bønder. Norge leder for tiden disse forhandlingene på vegne av EFTA, og har derfor et særlig ansvar. 

Utenfor EU har Norge blant annet egen utenrikspolitikk, finanspolitikk og matpolitikk. Vi tror på suverene nasjonalstater i et forpliktende, forutsigbart og solidarisk internasjonalt samarbeid. Det medføres også ansvar for å påse at urbefolkningenes rettigheter blir respektert og ivaretatt.

Norge bør ta et ansvar når det kommer bærekraftig handel, miljø og urfolk, og vi ber derfor om at denne avtalen ikke ratifiseres.

Innlegget har bl.a. stått på trykk i Dagsavisen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Lobbymakt i unionen

30. sep. 2024

Kan det være at den sterke kapitallobbyen i Brussel samlet sett virker mot sin hensikt?

Mangelfull avtale om fiskesubsidier

23. sep. 2024

WTOs avtale om fiskesubsidier adresserer ikke hvilke subsidier som skal forbys, og subsidier for å ta vare på biologisk mangfold og økosystemer, og urfolks rettigheter, er ikke nevnt.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 9 Noen alternativer: andre lands handelsavtaler med EU

12. feb. 2024

Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen.