Tegning av Jørgen Bitsch, utsnitt av forsiden til Nei til EUs skriftserie Vett nr. 1 2020.

Handelsavtalen er EU tjent med

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

I Klassekampen 28. august påpekte jeg flere faktafeil fra Solberg-regjeringen om EØS og brexit. Arbeiderparti-representanten Leif Sande svarer med nokså tvilsom spekulasjon om hva EU vil gjøre hvis EØS-avtalen sies opp (31. august).

Sandes påstand er at hvis Norge sier opp EØS-avtalen, vil EU si opp handelsavtalen fra 1973 som blant annet gir tollfrihet for industrivarer. Det er lite sannsynlig, av mange grunner.

Norge har varer EU trenger, og vi er et kjøpesterkt marked. Derfor har EU selv økonomisk interesse i å opprettholde handelsforbindelsene omtrent som i dag. For de mange EU-landene som Norge handler med, vil det være ønskelig fortsatt å ha handelsavtalen i stedet for bare WTO-regelverket, mens Norge og EU forhandler om en ny eller oppdatert avtale.

Norge importerte i 2020 varer fra EU for over 420 milliarder kroner (ekskl. skip og oljeplattformer). Samtidig eksporterte fastlands-Norge varer til EU for 260 milliarder. Altså et overskudd for EU på 160 milliarder.

En eventuell oppsigelse av handelsavtalen fra EUs side ville dessuten kreve enstemmighet blant EU-landene. Hvorfor skulle Sverige, Danmark, Tyskland, Polen, Frankrike osv. med stor eksport til Norge, ønske det?

Frihandelen er til gunst for EU. Handelen med fastlandsvarer viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene. Norsk næringsliv har tapt markedsandeler hjemme, og for få norske næringer utenom olje og gass samt oppdrett har vunnet markedsandeler på EUs indre marked. EU har ingenting å vinne på bygge tollmurer eller andre handelshindringer.

EØS-avtalen var omstridt da den ble inngått. I stortingsproposisjonen den gangen fremhevet Brundtland-regjeringen at man uansett kunne falle tilbake på handelsavtalen av 1973 ved en oppsigelse av EØS: «Grunnen til at man ikke har besluttet å oppheve eksisterende avtaler ved inngåelsen av EØS-avtalen, er at man ønsker at de igjen skal kunne komme til anvendelse dersom en avtalepart sier opp EØS-avtalen…» (St.prp. nr. 100 (1991-92), side 102.) Mener Sande at Arbeiderpartiregjeringen vurderte dette helt feil, og «solgte inn» EØS-avtalen på bristende forutsetninger?

EU har frihandel som mål og middel. Den traktatfestede målsetningen for EUs felles handelspolitikk er å bidra til: «en gradvis avskaffelse av restriksjonene i den internasjonale handel og på de direkte utenlandske investeringer og til en senkning av tollskranker og andre hindringer» (Traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte, artikkel 206). Det ville være stikk i strid med traktaten om EU skulle si opp den godt innarbeidede handelsavtalen som gir frihandel.

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Innlegget er trykt i Klassekampen 7. september 2021 under overskriften "Avtalen EU er tjent med". 

Stort bilde i toppen: Tegning av Jørgen Bitsch, utsnitt av forsiden til Nei til EUs skriftserie Vett nr. 1 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi lar oss ikke påtvinge ei jernbanepakke vi ikke vil ha   

25. sep. 2021

Det er vanskeligere å få EU-direktiver ut av EØS-avtalen enn å få dem inn. Som et siste spark til velgerne og den kommende regjeringa dytter Solberg-regjeringa EUs fjerde jernbanepakke inn i EØS-avtalen.    

Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

20. sep. 2021

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Jernbanepakke 4 og avgående regjering

20. sep. 2021

EUs jernbanepakke 4 ble med et ørlite flertall vedtatt av Stortinget i mai. Nå har vi en annet flertall  og får en ny regjering.

Seier eller nederlag?

19. sep. 2021

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

17. sep. 2021

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Tina Bru kan ikke gjøre noe med strømprisen

13. sep. 2021

En minister som intet kan gjøre med den skyhøye strømprisen så lenge vi er en del av EUs energiunion og  ACER passer på.

Se Nei til EUs partiutspørringer her!

10. sep. 2021

I Nei til EUs valgsendinger har stortingspartiene blitt spurt om aktuelle saker og hva som ellers står i partiprogrammene om EU og EØS. Her kan du se alle utspørringene.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Nei til EU med stand i Tromsø og Harstad

04. sep. 2021

Lørdag 4. september hadde Nei til EU stand på torgene både i Tromsø og Harstad. Det ble delt ut valgkampavis med istikk som viser stortingskandidatenes holdning til viktige EU- og EØS-spørsmål, og også annet relevant informasjonsmateriell fra Nei til EU. Bildet er fra standen i Tromsø.

Departement for feilinformasjon

30. aug. 2021

Hvor mange Solberg-statsråder trengs for å svare riktig om EØS og handel?