Tegning av Jørgen Bitsch, utsnitt av forsiden til Nei til EUs skriftserie Vett nr. 1 2020.

Handelsavtalen er EU tjent med

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

I Klassekampen 28. august påpekte jeg flere faktafeil fra Solberg-regjeringen om EØS og brexit. Arbeiderparti-representanten Leif Sande svarer med nokså tvilsom spekulasjon om hva EU vil gjøre hvis EØS-avtalen sies opp (31. august).

Sandes påstand er at hvis Norge sier opp EØS-avtalen, vil EU si opp handelsavtalen fra 1973 som blant annet gir tollfrihet for industrivarer. Det er lite sannsynlig, av mange grunner.

Norge har varer EU trenger, og vi er et kjøpesterkt marked. Derfor har EU selv økonomisk interesse i å opprettholde handelsforbindelsene omtrent som i dag. For de mange EU-landene som Norge handler med, vil det være ønskelig fortsatt å ha handelsavtalen i stedet for bare WTO-regelverket, mens Norge og EU forhandler om en ny eller oppdatert avtale.

Norge importerte i 2020 varer fra EU for over 420 milliarder kroner (ekskl. skip og oljeplattformer). Samtidig eksporterte fastlands-Norge varer til EU for 260 milliarder. Altså et overskudd for EU på 160 milliarder.

En eventuell oppsigelse av handelsavtalen fra EUs side ville dessuten kreve enstemmighet blant EU-landene. Hvorfor skulle Sverige, Danmark, Tyskland, Polen, Frankrike osv. med stor eksport til Norge, ønske det?

Frihandelen er til gunst for EU. Handelen med fastlandsvarer viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene. Norsk næringsliv har tapt markedsandeler hjemme, og for få norske næringer utenom olje og gass samt oppdrett har vunnet markedsandeler på EUs indre marked. EU har ingenting å vinne på bygge tollmurer eller andre handelshindringer.

EØS-avtalen var omstridt da den ble inngått. I stortingsproposisjonen den gangen fremhevet Brundtland-regjeringen at man uansett kunne falle tilbake på handelsavtalen av 1973 ved en oppsigelse av EØS: «Grunnen til at man ikke har besluttet å oppheve eksisterende avtaler ved inngåelsen av EØS-avtalen, er at man ønsker at de igjen skal kunne komme til anvendelse dersom en avtalepart sier opp EØS-avtalen…» (St.prp. nr. 100 (1991-92), side 102.) Mener Sande at Arbeiderpartiregjeringen vurderte dette helt feil, og «solgte inn» EØS-avtalen på bristende forutsetninger?

EU har frihandel som mål og middel. Den traktatfestede målsetningen for EUs felles handelspolitikk er å bidra til: «en gradvis avskaffelse av restriksjonene i den internasjonale handel og på de direkte utenlandske investeringer og til en senkning av tollskranker og andre hindringer» (Traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte, artikkel 206). Det ville være stikk i strid med traktaten om EU skulle si opp den godt innarbeidede handelsavtalen som gir frihandel.

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Innlegget er trykt i Klassekampen 7. september 2021 under overskriften "Avtalen EU er tjent med". 

Stort bilde i toppen: Tegning av Jørgen Bitsch, utsnitt av forsiden til Nei til EUs skriftserie Vett nr. 1 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.