«Kapitalens Europa. Lobbyisterne, konkurrencestaten og EU’s voksende demokratiske underskud» av 
Kenneth Haar og «En kort introduksjon til EUs historie» av Lise Rye.

Historier om EUs historie

Interessante innføringsbøker i ulike måter å se EUs historie på fra en norsk historiker og en dansk ekspert på lobbyismen i Brussel.

Standpunkt 3-2022

Ganske tidlig i boken En kort introduksjon til EUs historie skriver Lise Rye om Norges tilknytning til EU gjennom EØS: «Kanskje forstod vi ikke fullt ut hva vi bega oss ut på da vi gjennom våre representanter på Stortinget ratifiserte EØS-avtalen i 1992. Kanskje var det for ubekvemt å ta den hele og store betydningen av EU-tilpasningen inn over oss og opp til debatt. Det kan vi ikke vite, men uavhengig av årsaken er konsekvensen den samme. Vi har et forhold til EU som er langt mer omfattende enn kunnskapen vår om det samme fenomenet.» Mange av Standpunkts lesere vil nok si seg enig i denne betraktningen. Selv om boken i hovedsak handler om EUs historie, er det stadige henvisninger til norsk EU-debatt i 1972, 1994 og nyere tid. Rye er professor i europeisk samtidshistorie ved NTNU. Hun skriver akademisk og drøftende, men uten å være tunglest eller kjedelig. Boken er på sitt beste når den beskriver prosessene rundt de største historiske hendelsene for EUs utvikling, og de interessene og aktørene som var i spill.

Bøker

Lise Rye

  • En kort introduksjon til EUs historie
  • Cappelen Damm Akademisk, 2022
  • 156 sider

Kenneth Haar

  • Kapitalens Europa. Lobbyisterne, konkurrencestaten og EU’s voksende demokratiske underskud
  • Oplysningsforbundet Demokrati i Europa, 2022
  • 208 sider

Fremtid eller fiasko

Boken er bygd opp etter tema, der inngangen er EUs selvbilder, eller EUs «fortellinger om seg selv» som Rye kaller det. Kapitlene handler blant annet om EU som et rettsfellesskap, det indre markedet, «fredsprosjektet», unionsbyggingen og EU som verdifellesskap. Rye er innom mange ulike faglige ståsteder, og har for eksempel en god drøfting av «mangler og muligheter» ved demokratiet i EU, men når hun skriver om demokrati er det overraskende at lobbyismen er fraværende som faktor. Strukturen reflekterer bokens hovedpoeng om at det ikke er én historie om EU, men flere. Som dette oppsummeres på bokens bakside: «Spørsmålet om hva EU er og hvordan EUs utvikling kan forklares vil gi ulike svar, avhengig av hvem du spør og hvilket perspektiv de legger til grunn. For noen er det et økonomisk samarbeid som har gått for langt, for andre er det et solidaritetsprosjekt som kommer til kort. Det er håpet om en bedre fremtid og en fullkommen fiasko, alt til samme tid.»

Konkurransestaten

Danske Kenneth Haar har i snart femten år arbeidet i Brussel for for Corporate Europe Observatory (CEO), en tankesmie som kartlegger lobbyismen opp mot EUs organer. I boken Kapitalens Europa beskriver han EUs nyere historie som utviklingen av en konkurransestat, «det vil si en stat som først og fremst skal fremskaffe de beste betingelser for virksomhetenes konkurranseevne» (min oversettelse fra dansk). Dermed er ikke andre hensyn som sysselsetting, sosial omfordeling eller miljø borte, men dette er «underordnet et konkurranseevneparadigme».

EU har fått en sosial søyle, vedtatt på et uformelt toppmøte i Gøteborg i november 2017, men boken påviser at det som dominerer er en markedsrettet, fleksibel arbeidskraft med svakere stillingsvern, svakere pensjonsordninger og svakere kollektive avtaler. Ifølge Haar er EU som en «dynamo» for nyliberalisme: «EU er den koordinerende instansen som i et komplisert samspill med det nasjonale nivået driver utviklingen av konkurransestaten fremover på begge nivå.»

Demokratisk underskudd

Det andre sentrale utviklingstrekket boken beskriver er et voksende demokratisk underskudd. Storselskapene legger inn millioner av euro til ulike lobbyister og tenketanker når deres interesser er i spill, og lykkes i stor grad med å sette dagsorden i EU-systemet: «… det egentlige spørsmålet» er ikke «om det er parlamentets høyre- eller venstrefløy som trekker det lengste strået, eller om det er Tyskland eller Frankrike som får sin vilje», skriver Haar. «Spørsmålet er snarere om det lykkes for de store virksomhetene på feltet å nå gjennom med deres krav eller forslag.» Det demokratiske underskuddet handler ikke bare om at EU-kommisjonen alene kan fremme lovforslag. Haar beskriver en «byråkratisering» av politikken og stor ulikhet i tilgangen til beslutningstagerne: «EU er ikke en plattform hvor alle interessegrupper har samme muligheter og spiller etter samme regelsett.» Haar skriver lett tilgjengelig dansk. Han inntar en tydeligere politisk posisjon enn Rye, men teksten har også grundige analyser.

Stort bilde i toppen: «Kapitalens Europa. Lobbyisterne, konkurrencestaten og EU’s voksende demokratiske underskud» av Kenneth Haar og «En kort introduksjon til EUs historie» av Lise Rye.

reLATERT

Se alle arrangementer

Stille i styrehuset

13. jan. 2025

EUs styringssvikt kan gi uante følger for Europas parlamentariske demokratier.

Islandssuget

06. jan. 2025

Kan valget på Island få konsekvenser for Norges forhold til EU?

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Aprilsnarr i januar  

02. des. 2024

EU må kunne sies å være på nedtur – og rystes av de nye høyrepartiene.  Jeg synes derfor at påstanden om «det sosiale EU» som aprilsnarr er en god metafor. 

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Vett 2 2024 EU er ikke all verden

01. nov. 2024

30 år etter at flertallet sa nei til norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994, undersøker dette Vett-heftet EUs politikk i dag på viktige internasjonale spørsmål. Verden er fortsatt større enn EU.

Et dansk blikk på EUs militære ambisjoner

28. okt. 2024

Valgresultatet til EU-parlamentet kommer ikke til å påvirke forsvarspolitikken i særlig grad. Dette er fordi EU-parlamentet faktisk ikke har noen direkte innflytelse på EUs forsvarspolitikk.

Fred uten folkestyre?

28. okt. 2024

Norge har et omfattende internasjonalt samarbeid om sikkerhet, også med EU. I en urolig verden har Norge utenfor EU bedre forutsetninger for å bidra til fred og forsoning.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.