Hvordan gikk det med Hjelmengutvalget?

ESA åpnet i 2013 sak mot Norge der de sa at offentlige foretak som ikke betalte skatt og ikke kunne gå konkurs, mottar ulovlig statsstøtte.

Dette satte i gang en serie av utredninger. Først regjeringens oppnevnte Hjelmengutvalget som mente at alt offentlig som også opererte på det private markedet, skulle opptre som om de var private markedsaktører. Kommunenes sentralforbund (KS) bestilte en utredning som viste til katastrofale følger av en slik praksis. Prisen for SFO kunne tredobles og det samme kunne prisen for å bruke kommunale svømmehaller.

Så bestilte regjeringen en vurdering av Hjelmengutvalgets rapport fra Oslo Economics. Denne rapporten konkluderte med at Hjelmeng gikk for langt. Den forslo en slags tommelfingerregel. At dersom den momspliktige omsetninga oversteg 12 millioner så måtte den private delen skilles ut.  Også denne konklusjonen angrep KS.

Nå først har regjeringen svart ESA. Deres svar er at de ikke vil lage generelle innstramminger. De avviser at barnehager, kulturskoler, SFO og eldreomsorg omfattes av EUs statsstøtteregler. 

Det som ikke er like bra er at regjeringen åpner for sektorvis gjennomgang der EU statsstøtteregler kan være brutt.  Og de vil forhandle med ESA om hvilke sektorer det kan gjelde. Sjøl nevner regjeringen havner, parkering, bredbånd og renovasjon.

Det er ESA som har vunnet fram. Dette er ikke en seier. Til nå har det vært slik at ESA har måttet ta enkeltsak for enkeltsak gjennom regjeringen. Nå vil de få norsk forvaltning til å gjøre jobben for seg i de bransjene som kommer ut av forhandlingene med ESA. Det vil skje i et helt annet omfang enn ESA kunne maktet på egen hånd. Det betyr også at regjeringen har gitt seg på det prinsipielle. Sjølsagt skal ikke offentlige bedrifter betale skatt til seg sjøl og sjølsagt skal de ikke kunne gå konkurs. Nå vil bransje etter bransje risikere utskilling av den private delen av virksomheten. Som kan føre til at tilbudet til innbyggerne blir for dyrt og må legges ned.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.

Her er svarene fra Troms-kandidatene

29. aug. 2025

Finn din neste stortingsrepresentant fra Troms her!

Stem på ein neikandidat i Troms!

29. aug. 2025

Før valget vil Troms Nei til EU informere om kva partia og kandidatane står for i EU-spørsmålet.

Fornybardirektivet undergraver målene i Naturavtalen

29. aug. 2025

Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion.

Jernbanekaos i Vestfold – hvorfor det, egentlig?

28. aug. 2025

Bakom synger EØS-avtalen, som skal fremme konkurranse for enhver pris, og som mener statlig drift og samordning er en uting.

EØS-avtalen: Nødvendig for norsk handel? 

28. aug. 2025

Det er velkjent og naturlig at mye av norsk eksport går til EU og EØS, selv om andelen er lavere enn for bare noen år siden. Storbritannia er utenfor EU og en av Norges største handelspartnere.