Hvordan gikk det med Hjelmengutvalget?

ESA åpnet i 2013 sak mot Norge der de sa at offentlige foretak som ikke betalte skatt og ikke kunne gå konkurs, mottar ulovlig statsstøtte.

Dette satte i gang en serie av utredninger. Først regjeringens oppnevnte Hjelmengutvalget som mente at alt offentlig som også opererte på det private markedet, skulle opptre som om de var private markedsaktører. Kommunenes sentralforbund (KS) bestilte en utredning som viste til katastrofale følger av en slik praksis. Prisen for SFO kunne tredobles og det samme kunne prisen for å bruke kommunale svømmehaller.

Så bestilte regjeringen en vurdering av Hjelmengutvalgets rapport fra Oslo Economics. Denne rapporten konkluderte med at Hjelmeng gikk for langt. Den forslo en slags tommelfingerregel. At dersom den momspliktige omsetninga oversteg 12 millioner så måtte den private delen skilles ut.  Også denne konklusjonen angrep KS.

Nå først har regjeringen svart ESA. Deres svar er at de ikke vil lage generelle innstramminger. De avviser at barnehager, kulturskoler, SFO og eldreomsorg omfattes av EUs statsstøtteregler. 

Det som ikke er like bra er at regjeringen åpner for sektorvis gjennomgang der EU statsstøtteregler kan være brutt.  Og de vil forhandle med ESA om hvilke sektorer det kan gjelde. Sjøl nevner regjeringen havner, parkering, bredbånd og renovasjon.

Det er ESA som har vunnet fram. Dette er ikke en seier. Til nå har det vært slik at ESA har måttet ta enkeltsak for enkeltsak gjennom regjeringen. Nå vil de få norsk forvaltning til å gjøre jobben for seg i de bransjene som kommer ut av forhandlingene med ESA. Det vil skje i et helt annet omfang enn ESA kunne maktet på egen hånd. Det betyr også at regjeringen har gitt seg på det prinsipielle. Sjølsagt skal ikke offentlige bedrifter betale skatt til seg sjøl og sjølsagt skal de ikke kunne gå konkurs. Nå vil bransje etter bransje risikere utskilling av den private delen av virksomheten. Som kan føre til at tilbudet til innbyggerne blir for dyrt og må legges ned.

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.