Hvordan gikk det med Hjelmengutvalget?

ESA åpnet i 2013 sak mot Norge der de sa at offentlige foretak som ikke betalte skatt og ikke kunne gå konkurs, mottar ulovlig statsstøtte.

Dette satte i gang en serie av utredninger. Først regjeringens oppnevnte Hjelmengutvalget som mente at alt offentlig som også opererte på det private markedet, skulle opptre som om de var private markedsaktører. Kommunenes sentralforbund (KS) bestilte en utredning som viste til katastrofale følger av en slik praksis. Prisen for SFO kunne tredobles og det samme kunne prisen for å bruke kommunale svømmehaller.

Så bestilte regjeringen en vurdering av Hjelmengutvalgets rapport fra Oslo Economics. Denne rapporten konkluderte med at Hjelmeng gikk for langt. Den forslo en slags tommelfingerregel. At dersom den momspliktige omsetninga oversteg 12 millioner så måtte den private delen skilles ut.  Også denne konklusjonen angrep KS.

Nå først har regjeringen svart ESA. Deres svar er at de ikke vil lage generelle innstramminger. De avviser at barnehager, kulturskoler, SFO og eldreomsorg omfattes av EUs statsstøtteregler. 

Det som ikke er like bra er at regjeringen åpner for sektorvis gjennomgang der EU statsstøtteregler kan være brutt.  Og de vil forhandle med ESA om hvilke sektorer det kan gjelde. Sjøl nevner regjeringen havner, parkering, bredbånd og renovasjon.

Det er ESA som har vunnet fram. Dette er ikke en seier. Til nå har det vært slik at ESA har måttet ta enkeltsak for enkeltsak gjennom regjeringen. Nå vil de få norsk forvaltning til å gjøre jobben for seg i de bransjene som kommer ut av forhandlingene med ESA. Det vil skje i et helt annet omfang enn ESA kunne maktet på egen hånd. Det betyr også at regjeringen har gitt seg på det prinsipielle. Sjølsagt skal ikke offentlige bedrifter betale skatt til seg sjøl og sjølsagt skal de ikke kunne gå konkurs. Nå vil bransje etter bransje risikere utskilling av den private delen av virksomheten. Som kan føre til at tilbudet til innbyggerne blir for dyrt og må legges ned.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.