Analysesenteret i Trondheim lever fortsatt men har fått en ekstrakostnad på ti millioner som følge av at de tilbyr vannprøver til andre kommuner og noen private.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

Hjelmengutvalgets flertall ville at alle offentlige virksomheter med litt kommersiell virksomhet skulle opptre som om de var private, med markedspris og krav til profitt.

Oslo Economics (OE) sitt svar er at alle offentlige bedrifter med en merverdipliktig omsetning over 12 millioner skal skilles ut eller opptre slik Hjelmengutvalget foreslår.

Mye tyder på at både Hjelmengutvalget og Oslo Economics går lenger enn nødvendig ut ifra EØS-avtalen.

Hjelmengutvalget gikk gjennom fire tiltak og anbefalte de tre første. Oslo Economics anbefaler det fjerde.

  1. Adskilte regnskap,
  2. Skatteplikt på økonomisk aktivitet,
  3. Anvendelse av markedsaktørprinsippet (dvs. opptre som en rasjonell investor), og
  4. Selskapsmessig utskilling av slik økonomisk aktivitet. 

Flertallet i utvalget mente det var unødvendig å skille ut så lenge virksomheten skulle styres som en privat bedrift ville gjort med krav til markedspris og avkastning.

OE er klare på at begrepet økonomisk aktivitet ikke omfatter klassiske velferdstjenester som SFO, skole, kulturskole, barnehage, sykehjem og kommunale svømmehaller.

Oslo Economics har sett på om det er samfunnsmessig lønnsomt å gjennomføre tiltakene.  Ut fra dette er deres forslag at det gjennomføres tiltak etter terskelverdier:

MVA-omsetning og tiltak

  • Under 5 millioner: Ingen tiltak
  • Over 5 millioner: Adskilte regnskap
  • Over 12 millioner: Utskilling
 

Positivt er det at OE så klart avviser Hjelmengutvalgets forslag om at all offentlig virksomhet som driver kommersiell virksomhet uansett omfang skal opptre som en privat markedsaktør. Altså operere med markedspris og krav til fortjeneste.  KS sin utredning har vist at en slik tankegang kunne ført til SFO-priser på 10 000 kr i måneden.

Positivt er det også at OE er klare på at begrepet økonomisk aktivitet ikke omfatter klassiske velferdstjenester som SFO, skole, kulturskole, barnehage, sykehjem og kommunale svømmehaller. Det er her viktig å merke seg at dette er et annet spørsmål enn om kommunen kan la ideelle få fortrinnsrett. ESA har opprettet sak både mot Oslo kommune og Bergen kommune som har latt bare ideelle få legge inn anbud på drift av sykehjem.  Trondheim kommune har samme problem når det gjelder driften av Hornemannsgården som er eldres hus i Trondheim og til nå drevet av pensjonistforeninger.

Positivt er det at OE så klart påpeker at begrenset kommersiell omsetning utenom ren kommunal drift ikke skal rammes. Ingen tiltak under 5 millioner. Eget regnskap, men forenklet etter kommuneloven opp til 12 millioner.

Men det er ikke positivt at OE vil innføre en generell plikt til å skille ut selskap med en merverdipliktig omsetning over 12 millioner. Her tar de også noen forbehold dersom det viser seg vanskelig å skille mellom den offentlige biten og den kommersielle. Men da skal det innføres forskrift som betyr at selskapet må opptre som en markedsaktør slik Hjelmengutvalget gikk inn for.

Det er heller ikke slik at OE begrunner særlig godt at dette er nødvendig ut fra EØS-avtalen. Det er slett ikke slik at all kommunal virksomhet med en mva-pliktig omsetning får ulovlig  støtte og påvirker samhandel med andre land. Et eksempel er fylkeskommunal tannhelse. Den konkurrer nok med private, men påvirker den samhandelen med andre land?

OEs utgangspunkt er at den samfunnsmessige nytten av tiltak må være større enn omkostningene ved å gjennomføre de. Ikke bare rent økonomisk, men også ved at det skjer velferdstap dersom tjenester for innbyggerne blir dyrere eller legges ned. Det samme legger ministeren til grunn. Men det er helt fraværende i OEs forslag om at all virksomhet med mva. pliktig omsetning over 12 millioner må skilles ut eller opptre som en markedsaktør.

Et godt eksempel er analysesenteret i Trondheim. Det er et kommunalt laboratorium som sørger for vannprøver og andre prøver. Og skal du først analysere vannprøver for kommunen så er ekstrakostnaden for å ta andre prøver samtidig lav. Derfor brukes laboratoriet både av andre kommuner og noen private. Ikke bare er det fornuftig å utnytte restkapasitet, det er også nødvendig for å kunne ha moderne utstyr og tiltrekke seg dyktige folk.  Analysesenteret lever fortsatt, men det ble en ekstrakostnad på 10 mill.  Det er en byråkratisk og fordyrende løsning og Rådmannen presser på for å få nedlagt laboratoriet og gi klageren til ESA, gigantselskapet EUROFINS, monopol.  Det er liten tvil om at den samfunnsmessige nytten av å bevare et lokalt laboratorium der du kan ta direkte kontakt og få tatt rimelige prøver raskt, er større enn ved å gi EUROFINS monopol. Men OEs svar på Hjelmengutvalgets krav om at alle som har litt marked skal opptre som markedsaktør, er utskilling eller å gjøre som Hjelmeng sier.

Og OE nevner ikke med ett ord de ansatte. Som fra å være kommunalt ansatte med den trygghet det gir, i stedet får jobb, pensjon og lønn i den utskilte bedriften.

Utredningene fra både KS og LO sier at det er skjedd en endring i EU-domstolens behandling av statsstøtte. Spesielt gjelder det kriteriet om samhandel. Slik det har vært til nå har dette blitt tolket svært vidt. Eksemplet er treningssenteret i Mosjøen.  Det hadde sjølsagt ingen innvirkning på samhandelen med andre land, men ESA mente det teoretisk sett kunne få det.

Dersom det er riktig at det nå skal mer til for at det er samhandel og EØS-reglene slår inn, så er det unødvendig å pålegge det offentlige å opptre som markedsaktør eller lage en instruks om utskilling av all kommunal virksomhet med kommersiell omsetting over en viss sum. Det aktuelle da er å reversere endringer som er gjort på feilaktig grunnlag. Som utskilling i Analysesenteret i Trondheim og utskilling i Trondheim Parkering. Men da er det merkelig at EU/ESA nå gjennom prosedyreforordningen presser på for å etablere seg i Norge og kunne gå direkte på kommunale bedrifter, kreve informasjon og kunne ilegge bøter om de ikke er fornøyd.

Stort bilde i toppen: Analysesenteret i Trondheim lever fortsatt men har fått en ekstrakostnad på ti millioner som følge av at de tilbyr vannprøver til andre kommuner og noen private. (Illustrasjonsfoto i offentlig domene. CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyttig og godt møte med Fagforbundet

19. feb. 2020

Fagforbundet og Nei til EU deler bekymringen over at kommunal virksomhet presses til å tilby tjenester på ordinære markedsvilkår.

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

Oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU

21. jan. 2020

Nordland Nei til EU har siste året drevet og reorganisert lokallagene i fylket, og nå er det oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU som formelt skal skje på et møte den 26. februar.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

21. jan. 2020

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.