Feil EU-prosedyre

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Justisdepartementets lovavdeling mente at EUs nye prosedyreforordning for statsstøtte avga så mye myndighet til Brussel at den neppe kan vedtas uten ¾ flertall i Stortinget. Hva gjør regjeringen da? Jo, de spør ESA om å håndheve forordningen på en snill måte.Det er tungvint og tidkrevende for EU å passe på at medlemsstatene følger EUs regler om statsstøtte. Ved mistanke må de gå via regjeringene. Det samme må overvåkningsorganet for EØS-avtalen, ESA, gjøre.

Et av Europas største laboratorieselskap så seg lei på at det lille kommunale analysesenteret i Trondheim tok fra dem noen kunder. ESA tar saken, sender brev til regjeringen som sender brev til departementet som sender brev til Trondheim kommune som snakker med Analysesenteret. Så samme vei tilbake i et par runder. Og uansett resultat, ESA kan ikke pålegge straff eller bøter. Det verste som kunne skjedd var at Analysesenteret måtte tilbakebetale ulovlig støtte til sin eier Trondheim kommune. Ikke mye å true med.

Dette vil EU ha slutt på. Derfor kommer Prosedyreforordningen for statsstøtte. Med et navn slik at ingen skal forstå hva det handler om.

Med denne vedtatt i EØS kan ESA gå direkte på Analysesenteret, kreve all informasjon og ilegge bøter om de svarte feil eller ikke fortalte alt. ESA er både aktor og dommer.

Dette er et så direkte brudd med grunnlaget for EØS-avtalen at regjeringens egen lovavdeling er i tvil om dette kan ses på som så lite inngripende at den kan vedtas med alminnelig flertall. Trolig må den behandles etter Grunnlovens §115 med ¾ flertall i Stortinget.

Dette liker ikke regjeringa. Det kan fort bli mye bråk ut av slikt. Derfor sender de brev til ESA og spør om de ikke kan bekrefte at de vil bruke sin nyvunne myndighet på en snill måte. Og ESA bekrefter at nå blir det «big on big» og «small on small». Faktisk blir det mindre inngripende enn før, ifølge ESA selv, siden overvåkingsorganet nå kan la være å bry seg med saker som åpenbart ikke vil føre fram.

Problemet løst, vil vel regjeringa hevde. Men skal Stortinget med alminnelig flertall la andre enn norske domstoler ilegge bøter i Norge? Fordi ESA har lovt å være snill.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen mandag 23. desember.

reLATERT

Se alle arrangementer

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.

Landsmøtevedtak utfordrer EØS

17. jan. 2020

Fellesforbundets ledelse vil støte på EØS-avtalen rundt hver sving når den skal omsette landsmøtets vedtak i praktisk politikk.

Foran en faglig EØS-debatt

16. jan. 2020

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Seierstadstipendet til undersøkelse av EØS-midlene

15. jan. 2020

Stipendmottager Jens Wroldsen Haugdal mener det er et fravær av noen form for diskusjon rundt EØS-midlene, som Norge betaler nesten 98 prosent av.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Kan Listhaug redde FrP fra kabelfloka?

10. jan. 2020

Signalene om en snuoperasjon fra Fremskrittspartiet er lovende, med mindre de bare er et forsøk på å vri seg unna ansvaret for innføring av EUs energipolitikk i Norge.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Vett 1 2020: ABC om EØS og handel

07. jan. 2020

Det du trenger å vite om handel med EU og markedsadgang uten EØS på 48 sider.

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Et EØS-mesterskap i feiltolkninger

12. des. 2019

Ledelsens framstilling av Fellesforbundet som et «ja til EØS»-forbund er drøy kost i et demokratisk perspektiv.

EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

04. des. 2019

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.