Feil EU-prosedyre

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Justisdepartementets lovavdeling mente at EUs nye prosedyreforordning for statsstøtte avga så mye myndighet til Brussel at den neppe kan vedtas uten ¾ flertall i Stortinget. Hva gjør regjeringen da? Jo, de spør ESA om å håndheve forordningen på en snill måte.Det er tungvint og tidkrevende for EU å passe på at medlemsstatene følger EUs regler om statsstøtte. Ved mistanke må de gå via regjeringene. Det samme må overvåkningsorganet for EØS-avtalen, ESA, gjøre.

Et av Europas største laboratorieselskap så seg lei på at det lille kommunale analysesenteret i Trondheim tok fra dem noen kunder. ESA tar saken, sender brev til regjeringen som sender brev til departementet som sender brev til Trondheim kommune som snakker med Analysesenteret. Så samme vei tilbake i et par runder. Og uansett resultat, ESA kan ikke pålegge straff eller bøter. Det verste som kunne skjedd var at Analysesenteret måtte tilbakebetale ulovlig støtte til sin eier Trondheim kommune. Ikke mye å true med.

Dette vil EU ha slutt på. Derfor kommer Prosedyreforordningen for statsstøtte. Med et navn slik at ingen skal forstå hva det handler om.

Med denne vedtatt i EØS kan ESA gå direkte på Analysesenteret, kreve all informasjon og ilegge bøter om de svarte feil eller ikke fortalte alt. ESA er både aktor og dommer.

Dette er et så direkte brudd med grunnlaget for EØS-avtalen at regjeringens egen lovavdeling er i tvil om dette kan ses på som så lite inngripende at den kan vedtas med alminnelig flertall. Trolig må den behandles etter Grunnlovens §115 med ¾ flertall i Stortinget.

Dette liker ikke regjeringa. Det kan fort bli mye bråk ut av slikt. Derfor sender de brev til ESA og spør om de ikke kan bekrefte at de vil bruke sin nyvunne myndighet på en snill måte. Og ESA bekrefter at nå blir det «big on big» og «small on small». Faktisk blir det mindre inngripende enn før, ifølge ESA selv, siden overvåkingsorganet nå kan la være å bry seg med saker som åpenbart ikke vil føre fram.

Problemet løst, vil vel regjeringa hevde. Men skal Stortinget med alminnelig flertall la andre enn norske domstoler ilegge bøter i Norge? Fordi ESA har lovt å være snill.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen mandag 23. desember.

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.