Feil EU-prosedyre

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Justisdepartementets lovavdeling mente at EUs nye prosedyreforordning for statsstøtte avga så mye myndighet til Brussel at den neppe kan vedtas uten ¾ flertall i Stortinget. Hva gjør regjeringen da? Jo, de spør ESA om å håndheve forordningen på en snill måte.Det er tungvint og tidkrevende for EU å passe på at medlemsstatene følger EUs regler om statsstøtte. Ved mistanke må de gå via regjeringene. Det samme må overvåkningsorganet for EØS-avtalen, ESA, gjøre.

Et av Europas største laboratorieselskap så seg lei på at det lille kommunale analysesenteret i Trondheim tok fra dem noen kunder. ESA tar saken, sender brev til regjeringen som sender brev til departementet som sender brev til Trondheim kommune som snakker med Analysesenteret. Så samme vei tilbake i et par runder. Og uansett resultat, ESA kan ikke pålegge straff eller bøter. Det verste som kunne skjedd var at Analysesenteret måtte tilbakebetale ulovlig støtte til sin eier Trondheim kommune. Ikke mye å true med.

Dette vil EU ha slutt på. Derfor kommer Prosedyreforordningen for statsstøtte. Med et navn slik at ingen skal forstå hva det handler om.

Med denne vedtatt i EØS kan ESA gå direkte på Analysesenteret, kreve all informasjon og ilegge bøter om de svarte feil eller ikke fortalte alt. ESA er både aktor og dommer.

Dette er et så direkte brudd med grunnlaget for EØS-avtalen at regjeringens egen lovavdeling er i tvil om dette kan ses på som så lite inngripende at den kan vedtas med alminnelig flertall. Trolig må den behandles etter Grunnlovens §115 med ¾ flertall i Stortinget.

Dette liker ikke regjeringa. Det kan fort bli mye bråk ut av slikt. Derfor sender de brev til ESA og spør om de ikke kan bekrefte at de vil bruke sin nyvunne myndighet på en snill måte. Og ESA bekrefter at nå blir det «big on big» og «small on small». Faktisk blir det mindre inngripende enn før, ifølge ESA selv, siden overvåkingsorganet nå kan la være å bry seg med saker som åpenbart ikke vil føre fram.

Problemet løst, vil vel regjeringa hevde. Men skal Stortinget med alminnelig flertall la andre enn norske domstoler ilegge bøter i Norge? Fordi ESA har lovt å være snill.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen mandag 23. desember.

reLATERT

Se alle arrangementer

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.