Feil EU-prosedyre

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Justisdepartementets lovavdeling mente at EUs nye prosedyreforordning for statsstøtte avga så mye myndighet til Brussel at den neppe kan vedtas uten ¾ flertall i Stortinget. Hva gjør regjeringen da? Jo, de spør ESA om å håndheve forordningen på en snill måte.Det er tungvint og tidkrevende for EU å passe på at medlemsstatene følger EUs regler om statsstøtte. Ved mistanke må de gå via regjeringene. Det samme må overvåkningsorganet for EØS-avtalen, ESA, gjøre.

Et av Europas største laboratorieselskap så seg lei på at det lille kommunale analysesenteret i Trondheim tok fra dem noen kunder. ESA tar saken, sender brev til regjeringen som sender brev til departementet som sender brev til Trondheim kommune som snakker med Analysesenteret. Så samme vei tilbake i et par runder. Og uansett resultat, ESA kan ikke pålegge straff eller bøter. Det verste som kunne skjedd var at Analysesenteret måtte tilbakebetale ulovlig støtte til sin eier Trondheim kommune. Ikke mye å true med.

Dette vil EU ha slutt på. Derfor kommer Prosedyreforordningen for statsstøtte. Med et navn slik at ingen skal forstå hva det handler om.

Med denne vedtatt i EØS kan ESA gå direkte på Analysesenteret, kreve all informasjon og ilegge bøter om de svarte feil eller ikke fortalte alt. ESA er både aktor og dommer.

Dette er et så direkte brudd med grunnlaget for EØS-avtalen at regjeringens egen lovavdeling er i tvil om dette kan ses på som så lite inngripende at den kan vedtas med alminnelig flertall. Trolig må den behandles etter Grunnlovens §115 med ¾ flertall i Stortinget.

Dette liker ikke regjeringa. Det kan fort bli mye bråk ut av slikt. Derfor sender de brev til ESA og spør om de ikke kan bekrefte at de vil bruke sin nyvunne myndighet på en snill måte. Og ESA bekrefter at nå blir det «big on big» og «small on small». Faktisk blir det mindre inngripende enn før, ifølge ESA selv, siden overvåkingsorganet nå kan la være å bry seg med saker som åpenbart ikke vil føre fram.

Problemet løst, vil vel regjeringa hevde. Men skal Stortinget med alminnelig flertall la andre enn norske domstoler ilegge bøter i Norge? Fordi ESA har lovt å være snill.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen mandag 23. desember.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.