I den nyutkomne boka Sjømatnæringen og Europa med Arne Melchior og Frode Nilsen som redaktører, er det et svært interessant kapittel som går gjennom EUs handelsavtaler med andre land på det veterinære området

Nei til EU har hele tiden sagt at Norge  i dag følger EUs regelverk til punkt og prikke og at det er ingen grunn til at Norge ikke kan fortsette uten grensekontroll til EU.  Dette er nøyaktig det Færøyene gjør.  Som for Norge går over 60% av fisken deres  til EU.  De eksporterer uten noen form for veterinær grensekontroll og er verken EU-medlem eller har EØS-avtale.

Et annet land er Sveits. De eksporterer ikke fisk, men kjøtt.  Deres veterinære regelverk er godkjent på like linje med EUs.  De eksporterer uten noen form for veterinær grensekontroll. De importerer også kjøtt fra tredjeland, kontrollerer sjøl og kan deretter videreeksportere til EU uten veterinær grensekontroll.

Norge og Færøyene har omtrent like stor eksportandel til EU, 64,1 % og 62,2 %. Men EU er langt  mer avhengig av norsk sjømat enn av Færøysk.  Faktisk kommer 26% av all fisk i EU fra Norge. En andel som øker når Storbritannia får gjennomført sin Brexit fra 1.1.2021. Over tre ganger større andel enn nummer 2 som er Kina. Færøyene har 2,7%.  Og på fersk fisk, både laks, torsk og hyse er Norge helt dominerende. I tillegg har EU 20 000 arbeidsplasser basert på norsk fisk.

Det finnes ingen grunn i verden for at Norge ikke skal få samme avtale som Færøyene.

EU har rett og slett ingen interesse av å forsenke eller fordyre den fisken deres innbyggere og deres fiskeindustri er avhengig av.