Viktig næring for kysten: Skreien er på vei inn til Vesterålen, til Myre Fiskemottak og Gunnar Klo.

Ingen grunn til å avgi fiskekvoter til EU når Storbritannia ikke lenger er medlem

Kvoteforhandlinger kreves ved økonomisk betydelig fiske av delte bestander. Etter at Storbritannia er ute av EU har Norge og EU ingen slike bestander av fisk som ikke allerede er dekket av eksisterende avtaler. Det fins ingen grunn til at Norge skal avgi kvoter til EU.

Jens Evensen var far til havrettskonvensjonen der Norge og andre kyststater fikk enerett til og myndighet over alle fiskeressursen til 200 nautiske mil og kontroll over vår kontinentalsokkel.  Helt avgjørende for at Norge ikke ble medlem av EU var at med EU-medlemskap ble alt utenfor 12 nautiske mil EU-hav. EU – gjennom sin Common Fisheries Policy (CFP) overtok retten til utnytting av fiskeressursene, forvaltning og kvoteforhandlinger.

Skotske fiskere har fått merke konsekvensene av dette systemet på kroppen. 60% av EUs fisk blir tatt opp i britisk farvann samtidig som skotske fiskere har mistet sitt eksistensgrunnlag.

Norge og Storbritannia (UK) har (30 september 2020) inngått en avtale om forvaltning av fiskeressursene med basis i nasjonal suverenitet, kvoter og kvotebytte bygd på anbefaling fra Det internasjonale råd for Havforskning (ICES) og fordeling i Den nord-øst Atlantiske Fiskeri konvensjon (NEAFC).

Utenom Sverige og Danmark har Norge ingen tilstøtende sone mot EU-land. I og med at havstykket mellom Norge, Danmark og Sverige er dekket inn av «Overenskomst av 19. desember 1966 om gjensidig adgang til fiske i Skagerak og Kattegat» («3-statsavtalen av 1966») som alle parter har vært godt tjent med så ligger forholdene ikke til rette for noen ytterligere avtaler. 

Norske fiskere har ingen interesse i fiske i tysk, nederlandsk, belgisk eller franske farvann.  Likevel krever EU trepartsforhandlinger mellom EU-Norge og UK og med en kvotefordeling som før.  Ja, de vil også ha veto mot endring av kvoteandeler.

Også EUs standpunkt bygger på forvaltning av delte bestander. Kun økonomisk betydelig fiske krever et koordinert og omforent uttak. Slike EU-Norge fellesbestander som ikke allerede er underlagt den nye Norge-UK-rammeavtalen (2020), Den nord-øst Atlantiske Fiskeri konvensjon (NEAFC) og «3-partsavtalen (1966)» finnes knapt. Etter at UK er gått ut av EU har EU- og Norge enkelt sagt ikke har delte bestander av noen størrelse i Nordsjøen, som ikke Norge-UK og NEAFC ikke allerede tar ansvar for.  EU har ingen fisk å tilby utover det de selv trenger for sin egen fiskeflåte.  En stor del av EUs  historiske rettigheter er kun et resultat av at britisk hav i noen tiår var EU-hav.  Med Brexit er denne historien borte.

Fiskeriavtalen viser at Norge og Storbritannia bygger på samme prinsipper.  Som kyststater har vi felles interesser.  Vi har også felles interesse av å øke bearbeidinga av fisk i våre egne land.  Etter Brexit er også EU blitt enda mer avhengig av import av fisk.  Og med sin nærhet er Norge UK Færøyene og Island vanskelig å komme utenom.

Kyststaten Norge har all mulig grunn til å støtte Storbritannia mot EUs urimelige krav, som i forhandingene «backes» av boikottrusler - f.eks. avstengning av kraftkabler mellom EU og UK.

Stort bilde i toppen: Viktig næring for kysten: Skreien er på vei inn til Vesterålen, til Myre Fiskemottak og Gunnar Klo. (Thor Nielsen/Sjømat Norge)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hvorfor skal ikke Norge få samme avtale på veterinær grensekontroll som Færøyene uten en EØS-avtale?

16. nov. 2020

Sjømat Norge har stadig gjentatt at uten EØS-avtalen vil det oppstå store og kostbare forsinkelser på grensa fordi veterinæravtalen opphører. 

Fiskeriforhandlinger og posisjonspapirene  

12. nov. 2020

Om forhandlingene mellom Storbritannia og EU, og hva som er Norges stilling i den pågående «tautrekkingen» etter Brexit.

Internasjonalt samarbeid som metter

14. okt. 2020

Nei til EU gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen. Verdens matvareprogram er en verdig, viktig og riktig mottager av årets fredspris.

Kvotemeldinga må trekkes tilbake!

06. mai 2020

Regjeringen trosser kystopprøret og vedtar kvotemeldinga. Nei til EU krever utsettelse med ny konsekvensutredning.

EU utfordrer til omkamp om Svalbardtraktaten

14. feb. 2020

Svalbardtraktaten, som gir Norge «full og uinnskrenket overhøyhet», er hundre år. Traktaten har vist seg levedyktig. Norsk suverenitet har stort sett blitt respektert av alle, bortsett fra EU.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Nei til EU krev respekt for norsk rett

30. nov. 2019

Nei til EU forventar at den norske regjeringa krev respekt for norsk rett, og at EU bøyer seg for Høgsterett sin dom i snøkrabbesaka.

Fiskerikonferansen var en suksess

03. okt. 2019

Nei til EUs fiskerikonferanse i Tromsø 28.–29. september var en suksess med over 70 deltakere.

Standpunkt 2-2019

09. mai 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret. Og Nei til EU feirer at det er 25 år siden folkeavstemningen i 1994.

– Vi vil styre fiskeressursene selv. Bli medlem i Nei til EU

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU får råderett over fiskeressursene. Derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Petter Myklebust.

Folder til vervekampanjen

12. april 2019

Last ned folder om offentlige tjenester, jernbanepakke 4, internasjonal solidaritet og fisk.