Nei til EU-leder Kathrine Kleveland drikker et glass melk og gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen.

Internasjonalt samarbeid som metter

Nei til EU gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen. Verdens matvareprogram er en verdig, viktig og riktig mottager av årets fredspris.

Årlig markeres Verdens matvaredag 16. oktober, dagen skal skape oppmerksomhet rundt behovet for å skaffe tilstrekkelig og næringsrik mat til alle. Nobels fredspris løfter i år denne dagen til nye høyder!

Mat er mer enn å mette. Mat er både næringspolitikk med blant annet matproduksjon og distriktspolitikk, og ernæringspolitikk fra mors mage til vi er gamle. Mat er beredskapspolitikk når vi ikke bygger ned matjorda, men produserer mer mat og ikke mindre.

Mat er internasjonal politikk med blant annet utenriks- og handelspolitikk. Utenfor EU kan Norge ha hånda på rattet på vår egen landbruks- og fiskeripolitikk.

Mat er bistandspolitikk, og om mat er mer enn å mette, er matens viktigste funksjon nettopp at den metter. Her har Verdens matvareprogram en overordna rolle som respekteres. Denne innsatsen redder liv i katastrofesituasjoner og støtter en bærekraftig fremtid for mange mennesker.

Sult og konflikt hører dessverre ofte sammen, og Verdens matvareprogram skriver selv på sine nettsider at prisen er «en påminnelse om at matsikkerhet, fred og stabilitet går hånd i hånd. Uten fred kan vi ikke nå vårt globale mål om en verden uten sult; for så lenge det er sult, vil vi aldri oppnå en fredelig verden.»

Som et lite og selvstendig land har Norge spesielt gode forutsetninger for å spille en aktiv meglerrolle i internasjonale konflikter, som vi for eksempel har hatt i Midt-Østen. Denne rollen kunne Norge neppe hatt som EU-medlem.

Nei til EU sier JA til globalt og mellomstatlig samarbeid, som respekterer det nasjonale folkestyret. Som et lite land har Norge alltid vært opptatt av å fremme og delta i internasjonale organisasjoner.

Et område som særlig viser nødvendigheten av internasjonalt samarbeid er miljø. Det handler også om å sikre vilkårene for matproduksjon i fremtiden. Forurensningen stopper ikke ved landegrensene – heller ikke ved EUs grenser. Vi trenger globalt samarbeid for å løse de globale problemene, både klimakrisen og utarmingen av artsmangfoldet. De viktige internasjonale miljøavtalene er utviklet gjennom folkerettslig samarbeid, gjennom avtaler mellom villige land, og mange er forhandlet fram innenfor FN-systemet.

Nobels fredspris i år er det beste bevis på internasjonalt samarbeid og solidaritet vi kan tenke oss. Rettferdig fordeling av mat utdelt av verdens største humanitære organisasjon.

Stort bilde i toppen: Nei til EU-leder Kathrine Kleveland drikker et glass melk og gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen.

reLATERT

Se alle arrangementer

«Kvotebytte» er ikke noe «bytte» men ran av nord-norsk torsk  

01. des. 2020

Mens den nord-norske sjarkflåte er sulteforet med små torskekvoter planlegger minister Odd Emil Ingebrigtsen å gi bort opp mot 29.000 tonn fisk til EU, skriver Peter Ørebech.

Nei til EUs nye ledelse møtte Bondelaget

23. nov. 2020

Forrige uka hadde nyvalgt leder Roy Pedersen, nestleder Einar Frogner og generalsekretær Thomas Haug møte med Bondelagets leder og generalsekretær.

Ingen grunn til å avgi fiskekvoter til EU når Storbritannia ikke lenger er medlem

16. nov. 2020

Kvoteforhandlinger kreves ved økonomisk betydelig fiske av delte bestander. Etter at Storbritannia er ute av EU har Norge og EU ingen slike bestander av fisk som ikke allerede er dekket av eksisterende avtaler. Det fins ingen grunn til at Norge skal avgi kvoter til EU.

Hvorfor skal ikke Norge få samme avtale på veterinær grensekontroll som Færøyene uten en EØS-avtale?

16. nov. 2020

Sjømat Norge har stadig gjentatt at uten EØS-avtalen vil det oppstå store og kostbare forsinkelser på grensa fordi veterinæravtalen opphører. 

Fiskeriforhandlinger og posisjonspapirene  

12. nov. 2020

Om forhandlingene mellom Storbritannia og EU, og hva som er Norges stilling i den pågående «tautrekkingen» etter Brexit.

– Det kan bli tøffe tider for EU-landbruket

30. okt. 2020

EU arbeider med nye mål for miljø og dyrevelferd i landbruket. Det kan gi mer klimavennlig matproduksjon og bedre dyrehelse i Europa. Men det kan også føre til at mer av maten blir importert fra andre deler av verden. Nei til EUs landbrukspolitiske seminar gikk EU-strategien Farm to Fork etter i sømmene.

EU-domstolen stopper opprinnelsesmerking

16. okt. 2020

EU-domstolen: Kortreist mat holder ikke som begrunnelse for å få vite hvor maten kommer fra.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Gi urfolk plass ved forhandlingsbordet

09. aug. 2020

9. august er verdens urbefolkningsdag, en av dagene FN bruker til å sette fokus på saker verdenssamfunnet må endre til det bedre.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Handelen med landbruksvarer etter brexit

09. juni 2020

Målet må være reduksjon av importen fra EU og et mer jevnbyrdig handelsforhold. En forutsetning for EØS-avtalen var at landbruk ikke skulle bli skadelidende slik det nå har blitt med store produksjonskutt på grunn av unødvendig import fra EU.