Nei til EU-leder Kathrine Kleveland drikker et glass melk og gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen.

Internasjonalt samarbeid som metter

Nei til EU gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen. Verdens matvareprogram er en verdig, viktig og riktig mottager av årets fredspris.

Årlig markeres Verdens matvaredag 16. oktober, dagen skal skape oppmerksomhet rundt behovet for å skaffe tilstrekkelig og næringsrik mat til alle. Nobels fredspris løfter i år denne dagen til nye høyder!

Mat er mer enn å mette. Mat er både næringspolitikk med blant annet matproduksjon og distriktspolitikk, og ernæringspolitikk fra mors mage til vi er gamle. Mat er beredskapspolitikk når vi ikke bygger ned matjorda, men produserer mer mat og ikke mindre.

Mat er internasjonal politikk med blant annet utenriks- og handelspolitikk. Utenfor EU kan Norge ha hånda på rattet på vår egen landbruks- og fiskeripolitikk.

Mat er bistandspolitikk, og om mat er mer enn å mette, er matens viktigste funksjon nettopp at den metter. Her har Verdens matvareprogram en overordna rolle som respekteres. Denne innsatsen redder liv i katastrofesituasjoner og støtter en bærekraftig fremtid for mange mennesker.

Sult og konflikt hører dessverre ofte sammen, og Verdens matvareprogram skriver selv på sine nettsider at prisen er «en påminnelse om at matsikkerhet, fred og stabilitet går hånd i hånd. Uten fred kan vi ikke nå vårt globale mål om en verden uten sult; for så lenge det er sult, vil vi aldri oppnå en fredelig verden.»

Som et lite og selvstendig land har Norge spesielt gode forutsetninger for å spille en aktiv meglerrolle i internasjonale konflikter, som vi for eksempel har hatt i Midt-Østen. Denne rollen kunne Norge neppe hatt som EU-medlem.

Nei til EU sier JA til globalt og mellomstatlig samarbeid, som respekterer det nasjonale folkestyret. Som et lite land har Norge alltid vært opptatt av å fremme og delta i internasjonale organisasjoner.

Et område som særlig viser nødvendigheten av internasjonalt samarbeid er miljø. Det handler også om å sikre vilkårene for matproduksjon i fremtiden. Forurensningen stopper ikke ved landegrensene – heller ikke ved EUs grenser. Vi trenger globalt samarbeid for å løse de globale problemene, både klimakrisen og utarmingen av artsmangfoldet. De viktige internasjonale miljøavtalene er utviklet gjennom folkerettslig samarbeid, gjennom avtaler mellom villige land, og mange er forhandlet fram innenfor FN-systemet.

Nobels fredspris i år er det beste bevis på internasjonalt samarbeid og solidaritet vi kan tenke oss. Rettferdig fordeling av mat utdelt av verdens største humanitære organisasjon.

Stort bilde i toppen: Nei til EU-leder Kathrine Kleveland drikker et glass melk og gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ja til folkestyre og internasjonal solidaritet   

27. april 2025

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Det du bør vite om toll

03. april 2025

Hva betyr Trumps toll for norsk eksport? Norge har fått lavere toll enn EUs varer. EU har ikke varslet mottiltak som vil ramme Norge.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Jordbruket og EU 

14. jan. 2025

Utenfor EU har Norge en egen jordbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold. 

Regjeringen ønsker å overkjøre landbruket og miljøet

08. jan. 2025

Vi ønsker en avtale som kommer folk og klima til gode - ikke en som bare tjener snevre økonomiske interesser.

Takk for maten

06. jan. 2025

Aldri vil jeg bytte bort svineribba med biff fra Belgisk blå.

EU og Mercosur har underskrevet gigaavtale!

06. des. 2024

Naturen, småbøndene og klima taper med EU-Mercosur-avtalen.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Nei til EU vil ha fisken tilbake til kysten 

29. nov. 2024

Fordi vi ikke er medlem i EU har vi politisk frihet til å bringe fiskeriforvaltninga i tråd med lovverket og tidligere stortingsvedtak om at fisken skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.