Nei til EU-leder Kathrine Kleveland drikker et glass melk og gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen.

Internasjonalt samarbeid som metter

Nei til EU gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen. Verdens matvareprogram er en verdig, viktig og riktig mottager av årets fredspris.

Årlig markeres Verdens matvaredag 16. oktober, dagen skal skape oppmerksomhet rundt behovet for å skaffe tilstrekkelig og næringsrik mat til alle. Nobels fredspris løfter i år denne dagen til nye høyder!

Mat er mer enn å mette. Mat er både næringspolitikk med blant annet matproduksjon og distriktspolitikk, og ernæringspolitikk fra mors mage til vi er gamle. Mat er beredskapspolitikk når vi ikke bygger ned matjorda, men produserer mer mat og ikke mindre.

Mat er internasjonal politikk med blant annet utenriks- og handelspolitikk. Utenfor EU kan Norge ha hånda på rattet på vår egen landbruks- og fiskeripolitikk.

Mat er bistandspolitikk, og om mat er mer enn å mette, er matens viktigste funksjon nettopp at den metter. Her har Verdens matvareprogram en overordna rolle som respekteres. Denne innsatsen redder liv i katastrofesituasjoner og støtter en bærekraftig fremtid for mange mennesker.

Sult og konflikt hører dessverre ofte sammen, og Verdens matvareprogram skriver selv på sine nettsider at prisen er «en påminnelse om at matsikkerhet, fred og stabilitet går hånd i hånd. Uten fred kan vi ikke nå vårt globale mål om en verden uten sult; for så lenge det er sult, vil vi aldri oppnå en fredelig verden.»

Som et lite og selvstendig land har Norge spesielt gode forutsetninger for å spille en aktiv meglerrolle i internasjonale konflikter, som vi for eksempel har hatt i Midt-Østen. Denne rollen kunne Norge neppe hatt som EU-medlem.

Nei til EU sier JA til globalt og mellomstatlig samarbeid, som respekterer det nasjonale folkestyret. Som et lite land har Norge alltid vært opptatt av å fremme og delta i internasjonale organisasjoner.

Et område som særlig viser nødvendigheten av internasjonalt samarbeid er miljø. Det handler også om å sikre vilkårene for matproduksjon i fremtiden. Forurensningen stopper ikke ved landegrensene – heller ikke ved EUs grenser. Vi trenger globalt samarbeid for å løse de globale problemene, både klimakrisen og utarmingen av artsmangfoldet. De viktige internasjonale miljøavtalene er utviklet gjennom folkerettslig samarbeid, gjennom avtaler mellom villige land, og mange er forhandlet fram innenfor FN-systemet.

Nobels fredspris i år er det beste bevis på internasjonalt samarbeid og solidaritet vi kan tenke oss. Rettferdig fordeling av mat utdelt av verdens største humanitære organisasjon.

Stort bilde i toppen: Nei til EU-leder Kathrine Kleveland drikker et glass melk og gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.

Del 9 Noen alternativer: andre lands handelsavtaler med EU

12. feb. 2024

Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen.

Som fisken i garnet

05. feb. 2024

Markedsomsetningen av fiskekvoter kan lage backlash for handlingsrommet i EØS-avtalen.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

30. jan. 2024

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.