Islendingene sier nei til Acer

En meningsmåling viser at over 80 prosent av islendingene er mot EUs energibyrå Acer. Dersom Island sier nei til å bli en del av Acer, vil vetoet også gjelde norsk deltakelse i Acer.

To av Islands tre regjeringspartier, Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet, har landsmøtevedtak på at de ikke vil avgi suverenitet over energiressursene til EU, melder Klassekampen 23. april

En ny undersøkelse viser at regjeringspartiene har stor støtte i folket. På spørsmålet «Støtter du, eller er du imot, at innflytelse over energipolitikken blir tilført europeiske byråer?» svarer 80,4 prosent at de er imot (23 prosent) eller meget imot (57,4 prosent). 11 prosent er avholdende, mens bare 8,3 prosent sier de er for eller meget for.

Spørsmålet om Islands tilknytning til Acer vil enten behandles på Alltinget i overgangen mai–juni eller bli utsatt til over sommeren. Det er ventet at det tredje regjeringspartiet, De venstregrønne, vil avgjøre om Island åpner for veto eller ei. De venstregrønne har ennå ikke fattet noe vedtak, men stemningen internt skal være kritisk.

Regelverket i EØS-avtalen fungerer slik at nytt regelverk må ratifiseres av alle de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Et veto fra en er dermed et veto for alle.

– Det er et veldig sterkt signal om hva islendingene mener om Acer. Det er veldig stor motstand mot å vanne ut den nasjonale råderetten over energien, sier Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant for Senterpartiet til Klassekampen.

Nei til EU er glade for at islendingene er mot Acer.

– Disse tallene viser at islendingene har tatt stilling, og at de er imot. Det er veldig inspirerende for oss og viser at saken ikke er avgjort i EØS. Samtidig er det en demokratisk fallitterklæring når det blir Islands jobb å redde norsk selvråderett, sier Kathrine Klesveland, leder i Nei til EU til avisa.

Stort bilde: Faksimile fra Klassekampen 23. mai 2018. 

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.