Islands hovedstad Reykjavik. (Foto: WikimediaCommons.)

Islendingene sier nei til EU

Det er flere på Island som er mot enn for et EU-medlemskap, viser en ny meningsmåling. Samtidig er det også flertall for å holde en folkeavstemning.

Islands nye regjering vil holde en folkeavstemning senest i 2027 om å sende en EU-søknad. Regjeringen er imidlertid delt i spørsmålet om EU. Mens regjeringspartiene Sosialdemokratene og det liberale Gjenreisning er for EU-medlemskap, er koalisjonspartneren Folkets parti mot. I nasjonalforsamlingen Alltinget er det ut fra alle partienes standpunkt et flertall mot EU-medlemskap.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 opplevde ja-siden et oppsving på meningsmålingene med flertall for EU-medlemskap. Før det hadde det vært et sammenhengende nei-flertall i over ti år.

En ny undersøkelse fra meningsmålingsbyrået Maskína for mediet Vísir, som ble offentliggjort ​​3. januar, viser at det nå er et flertall mot EU-medlemskap. 42,7 prosent er mot, mens 37,5 prosent er for. 19,8 prosent svarer vet ikke.

– Mer diskusjon om EU-medlemskap gir mer motstand

Målingen markerer et nytt stemningsskifte i befolkningen. Hjörtur J. Guðmundsson, som er historiker og har master i internasjonale relasjoner, beskriver endringen som «ganske dramatisk». Han følger EU-debatten tett på Island, og utdyper:

– Senest 1. oktober i fjor var det en lignende meningsmåling produsert av Maskína for Europabevegelsen på Island, som hadde 45,3 prosent for EU-medlemskap og 35,7 prosent mot.

Media rapporterte den gangen at støtten til EU-medlemskap aldri hadde vært større. Guðmundsson forklarer nei-sidens fremgang med parlamentsvalget:

– Partiene som er for EU prøvde åpenbart å unngå å diskutere EU i valgkampen, mens partiene som er motstandere av medlemskap la vekt på saken. Det har vært en klar tendens på Island til at mer diskusjon om EU-medlemskap fører til mer motstand. Det er i tråd med det som skjer nå.

Flertallet ønsker folkeavstemning velkommen

I den nye meningsmålingen er det flertall for å holde en folkeavstemning om å starte medlemskapsforhandlinger med EU. 57,8 prosent er for dette og 24,9 prosent mot. 17,2 prosent svarer vet ikke.

Det er altså ganske mange av EU-motstandere som også ønsker en slik folkeavstemning. Guðmundsson mener det viser at de ser dette som et middel til å legge ja-sidens EU-drøm død:

– Det er åpenbart at en rekke personer som er mot EU-medlemskap ønsker folkeavstemningen bare for å kunne si nei. En del av de som er motstandere ser også ut til å ønske at prosessen skal gå videre for å bevise en gang for alle at å bli med i EU ikke vil være i Islands interesser.

Meningsmålingen viser nemlig at det er nesten dødt løp om Island skal starte en medlemskapsprosess eller ikke, som vil være spørsmålet i den varslede folkeavstemningen. 50,9 prosent sier de vil stemme for at prosessen skal starte og 49,1 vil stemme mot.

Guðmundsson mener historien tilsier at Sosialdemokratene og Gjenreisning neppe vinner frem med sitt ønske om EU-medlemskap:

– Sist en EU-søknad ble levert på vegne av Island – i 2009 - hadde vi også en delt regjering i saken, som var en av hovedårsakene til at den strandet på steiner. Omstendighetene nå er enda mindre gunstige for de som går inn for EU-medlemskap.

Stort bilde i toppen: Islands hovedstad Reykjavik. (Foto: WikimediaCommons.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

Er euro valgfritt?

04. nov. 2025

Nye medlemsland i EU er pålagt å innføre euro med felles pengepolitikk.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Vett 2 2025 Krone eller euro?

29. okt. 2025

Vett 2 2025 undersøker virkningen av euroen i medlemslandene, og viser hvorfor det passer dårlig for Norge å erstatte krone med euro. Her kan du også lese om hvordan vi best møter trusler om toll.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Oslo's new parliament - what will flashpoints with EU be?

02. okt. 2025

Norway’s relationship to the EU will in particular be controversial on matters related to tariffs, labour rights and the electricity market.

– EU-medlemskap kan ikke erstatte Nato

02. okt. 2025

– EU er blitt en viktigere sikkerhetspolitisk aktør, men det er ikke da sånn som mange liker å fremstille det et alternativ å erstatte NATO med EU, sier Øystein Tunsjø.