Islands hovedstad Reykjavik. (Foto: WikimediaCommons.)

Islendingene sier nei til EU

Det er flere på Island som er mot enn for et EU-medlemskap, viser en ny meningsmåling. Samtidig er det også flertall for å holde en folkeavstemning.

Islands nye regjering vil holde en folkeavstemning senest i 2027 om å sende en EU-søknad. Regjeringen er imidlertid delt i spørsmålet om EU. Mens regjeringspartiene Sosialdemokratene og det liberale Gjenreisning er for EU-medlemskap, er koalisjonspartneren Folkets parti mot. I nasjonalforsamlingen Alltinget er det ut fra alle partienes standpunkt et flertall mot EU-medlemskap.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 opplevde ja-siden et oppsving på meningsmålingene med flertall for EU-medlemskap. Før det hadde det vært et sammenhengende nei-flertall i over ti år.

En ny undersøkelse fra meningsmålingsbyrået Maskína for mediet Vísir, som ble offentliggjort ​​3. januar, viser at det nå er et flertall mot EU-medlemskap. 42,7 prosent er mot, mens 37,5 prosent er for. 19,8 prosent svarer vet ikke.

– Mer diskusjon om EU-medlemskap gir mer motstand

Målingen markerer et nytt stemningsskifte i befolkningen. Hjörtur J. Guðmundsson, som er historiker og har master i internasjonale relasjoner, beskriver endringen som «ganske dramatisk». Han følger EU-debatten tett på Island, og utdyper:

– Senest 1. oktober i fjor var det en lignende meningsmåling produsert av Maskína for Europabevegelsen på Island, som hadde 45,3 prosent for EU-medlemskap og 35,7 prosent mot.

Media rapporterte den gangen at støtten til EU-medlemskap aldri hadde vært større. Guðmundsson forklarer nei-sidens fremgang med parlamentsvalget:

– Partiene som er for EU prøvde åpenbart å unngå å diskutere EU i valgkampen, mens partiene som er motstandere av medlemskap la vekt på saken. Det har vært en klar tendens på Island til at mer diskusjon om EU-medlemskap fører til mer motstand. Det er i tråd med det som skjer nå.

Flertallet ønsker folkeavstemning velkommen

I den nye meningsmålingen er det flertall for å holde en folkeavstemning om å starte medlemskapsforhandlinger med EU. 57,8 prosent er for dette og 24,9 prosent mot. 17,2 prosent svarer vet ikke.

Det er altså ganske mange av EU-motstandere som også ønsker en slik folkeavstemning. Guðmundsson mener det viser at de ser dette som et middel til å legge ja-sidens EU-drøm død:

– Det er åpenbart at en rekke personer som er mot EU-medlemskap ønsker folkeavstemningen bare for å kunne si nei. En del av de som er motstandere ser også ut til å ønske at prosessen skal gå videre for å bevise en gang for alle at å bli med i EU ikke vil være i Islands interesser.

Meningsmålingen viser nemlig at det er nesten dødt løp om Island skal starte en medlemskapsprosess eller ikke, som vil være spørsmålet i den varslede folkeavstemningen. 50,9 prosent sier de vil stemme for at prosessen skal starte og 49,1 vil stemme mot.

Guðmundsson mener historien tilsier at Sosialdemokratene og Gjenreisning neppe vinner frem med sitt ønske om EU-medlemskap:

– Sist en EU-søknad ble levert på vegne av Island – i 2009 - hadde vi også en delt regjering i saken, som var en av hovedårsakene til at den strandet på steiner. Omstendighetene nå er enda mindre gunstige for de som går inn for EU-medlemskap.

Stort bilde i toppen: Islands hovedstad Reykjavik. (Foto: WikimediaCommons.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Norge står trygt utenfor EU

28. april 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.