Islands hovedstad Reykjavik. (Foto: WikimediaCommons.)

Islendingene sier nei til EU

Det er flere på Island som er mot enn for et EU-medlemskap, viser en ny meningsmåling. Samtidig er det også flertall for å holde en folkeavstemning.

Islands nye regjering vil holde en folkeavstemning senest i 2027 om å sende en EU-søknad. Regjeringen er imidlertid delt i spørsmålet om EU. Mens regjeringspartiene Sosialdemokratene og det liberale Gjenreisning er for EU-medlemskap, er koalisjonspartneren Folkets parti mot. I nasjonalforsamlingen Alltinget er det ut fra alle partienes standpunkt et flertall mot EU-medlemskap.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 opplevde ja-siden et oppsving på meningsmålingene med flertall for EU-medlemskap. Før det hadde det vært et sammenhengende nei-flertall i over ti år.

En ny undersøkelse fra meningsmålingsbyrået Maskína for mediet Vísir, som ble offentliggjort ​​3. januar, viser at det nå er et flertall mot EU-medlemskap. 42,7 prosent er mot, mens 37,5 prosent er for. 19,8 prosent svarer vet ikke.

– Mer diskusjon om EU-medlemskap gir mer motstand

Målingen markerer et nytt stemningsskifte i befolkningen. Hjörtur J. Guðmundsson, som er historiker og har master i internasjonale relasjoner, beskriver endringen som «ganske dramatisk». Han følger EU-debatten tett på Island, og utdyper:

– Senest 1. oktober i fjor var det en lignende meningsmåling produsert av Maskína for Europabevegelsen på Island, som hadde 45,3 prosent for EU-medlemskap og 35,7 prosent mot.

Media rapporterte den gangen at støtten til EU-medlemskap aldri hadde vært større. Guðmundsson forklarer nei-sidens fremgang med parlamentsvalget:

– Partiene som er for EU prøvde åpenbart å unngå å diskutere EU i valgkampen, mens partiene som er motstandere av medlemskap la vekt på saken. Det har vært en klar tendens på Island til at mer diskusjon om EU-medlemskap fører til mer motstand. Det er i tråd med det som skjer nå.

Flertallet ønsker folkeavstemning velkommen

I den nye meningsmålingen er det flertall for å holde en folkeavstemning om å starte medlemskapsforhandlinger med EU. 57,8 prosent er for dette og 24,9 prosent mot. 17,2 prosent svarer vet ikke.

Det er altså ganske mange av EU-motstandere som også ønsker en slik folkeavstemning. Guðmundsson mener det viser at de ser dette som et middel til å legge ja-sidens EU-drøm død:

– Det er åpenbart at en rekke personer som er mot EU-medlemskap ønsker folkeavstemningen bare for å kunne si nei. En del av de som er motstandere ser også ut til å ønske at prosessen skal gå videre for å bevise en gang for alle at å bli med i EU ikke vil være i Islands interesser.

Meningsmålingen viser nemlig at det er nesten dødt løp om Island skal starte en medlemskapsprosess eller ikke, som vil være spørsmålet i den varslede folkeavstemningen. 50,9 prosent sier de vil stemme for at prosessen skal starte og 49,1 vil stemme mot.

Guðmundsson mener historien tilsier at Sosialdemokratene og Gjenreisning neppe vinner frem med sitt ønske om EU-medlemskap:

– Sist en EU-søknad ble levert på vegne av Island – i 2009 - hadde vi også en delt regjering i saken, som var en av hovedårsakene til at den strandet på steiner. Omstendighetene nå er enda mindre gunstige for de som går inn for EU-medlemskap.

Stort bilde i toppen: Islands hovedstad Reykjavik. (Foto: WikimediaCommons.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Islandssuget

06. jan. 2025

Kan valget på Island få konsekvenser for Norges forhold til EU?

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Speil, speil på veggen der

09. des. 2024

Norske medier har klart et mesterstykke – å nedfortelle og undergrave folkets nei.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.