Kamp om brexit og EØS

Vil EU true oss med piggtrådgjerder på svenskegrensa hvis vi går ut av EØS?

Det britiske beslutningskaoset om brexit setter sine spor også her i landet. Bjørgulv Braanen avslutter en lederartikkel i Klassekampen med overskriften «Nye festningsverk» med utfordringen: «Hvis flertallet i Norge sier opp EØS-avtalen, vil EU gjøre alt som står i unionens makt for å hindre det, inkludert å true med piggtrådgjerder på svenskegrensa. For norske EØS-kritikere krever det nye svar.»

Her virker det som om fantasien har løpt litt løpsk. Utfordringen fra Braanen forutsetter at EU-lederne vil reagere like desperat på en norsk utmelding av EØS som på en britisk utmelding av EU.

En fersk analyse fra den EU-positive tenketanken «Centre for European Reform» tyder på at EU-lederne kan oppfatte en britisk utmelding av EU som mer dramatisk enn en norsk utmelding av EØS.

Folketallet i EU faller med 66 millioner hvis britene melder seg ut. Det er hver åttende EU-borger. Samtidig forsvinner EUs sterkeste militærmakt ut av EU. Evnen til å bekjempe grensekryssende kriminalitet og terrorisme kan svekkes. Storbritannia har vært en pådriver i klimapolitikken.  Land som er mer opptatt av å forsvare eget næringsliv og bruken av fossil energi vil stå sterkere i dragkampene om hvor offensiv EUs klimapolitikk skal være.

Det som EU-ledelsen har frykta mest ved et britisk brexit, er at det kunne friste politiske miljøer i andre EU-land å reise krav om utmelding av EU. Derfor har det vært viktig å hindre at britene kommer smertefritt ut av EU.  Forhandlerne til EU har sett med stor ro – og antakelig med godt skjult fryd – når alle de ulike fraksjonene i britisk politikk har gått i strupen på hverandre i utmeldingsdebatten.

Sett fra Brussel rammer debatten om britisk utmelding likevel på plagsomt vis den grunnleggende tilliten til EU-prosjektet rundt om i EU.

Det har vært hogd i stein og i massevis av høytidelige proklamasjoner at EU skal vare for alltid. Hvordan skal det ellers være mulig å utvikle «en stadig tettere union» slik det har stått i starten av hver ny EU-traktat – fra Roma-traktaten til Lisboa-traktaten?

Samtidig har EU-ledere i Brussel og rundt i de 27 hovedstedene det siste tiåret slitt med de stadig mer uløste utfordringene som plager EU-prosjektet:

  • ei flyktningkrise som blottstilte den manglende solidariteten mellom regjeringenes,
  • ei langvarig økonomisk krise som rammer mennesker og land så ulikt,
  • ei klimakrise som krever stadig mer utopiske samfunnsendringer hvis det skal bli mulig å nå 1,5-gradersmålet,
  • et arbeidsliv der belastningen på de mest sårbare skjerpes enten de er i jobb eller står i fare for å miste jobben.

Alle disse utfordringene summerer seg til en samfunnsutvikling der avstanden opp til de styrende stadig øker – og der den politiske mistilliten kommer stadig klarere til uttrykk.

Ender det politiske kaoset i Storbritannia med utmelding av EU, rammer det alle storslagne ord dom i seks tiår om hvilken triumf det er å bygge det nye Europa. Hva som kan skje med EØS hvis Norge melder seg ut, er det derimot ikke mange i EU-systemet som bekymrer seg for.

Det er to hovedgrunner til det britiske beslutningskaoset. Den ene er at begge de to store partiene, det konservative og Labour er splitta på kryss og tvers i kampen om utmelding. Arbeidervelgerne nord i England stemte i overveldende grad for utmelding, mens unge velgere i London-området og andre storbyer stemte for å fortsette medlemskapet. Samtidig er de velgergruppene som vil ut av EU i de to partiene, de som står lengst fra hverandre både sosialt og politisk.

Den andre grunnen handler om de to grensene til Nord-Irland, den ene i Irskehavet mot resten av Storbritannia og den andre mot staten Irland. Nord-Irland vil ikke ha noen av grensene. I dag er det fri flyt av varer, tjenester, kapital og mennesker ved begge grensene. En britisk utmelding av EU gjør grensa mot resten av Irland til ei yttergrense for EU – ei grense mellom EU-landet Irland og det utmeldte landet Storbritannia.

Dette har hele tida vært et uløselig problem, men den britiske regjeringen har oppført seg som om det skulle være løsbart – mens forhandlerne fra EU har lent seg tilbake fordi det ikke fantes noen annen løsning enn at britene ga opp alle former for brexit.

De siste åra har det gang på gang vist seg at EØS-avtalen skyver til side norske tariffavtaler og viktige norske lover for arbeidslivet.

LO-kongressen vedtok derfor både i 2013 og i 2017 – enstemmig – at «norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler».

Kongressvedtaka kom som svar på en utvikling der tre tiltakspakker fra den rødgrønne regjeringa ikke var nok til å hindre at alvorlige former for sosial dumping fortsatt sprer seg og at kriminaliteten i arbeidslivet bare øker.

I denne situasjonen svarer EØS-tilhengere med argumentet: – Vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre på EU-markedet.

Men både Norge og samtlige EU-land er medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO). En utmelding av EØS er derfor ikke et skritt ut i det uvisse. WTO-reglene vil regulere handelen mellom Norge og EU fra første øyeblikk etter en utmelding.

Hvis vi ser bort fra olje og gass, selger EU mye mer til Norge enn vi selger til EU. Det gjelder både for varer og tjenester. Norge er faktisk EUs femte største handelspartner. Bare USA, Kina, Russland og Sveits handler mer med EU enn vi gjør. Norge er derfor både en viktig leverandør og et kjøpesterkt marked for EU.

Størstedelen av eksporten vår til EU består dessuten av råvarer og halvfabrikata som er innsatsvarer i EUs næringsliv. For EU er det ikke noen grunn til å stenge norsk olje, gass eller andre innsatsvarer ute.

EU har etter hvert inngått 35 handels- og samarbeidsavtaler, 9 med land i Europa og 26 med land i andre verdensdeler. Siden EU vil ha trygge leveranser av olje og gass, får nok Norge også en slik handels- og samarbeidsavtale hvis vi melder oss ut av EØS.

Kommentaren har også stått i Klassekampen lørdag 23. mars. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Spis is for norsk landbruk

06. aug. 2019

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.

Enda mer makt til ACER?

05. aug. 2019

Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak