I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.
Etter at hun overtok ledervervet i 2014, ble Kathrine Kleveland spurt hva hun ville gjøre om hun fikk være statsminister for en dag. – Jeg ville innført et gratis, organisert skolemåltid til alle grunnskolebarn før lunsj. Etter lunsj ville jeg sagt opp EØS-avtalen. Det ville vært en fin dag, var svaret.
Hun har ikke fått sagt opp EØS-avtalen. Men Kleveland bokfører at hun har overlevd fire EU/EØS-statsråder som Solberg-regjeringa innførte, for siden å avskaffe.
Utrettelig i kamp
I år er organisasjonen Nei til EU 30 år. Nei til EU har vært og er avgjørende for å holde EU-debatten levende i Norge. – Vi er utrettelig i kamp mot nye direktiver, alle slags lovpakker og ikke minst de nye byråene, sier Kleveland, som fornøyd konstaterer at EU-motstanden i det norske folk har holdt seg sterk og stabil de siste femten åra.
Hun legger spesiell vekt på at organisasjonen har vært med på å stoppe EUs fjerde jernbanepakke, i alle fall midlertidig, og kaller det organisasjonens største politiske seier siden den rødgrønne regjeringen sa nei til Postdirektivet.
I Klevelands ledertid har Brexit, jernbanepakka, kampen mot EUs finanstilsyn og ikke minst motstanden mot EUs energiunion, stått sentralt. Mobilisering fra Nei til EU og fagbevegelsen var på nippet til å stanse innføring av EUs tredje energimarkedspakke (ACER) i 2018.
Løfter kampen mot EU og EØS
I sin talen understreker den avtroppende lederen Nei til EUs aktive engasjement for internasjonalt samarbeid og miljø. Verken forurensning eller behovet for internasjonalt samarbeid stopper ved EUs yttergrense.
Hun har vært høyt og lavt i mediene, på møter og besøk land og strand rundt i et utrettelig arbeid for den brede EU- og EØS-motstanden. Når både jernbanepakka og ACER-spørsmålet snart kommer opp for Høyesterett, løftes EU- og EØS-debatten bokstavelig talt til et nytt nivå.
– Når jeg nå går av skal Nei til EU forsvare Grunnloven i Høyesterett. I Nei til EU er vi ikke bare opptatt av Grunnloven i jubileumsår, men hegner om det norske folkestyret og tar kampen for Grunnloven og Grunnlovens spilleregler hver dag. Det skal vi fortsette med!
Alliansebygging og bredde
Selv om Nei til EU har landsmøtevedtak og sterkt fokus mot EØS-avtalen, minner Kleveland om at organisasjonen heter Nei til EU og at hovedmålet er å holde Norge utenfor Unionen.
«Som beredskapsorganisasjon i EU-spørsmålet er det både viktig og riktig at vi fortsatt har EØS-tilhengere med i kampen», sier hun. «Jeg forsvarer stadig EØS-tilhengernes plass i Nei til EUs styrer og utvalg. Det skjerper debatten og gir bredde i laget.»
Kleveland mener dette er desto viktigere når vi nå ser hvordan regjeringen undergraver EØS-avtalens topilarsystem og dens forutsetning om at Norge ikke skal underlegges EU direkte, og når stadig flere ymter frampå om at vi kan stå foran en tredje EU-kamp i Norge.
Hvem som etterfølger Kathrine Kleveland som leder, blir avgjort lørdag. Valgkomiteen har levert en delt innstilling på hvem som bør bli organisasjonens frontfigur i neste landsmøteperiode.
- Hele landsmøtetalen kan lastes ned her (kontrolleres mot framføring).
Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland på Nei til EUs landsmøte 6. november 2020. (Nei til EU)
