Kathrine Kleveland på Nei til EUs landsmøte 6. november 2020.

Kleveland takker av etter seks år som leder

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

Etter at hun overtok ledervervet i 2014, ble Kathrine Kleveland spurt hva hun ville gjøre om hun fikk være statsminister for en dag. – Jeg ville innført et gratis, organisert skolemåltid til alle grunnskolebarn før lunsj. Etter lunsj ville jeg sagt opp EØS-avtalen. Det ville vært en fin dag, var svaret.

Hun har ikke fått sagt opp EØS-avtalen. Men Kleveland bokfører at hun har overlevd fire EU/EØS-statsråder som Solberg-regjeringa innførte, for siden å avskaffe.

Utrettelig i kamp

I år er organisasjonen Nei til EU 30 år. Nei til EU har vært og er avgjørende for å holde EU-debatten levende i Norge. – Vi er utrettelig i kamp mot nye direktiver, alle slags lovpakker og ikke minst de nye byråene, sier Kleveland, som fornøyd konstaterer at EU-motstanden i det norske folk har holdt seg sterk og stabil de siste femten åra.

Hun legger spesiell vekt på at organisasjonen har vært med på å stoppe EUs fjerde jernbanepakke, i alle fall midlertidig, og kaller det organisasjonens største politiske seier siden den rødgrønne regjeringen sa nei til Postdirektivet.

I Klevelands ledertid har Brexit, jernbanepakka, kampen mot EUs finanstilsyn og ikke minst motstanden mot EUs energiunion, stått sentralt. Mobilisering fra Nei til EU og fagbevegelsen var på nippet til å stanse innføring av EUs tredje energimarkedspakke (ACER) i 2018.

Løfter kampen mot EU og EØS

I sin talen understreker den avtroppende lederen Nei til EUs aktive engasjement for internasjonalt samarbeid og miljø. Verken forurensning eller behovet for internasjonalt samarbeid stopper ved EUs yttergrense.

Hun har vært høyt og lavt i mediene, på møter og besøk land og strand rundt i et utrettelig arbeid for den brede EU- og EØS-motstanden. Når både jernbanepakka og ACER-spørsmålet snart kommer opp for Høyesterett, løftes EU- og EØS-debatten bokstavelig talt til et nytt nivå.

– Når jeg nå går av skal Nei til EU forsvare Grunnloven i Høyesterett. I Nei til EU er vi ikke bare opptatt av Grunnloven i jubileumsår, men hegner om det norske folkestyret og tar kampen for Grunnloven og Grunnlovens spilleregler hver dag. Det skal vi fortsette med!  

Alliansebygging og bredde

Selv om Nei til EU har landsmøtevedtak og sterkt fokus mot EØS-avtalen, minner Kleveland om at organisasjonen heter Nei til EU og at hovedmålet er å holde Norge utenfor Unionen.  

«Som beredskapsorganisasjon i EU-spørsmålet er det både viktig og riktig at vi fortsatt har EØS-tilhengere med i kampen», sier hun. «Jeg forsvarer stadig EØS-tilhengernes plass i Nei til EUs styrer og utvalg. Det skjerper debatten og gir bredde i laget.»  

Kleveland mener dette er desto viktigere når vi nå ser hvordan regjeringen undergraver EØS-avtalens topilarsystem og dens forutsetning om at Norge ikke skal underlegges EU direkte, og når stadig flere ymter frampå om at vi kan stå foran en tredje EU-kamp i Norge.

Hvem som etterfølger Kathrine Kleveland som leder, blir avgjort lørdag. Valgkomiteen har levert en delt innstilling på hvem som bør bli organisasjonens frontfigur i neste landsmøteperiode.

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland på Nei til EUs landsmøte 6. november 2020. (Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Årsmøte i Nord-Trøndelag Nei til EU

18. april 2024

Det ble få endringer i sammensettinga av styret i NT Nei til EU på årsmøtet den 19. mars. Ny i styret ble Anita Dahl, mens det ble gjenvalg av de styremedlemmene og varamedlemmene som var på valg. Jon Olav Forbord ble gjenvalgt som leder.

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

Sikkerhetspolitikk på 15 minutter

08. april 2024

På 15 minutter vil Heming Olaussen, medlem av Nei til EUs folkestyreutvalg, forklare hvorfor Norges sikkerhet best ivaretas utenfor EU, og uten tettere tilknytning til EUs militærunion.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.