Dette er en stor og viktig delseier i kampen mot EUs fjerde jernbanepakke, en kamp som har pågått i nærmere tre år. Motstanden har ført til at Stortingets behandling av pakka er utsatt flere ganger. 

Etter at KrF og samferdselsminister Knut Arild Hareide la vekk sin tidligere motstand mot å overføre mer makt til EU og EU-byråer, var det Fremskrittspartiet som til slutt ble tungen på vektskåla. Partiet befant seg i ei vanskelig klemme, ettersom det var deres egen samferdselsminister som la fram det første høringsnotatet med mål om å innføre jernbanepakka. Samtidig har Frp blitt et tydeligere nei-parti, og en meningsmåling viste en overveldende motstand mot innføring av jernbanepakka blant Fremskrittspartiets egne velgere. 

Redningsplanken for Frp ble forslaget fra SV om å be Høyesterett avgi en juridisk betenkning om lovligheten i forslaget, noe Stortinget har anledning til etter Grunnloven § 83. Det er unikt at dette skjer, siden paragrafen ikke har vært brukt siden 1945. SV og partiets transportpolitiske talsmann Arne Nævra fortjener en ekstra fjær i hatten for dette initiativet.  

Nå kan dermed Høyesterett få to brennbare EØS-saker til vurdering: Jernbanepakka og Nei til EUs søksmål i ACER-saken. Hvorvidt den siste kommer opp til realitetsbehandling, blir avgjort straks over nyttår. 

Selv om både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet stiller seg bak forslaget fra SV, er det grunn til å tro at det er indre uro i begge partier. Uansett hva Høyesterett kommer fram til, vil diskusjonen om EØS-avtalen blusse opp og hele avtalen kan «komme i spill», som det heter. Noen kommentatorer mener allerede at vi kan stå foran den tredje EU-kampen. 

Det gir spennende perspektiver og viser samtidig behovet for et sterkt Nei til EU i tida framover. Vi er ubeskjedne nok til å hevde at Nei til EUs langvarige informasjonsarbeid og aktivitet mot EUs fjerde jernbanepakke har medvirka til denne foreløpige seieren. I frontlinja har Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund stått, som ved den politiske streiken de gjennomførte høsten 2019. Et tett samarbeid med fagbevegelsen, jurister, opposisjonspartiene på Stortinget, kombinert med møter, debatt og aktivisme, har gitt resultater. 

Fordi vi har vært mange og stått sammen. Og fordi vi uansett motgang underveis, aldri gir opp!