Bom for jernbanepakka. Illustrasjonsfoto fra Unsplash.com

Jernbanepakka til Høyesterett

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Dette er en stor og viktig delseier i kampen mot EUs fjerde jernbanepakke, en kamp som har pågått i nærmere tre år. Motstanden har ført til at Stortingets behandling av pakka er utsatt flere ganger. 

Etter at KrF og samferdselsminister Knut Arild Hareide la vekk sin tidligere motstand mot å overføre mer makt til EU og EU-byråer, var det Fremskrittspartiet som til slutt ble tungen på vektskåla. Partiet befant seg i ei vanskelig klemme, ettersom det var deres egen samferdselsminister som la fram det første høringsnotatet med mål om å innføre jernbanepakka. Samtidig har Frp blitt et tydeligere nei-parti, og en meningsmåling viste en overveldende motstand mot innføring av jernbanepakka blant Fremskrittspartiets egne velgere. 

Redningsplanken for Frp ble forslaget fra SV om å be Høyesterett avgi en juridisk betenkning om lovligheten i forslaget, noe Stortinget har anledning til etter Grunnloven § 83. Det er unikt at dette skjer, siden paragrafen ikke har vært brukt siden 1945. SV og partiets transportpolitiske talsmann Arne Nævra fortjener en ekstra fjær i hatten for dette initiativet.  

Nå kan Høyesterett få to brennbare EØS-saker til vurdering

Nå kan dermed Høyesterett få to brennbare EØS-saker til vurdering: Jernbanepakka og Nei til EUs søksmål i ACER-saken. Hvorvidt den siste kommer opp til realitetsbehandling, blir avgjort straks over nyttår. 

Selv om både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet stiller seg bak forslaget fra SV, er det grunn til å tro at det er indre uro i begge partier. Uansett hva Høyesterett kommer fram til, vil diskusjonen om EØS-avtalen blusse opp og hele avtalen kan «komme i spill», som det heter. Noen kommentatorer mener allerede at vi kan stå foran den tredje EU-kampen

Det gir spennende perspektiver og viser samtidig behovet for et sterkt Nei til EU i tida framover. Vi er ubeskjedne nok til å hevde at Nei til EUs langvarige informasjonsarbeid og aktivitet mot EUs fjerde jernbanepakke har medvirka til denne foreløpige seieren. I frontlinja har Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund stått, som ved den politiske streiken de gjennomførte høsten 2019. Et tett samarbeid med fagbevegelsen, jurister, opposisjonspartiene på Stortinget, kombinert med møter, debatt og aktivisme, har gitt resultater. 

Fordi vi har vært mange og stått sammen. Og fordi vi uansett motgang underveis, aldri gir opp! 

Stort bilde i toppen: Bom for jernbanepakka. Illustrasjonsfoto fra Unsplash.com

reLATERT

Se alle arrangementer

Mer myndighet til ACER

26. nov. 2020

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene, også om landet selv ikke gir samtykke.

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

Trussel mot norsk industri

16. nov. 2020

Energipakke 4 truer industrien og overlater kontroll med arvesølvet til EU.

Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

11. nov. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

EØS må sies opp – Alternativer finnes 

11. nov. 2020

Etter over 25 år med EØS-avtalen må vi konkludere med at det beste alternativet til denne såkalte handelsavtalen er å si den opp og ta lovgivningsmyndigheten tilbake. 

Stillferdig advarsel fra ESA-presidenten

11. nov. 2020

ESA-presidenten advarer mellom linjene mot å la EU-byråene svekke to-pilarsystemet som EØS-avtalen hviler på.

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

ESA punkterer drosjenæringa

29. okt. 2020

Den nye Yrkestransportloven trer i kraft 1. november 2020, etter noen måneders koronautsettelse. Loven punkterer drosjenæringa slik vi kjenner den.

Den upraktiske EØS-avtalen

29. okt. 2020

Det er grunn til å håpe at Høyesterett ikke vil la «praktiske» hensyn veie tyngre enn Grunnlovens ord og EØS-avtalens forutsetninger, skriver Jan R. Steinholt i en replikk til Knut Arild Hareide i Aftenposten.

Ungarsk turbulens i luftfarten

27. okt. 2020

Er det noe Norge og flybransjen ikke trenger midt i en pandemi, er det en ny konkurrent med fagforeningsknusing som merkevare. Men i EØS er det uhindret konkurranse som rår.

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.