Det må mye maling til før EU blir grønt.

Klimakortet kan gi svarteper

EU-tilhengerne øyner et lysegrønt håp om omkamp. Men de undervurderer folket og miljøbevegelsen når de trekker klimakortet.

Kommunevalget demonstrerte at klima, miljø og fornybar energi opptar velgerne sterkt og at grønne partier rokker ved etablerte konstellasjoner.

Det samme gjelder for de fleste land i Europa. EU har derfor sett sitt snitt til å framstille fullføring av unionsprosjektet som selveste klimaresepten. Brussel døper sine nye pakker på transport- og energiområdet med tidsriktige navn av typen «Ren energi», slik at Unionen skal framstå som inkarnasjonen av det grønne skiftet.

Kameleonen er ikke så grønn som den gir inntrykk av. Mer utvinning av «fossil» energi som skal tjene som balansekraft når den fornybare energien svikter, full liberalisering på transportsektoren og handelsavtaler som bidrar til alt annet enn bærekraft, gir en uskjønn fargeblanding.

Trekker klimakortet

Norske EU-strateger som Espen Barth Eide (Ap) og VG-redaktør Hanne Skartveit nærer likevel et lysegrønt håp om at Miljøpartiet de Grønne vil la seg bruke til å miljømerke EU og bli en pålitelig trekkhund for EØS.

«Ap vil ha MDG som trekkhund for EØS»

Hanne Skartveit brukte sin kommentarplass i et forsøk på forføring; – Tør MDG å si ja til EU? lokket hun.

Skartveit fikk øyeblikkelig napp hos noen lokale MDG-representanter i Kristiansand og Bergen. «Tiden for en ny EU-debatt er kommet og vi håper partiet vårt vil gå i front, slik vi alltid har gjort, for en radikal miljøpolitikk som funker. Nå må De Grønne si ja til EU», skriver to av dem i VG 19. september.   

EU umuliggjør grønne programkrav 

Den nasjonale ledelsen i MDG bør minne de lokale representantene om partiets eget arbeidsprogram hvor det står: «Brexit (viser) at den folkelige tilliten til EU i 2016 er på et historisk lavmål, et resultat av blant annet større økonomiske forskjeller, frykt for konsekvensene av økt innvandring og demokratisk underskudd.»

For hele miljøbevegelsen står jernbanen sentralt som det grønne transportalternativet. Også Miljøpartiet De Grønne vil derfor klokelig:

«Stanse konkurranseutsetting og fragmentering av togdrift på norske skinner og eta­blere ett jernbaneselskap som skal ha ansvar for både tog og skinner.» Arbeidsprogrammet til MDG (2017-2021), side 46.

Et utmerket grønt programkrav, som dessverre er totalt uforenlig med EUs fjerde jernbanepakke. Direktivene i denne pakka vil forby MDG å gjennomføre sin jernbanepolitikk, selv om partiet skulle få stortingsflertallet med seg. Den grønne visjonen skissert i programmet vil være i strid med EØS-avtalen og norsk lov.

Det er derfor rimelig at MDG vil «(B)ruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot direktiver som strider mot viktige kli­ma- og miljøhensyn, eller som griper inn i saker som åpenbart må bestemmes av nasjonalstaten». (Europapolitikk, arbeidsprogrammet side 85.)

MDG ønsker også å arbeide for global nedrustning og et «internasjonalt regelverk som rammer autonome, robotstyrte våpen». Partiet er sikkert kjent med at nedrustning etter Lisboatraktaten (art. 42) per definisjon er forbudt. Og at Norge gjennom forprosjektet til EUs forsvarsfond deltar aktivt i å utvikle nettopp slike autonome våpensystemer, enda vi ikke en gang er medlem av unionen.

Disse og andre programposter er uforenlige med et MDG-ja til EU-medlemskap.

Undervurderer miljøbevegelsen

Motstanden mot norsk EU-medlemskap har vært urokkelig i mer enn et tiår. To av tre nordmenn sier nei takk. For første gang på 25 år ser EU-tilhengerne en mulighet for å snu folkeopinionen ved å late som om den europeiske storkapitalens unionsprosjekt er pådriver for den grønne bølgen. Om de nok en gang mislykkes, satser de på at EØS blir stående som «det naturlige kompromiss», slik at lufta går ut av EØS-motstanden.

Planen er saktens god nok. Haken ved den er at EU-tilhengerne som vanlig undervurderer folket, fagbevegelsen og miljøbevegelsen. Hvis EU-lobbyen skal få med seg MDG, må Miljøpartiet de Grønne først forkaste sitt eget program og grønne prinsipper. 

Vi velger å tro at MDG et mer opptatt av klima og miljø enn av å tekkes EU.

Stort bilde i toppen: Det må mye maling til før EU blir grønt. (Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Tallenes tale?

06. feb. 2020

Norge er annerledes nå enn det var 25 år siden, skriver generalsekretæren i sin faste spalte i Standpunkt.

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.

Perspektiver på EU

20. jan. 2020

Nei til EUs Jubileumsseminaret 29. november 2019 samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Fortsatt på vakt

07. jan. 2020

Under 25-årsjubileet for nei-seieren i 1994, dukket naturlig nok spørsmålet opp: Vil Ja-sida prøve seg igjen?

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Fantastisk fest for folkets nei!

30. nov. 2019

Fredag 29. november var en hele neisiden samlet for å feire at det er 25 år siden det norske folket sa nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994. Over 300 EU-motstandere fikk fine gode historier, kultur, politikk og samhold.

25 år siden i dag: – Historisk EU-avstemning 28. november 1994

28. nov. 2019

I dag er det 25 år siden det norske folk stemte nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994.

NORGE SA NEI TIL EU-MEDLEMSKAP!

26. nov. 2019

Torsdag 28. november er det 25 år siden 52,4 % av folket sa nei til medlemskap i den Europeiske Unionen, EU. I Nordland var tallet 71,4 % nei, i Troms 71,5 %, mens det i Finnmark var høyest med 74,5%.

Nei-allianse med toleranse

26. nov. 2019

28. november 1994 sa det norske folk nei til EU for andre gang. 25 år senere trengs det fortsatt et sterkt Nei til EU.

«Vi sto han av» i Tromsø

19. nov. 2019

Lørdag 16. november markerte Troms Nei til EU 25-årsjubileet for seieren i folkeavstemninga i 1994 og den store demonstrasjonen «Vi står han av» som samlet 5000 i tog i Tromsø 14. november 1994.